Les vins du Tour de France 2015 2. etappe Utrecht — Zélande

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Jeg fikk ingen poeng i Tour manager ved at Rhoan Dennis vant åpningsetappen, for å si det slik. Den norske innsatsen var heller skuffende, men den får vi legge bak oss.

2. etappe er en 166 km lang, helt flat etappe som går fra Utrecht til Zélande. Nederland er flatt (skjønt hele Nederland er ikke så flatt som mange i Norge synes å tro). Men etappen  går i flatt terreng ut mot havet, og der kan det være vind. Vi har ofte sett at vind kan føre til splittelser i feltet på flate etapper, så vinden kan komme til å være avgjørende på denne etappen. Men det er ikke meldt mye vind, derimot er det meldt regn. Det er ikke åpenbart at dette kommer til å ende i en massespurt, selv om etappens profil tilsier at feltet vil være samlet. Blir det vind, vil det være viktig å posisjonere seg i feltet, slik at man ikke blir liggende bak en splitt når det går mot finalen.

TdF_2015_02Det blir fortsatt øl, men i dag holder vi oss unna industriølet. Det har lenge vært hevdet at vin i moderate mengder kan være sunt, selv om det i Norge er særdeles politisk ukorrekt å si noe slikt. I Norge settes det gjerne likhetstegn mellom alkohol og fyll, og det har vanskelig for å synke inn at alkohol kan nytes med moderasjon. Når har man visst kommet til at det kan være bra med litt øl også. Jeg leste for noen år siden i et fransk sykkelmagasin at øl er en utmerket restitusjonsdrikk. De anbefalte omtrent dette etter en treningstur: Drikk vann, ta en dusj og ta en øl. Men nå har man også funnet ut at øl kan redusere risikoen for alzheimer og parkinson. Da bør man drikke godt og trendy øl, for det er visst særlig humle som skal ha slik virkning. Mottoet er åpenbart: “La humla suse”!

Trappistøl er et velkjent begrep for ølentusiaster. Det er øl brygget i et Trappistkloster. Trappistordenen sprang ut av Cistercienserordenen, etter at noen mente at denne var blitt for liberal. Ordenen ble stiftet av abbeden ved de franske La Trappe-klosteret i 1664. Vi kan legge til at Cistercienserordenen ble etablert i 1098 av munker som mente at Benedictinerordenen var blitt for liberal, og som ville være mer tro mot reglene fra den hellige St. Benedict. Det synes som det alltid er noen som vil være mer rettroende enn de rettroende.  Men vi skal holde oss til øl, ikke til teologi.

Trappistøl skal være brygget i et Trappistkloster, enten av munkene selv eller under deres overoppsyn. Bryggerivirksomheten skal være sekundær i forhold til klosterlivet. Det heter seg at de skal være “non profit”, og at inntektene skal gå til drift av klosteret og til veldedige formål. For meg høres det ut som en regel om hvordan et eventuelt overskudd skal benyttes, og ikke en regel om at man ikke skal drive med sikte på overskudd. Man skal også arbeide for måtehold og motarbeide alkoholmisbruk, slik sett kan det nesten høres ut som Vinmonopolet. (Og i Norge skal som kjent overskudd fra alkoholomsetning enten gå til staten eller til Avinor for å finansiere flyplasser, samt til det selskapet som har vunnet anbudet om å selge på norske flyplasser.)

Det er en lang tradisjon for ølbrygging i klostere, og Trappistklostere har brygget øl i flere hundre år. På 1900-tallet begynte mange bryggerier, som ikke hadde noen forbindelse med Trappistordenen, å selge sitt øl som Trappistøl. Trappistordenen gjorde flere forsøk på å stoppe dette, og om jeg har oppfattet det rett, vant de fram med et søksmål mot et bryggeri i Gent i 1962.

TrappistlogoI 1997 kom åtte trappistklostere sammen og dannet Den internasjonale trappistforeningen. Det var seks belgiske, et nederlandsk og et tysk kloster. Det tyske, Mariawald, har ikke brygget øl siden 1953, så det bryr ikke vi oss om. De laget en logo, som kan brukes på Trappistprodukter, produsert i henhold til de fastsatte regler. Slik fremstår det på en måte mer som en merkeordning enn et egentlig varemerke eller opprinnelsesmerke. Det omfatter ikke bare øl, men også ost og vin. (Jeg har smakt ost fra trappistklostere, men har aldri kommet over noe vin fra noen av dem. Kanskje produserer de bare altervin til internt bruk?) Dette kunne egentlig være utgangspunkt for noen hyggelige varemerkestudier, men det får eventuelt bli til en annen gang.

Trappistøl er ikke en type øl. Så hva slags øl man brygger, varierer fra bryggeri til bryggeri. Det finnes i dag ti trappistbryggerier. Av disse er seks i Belgia, to i Nederland, et i Østerike og et i USA. De fleste forbinder det nok med belgisk øl, og det er i Belgia vi finner de mest kjente trappistbryggeriene.

Vi må et stykke utenfor dagens sykkeltrasé om vi skal finne de to nederlandske trappistbryggeriene. Det nyeste og minste, Zundert, i Abdij Maria Toevlucht, startet sin produksjon i desember 2013 (eller kanskje var det da de fikk Trappist-status.)

Det nederlandske Trappistbryggeriet La Trappe, som egentlig heter Abbey O.L.V. Koningshoeven, men har kalt opp bryggeriet etter det opprinnelige Trappistklosteret La Trappe i Frankrike.  Og jeg minner om at da jeg spurte #Kultour-programleder John Kaare Hoversholm om de fant noe interessant øl da de filmet i Utrecht, sa han at mange drakk La Trappe. Abbey O.L.V. Koningshoeven ligger ved Tilburg, sydøst for dagens startby, Utrecht. Så man må velge en litt annen kurs en dagens eatppe om man vil ha med seg dette bryggeriet.

WIMG_5202_DxO

National Geographic har i et spesialnummer en presentasjon av “100 Journeys of a Lifetime”, altså en variant av temaet 100 steder man bør besøke før man dør. En av reisene er til Trappistbryggerier i Belgia. Jeg ser ikke helt poenget, når de samtidig skriver at ingen av dem tar i mot besøkende. Det man kan gjøre i følge National Geographics anbefaling, er å se et kloster fra utsiden og besøke en café i nærheten hvor man kan smake på ølet, og man finner sikkert butikker hvor man kan kjøpe det. Flere av disse klostrene tar i mot besøkende som vil delta i klosterets bønner. Men ikke ølhunder som først og fremst er interessert i bryggeriet.

At Trappistøl bør på listen over drikke man bør ha smakt før man dør, det kan jeg være enig i. Men vi trenger ikke reise til caféer på avsidesliggende steder i Belgia for å gjøre det. Man får kjøpt øl fra fem av de seks belgiske Trappistbryggeriene på Vinmonopolet (det siste, Westvleteren, får man normalt ikke kjøpt andre steder enn på bryggeriet, og da etter en ganske komplisert prosedyre).Jeg tar med denne videoen fra #Kultour 2013, da John Kaare Hoversholm kjøpte Westvleteren øl:

Øl er in, og mange gode puber i Norge kan by på Trappistøl. Jeg har også sett Westvleteren på ølmenyen i noen av de bedre ølpubene i Norge. Men om jeg husker rett, var det til en pris på nær 300 kr for en halvflaske. Det er et godt øl, men godt er det ikke at det forsvarer den prisen.

Nå er ikke det som National Geographic skriver helt riktig. Så vidt jeg vet kan man besøket det minste av de belgiske Trappistbryggeriene: Achel. Men så til begrunnelsen for å ta hele denne omveien om Belgia: Det nederlandske Trappistbryggeriet La Trappe , tar også i mot besøkende. Ikke bare tar de i mot besøkende, de har også lagt opp sykkelruter rundt klosteret. Men mange av omvisningene ser ut til å være fullbooket lang tid i forveien.

Som nevnt finnes de fleste og de mest kjente Trappistbryggeriene i Belgia. Men ikke minst fordi man faktisk kan besøke La Trappe, valgte jeg å behandle Trappistbryggeriene mens vi er i Nederland.

Det produseres også brennevin i Nederland. Jeg tar sjan­sen på å utrope Gene­ver til det vik­tigste neder­landske brenne­vi­net, selv om de også pro­du­se­rer annet — ikke minst mange likører. (Jeg bruker av og til egglikør som saus på enkelte desserter, f.eks. passer det godt på f.eks. bringebær, gjerne med litt vaniljeis. Men det er ikke noe å drikke.) Gene­ver er også kjent under beteg­nel­ser som june­ver, geni­evre, jene­ver, jenie­ver og peket. Gene­ver er et kryd­ret korn­brenne­vin, og den vik­tigste smaks­til­set­nin­gen er einer­bær. Jeg antar at det er einer­bær som har gitt brenne­vi­net dets navn, altå at einer­bær på neder­landsk heter june­ver, geni­evre, jene­ver, jenie­ver eller noe til­sva­rende, altså det samme ordet som det engelske junip­her. Men helt sik­ker er jeg ikke. Det kan være en rekke andre kryd­der i til­legg til einer­bær. Kryd­de­ret er til­satt før siste destillering.

“Oude”, altså gam­mel, er laget på mal­tet korn og destil­lert i “pot stills”, omtrent som whisky, og er lag­ret 2–3 år på eike­fat. “Jonge”, som ikke over­ras­kende betyr ung, er til­satt nøy­tralt brenne­vin og ikke lag­ret. Det min­ner litt om for­skjel­len mel­lom malt­whisky og blen­ded whisky.

Engelsk­men­nene for­søkte å etter­ligne den hol­landske gene­ver. Man kan si at rent smaks­mes­sig lyk­tes de ikke helt, men kom­mer­si­elt lyk­tes de svært godt. Eng­lands ikke helt vel­lyk­kede etter­lig­ning av gene­ver er deres gin.

Så kan­skje bør man ha et lite glass gene­ver ved siden av ølet før Tour de France forlater Nederland.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly