Les vins du Tour de France 2015 3. etappe — Antwerpen — Huy

Tegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.

Jeg så bare slutten på gårsdagens etappe. Jeg har lest at Alexander Kristoff ble hindret av Vincenzo Nibalis velt, og at feltet ble splittet i vinden og at regnet skapte dramatikk. Jeg har ikke sett så mye om hva som egentlig skjedde med Edvald Boasson Hagen, men jeg har fått med meg at han var involvert i en velt. Uansett, de som ikke har ambisjoner i sammendraget, heller ikke om grønn trøye, kan synge: Du skal få en dag i mårå (som nå er i dag), som rein og ubrukt står. Med blanke ark og fargestifter tell. Ny dag og nye sjanser.

3. etappe starter i havne- og diamantbyen Antwerpen, og ender med bakken Mur de Huy. Mur de Huy er et av mange eksempler på at selv om Belgia ikke kan by på høye fjell, så kan de by på harde bakker. Det er en bakke på ca 1,2 km, men en gjennomsnittsstigning på 10%. Noen steder er det 17%, og det aller bratteste stedet skal være 26%. Bakken er nærmere beskrevet i boken Mountain High. Dette er vanlig avslutning i klassikeren Flèche Wallonne. De fleste spurterne vil ikke ha en sjans opp denne bakken. Dette er en bakke for en rytter som har kraft igjen til en bakkespurt.

Etappen er på 159,5 km, og må kunne karakteriseres som småkupert. Ut fra profilen er dette en etappe hvor det er lett å tenke at en brudd kan gå inn. Men det skjer neppe så tidlig i rittet. Dette er den første etappen i årets tour hvor det deles ut klatrepoeng, så de som ønsker å kunne ikle seg klatretrøyen for en periode, vil ha en del å kjøre for her. Fabian Cancellaras ledelse er på ingen måte trygg, så her kan det også bli kamp om den gule trøyen.

Vi er i Belgia, verdens mest spennende øl-land. Litt øst for startbyen Antwerpen finner vi klosteret og bryggeriet Westmalle. Det er et trappist-bryggeri. Vi var innom Trappistbryggerier til andre etappe, så jeg skriver ikke mer om disse bryggeriene generelt i dag.

Westmalle brygger tre typer øl: Dubbel, Tripel og Extra. Dubbel og Tripel selges kommersielt, blant annet på Vinmonopolet. Deres Tripel er en av mine favoritter. Men det er et sterkt øl: 9,5%. Det er et godt, og overraskende lettdrikkelig øl til å være så sterkt. Så her skal man være litt forsiktig. Mange bryggerier brygger Tripel, men Westmalle er så vidt jeg vet det opprinnelige, og i alle fall klassikeren når det gjelder denne øltypen.

Extra brygges bare to ganger i året, og drikkes i klosteret av munkene og gjester. Bryggeriet er, som de fleste andre trappistbryggerier, ikke åpent for besøkende.

Det nyeste av de belgiske Trappistølene er Mont des Cats. De brygget øl i tidligere tider, men hadde ikke brygget øl siden 1905. Det var osteproduksjon som var klosterets hovedinntektskilde. Men de besluttet å ta opp igjen ølbryggingen. Ølet brygges etter gammel oppskrift. Men de brygger det ikke selv. I litt vanskelige økonomiske tider, ville de ikke foreta den investeringen det ville være å bygge opp et eget bryggeri. Det brygges av Chimay. Men de insisterer selv på at det er et ekte trappistøl. Mont des Cats er et trappistkloster, og ølet brygges i et trappistkloster etter de regler som gjelder for trappistøl.

Det er i år 200 år siden slaget ved Waterloo, hvor Napoleon gikk på sitt endelige nederlag 18. juni 1815. De har nylig blitt markert, blant annet med rekonstruksjon av slaget. Waterloo ligger et stykke syd for Brussel, og etappen er ikke innom Waterloo. Men vi kan benytte anledningen til å ta med ølet Waterloo. Det finnes to utgaver, Waterloo Strong Dark og Waterloo Triple Blond. Dette er to vanlige typer belgisk øl, Brun og Blond. “Blond” er den belgiske versjonen av “pale ale”, et overgjæret, ganske lyst øl. Ølet brygges av det belgiske Brasserie Bocq, som brygger en rekke øltyper, som Blanche de Namur og Gauloise. Basserie du Bocq er et av de større, uavhengige belgiske bryggeriene.

Litt om ordet brasserie. Det er det franske ordet for bryggeri. Det var visstnok ølbryggere fra Alsace som åpnet restauranter med bryggeri, eller det vi i dag ville ha kalt bryggeripuber. De etablerte seg også i Paris, som gjorde at brasseri ble betegnelsen på en type restauranter (som ikke nødvendigvis brygger sitt eget øl).

Vi har vært innom Trappistbryggeriene. Men det finne mange ulike “klosterøl”. Klostrene var også vertshus hvor reisende kunne få overnatting og mat — og selvfølgelig øl. Noen klostre var kjent for sitt gode øl. Jeg lar denne munken, tegnet av min farfar, som også het Olav Torvund, da han var 15 år gammel (han har sikkert tegnet den etter en annen tegning), representere de ølbryggende munker. Munken er åpenbart fornøyd med sitt produkt.

For mange av bryggerier er det bare navnet som fortsatt har noe med kloster å gjøre. Utenforstående bryggerier har overtatt produksjonen og navnet.

Et kjent eksempel er Grimbergen. Munker i Norbertinerklosteret litt nord for Brussel, startet å brygge øl i 1128. De ble kjent for sin gjestfrihet og for sitt øl. Da Frankrike invaderte Belgia på slutten av 1700-tallet, stengte de klostrene. Da stanset også ølbryggingen. Senere ble klosteret gjenopprettet, men de fortsatte ikke med ølbrygging. Munkene kjøpte sitt øl fra lokale bryggerier.

I 1958 kontaktet Brouwerij Maes klosteret, og spurte om de kunne markedsføre et mørkt øl de hadde utviklet under navnet “Grimbergen”. Fram til 1978 ble ølet brygget i Waterloo. Senere ble produksjonen flyttet til Brouwerij van Alken i Alken. Maes ble overtatt av Heineken i 2008, og varemerket “Grimbergen” ble solgt til Carlsberg. Men Heineken fikk en langvarig lisens til å selge øl under navnet Grimbergen i Belgia. Øl som selges under navnet Grimbergen utenfor Belgia er brygget hos Kronenbourg i Strasbourg, ganske fjernet fra noe belgisk kloster. Når de kaller det klosterøl, “Biére d’Abbaye”, med årstallet 1128, er det en “sannhet” med betydelige modifikasjoner. På det Grimbergen-ølet jeg fra tid til annen kjøper i Frankrike, som er brygget i Stasbourg, står det: “Brassée dans la tradition de l’Abbaye”, altså “brygget i klosterets tradisjon”. Heller ikke det kan sies å være helt sant. Men skal man ha øl fra et av de store industribryggerien, som de ofte selger fra fat i puber og barer, da synes jeg at Grimbergen er blant de bedre. På franske flyplasser får man ofte valget mellom Heineken og Grimbergen, og da foretrekker jeg uten tvil Grimbergen.

Affligem er et annet “klosterøl” som ikke brygges i et kloster. Klosteret Affligem ble etablert i 1074, og ligger i dagens Belgia. Det er dokumentert at det ble brygget øl i 1129, og ølbryggingen vedvarte i noen hundre år. Uheldigvis hadde klosteret en meget strategisk beliggenhet på en høyde, som gjorde at det flere ganger ble ødelagt i kriger. Etter den franske revolusjon, ville de franske myndigheter avskaffe den katolske kirkens makt. De stengte klostre og beslagla deres eiendom. Når man ser på hvilke eiendommer den katolske kirke og klostre hadde, ser man at det nok ikke bare var religiøse grunner til at verdslige herskere tok opp kampen med den katolske kirken og dens institusjoner. Klosteret ble stengt i 1796. I 1868 ble det som var igjen av klosteret kjøpt av noen munker, som gjenoppbygget det. I 1885 hadde de startet ølbrygging, og klosteret var gjenoppbygget i 1887. Bryggingen fortsatte til 1940, da bryggeriet led samme skjebne som en del andre bryggerier: Etter Belgias kapitulasjon, ble de tvunget til å gi fra seg kobberkjelene til den tyske okkupasjonsmakten, som trengte kobberet til sin våpenindustri.

I 1956 startet de å samarbeide med det lille, lokale bryggeriet De Smedt. I dag brygges Affligem av De Smedt, i nært samarbeid med munkene i klosteret. Klosteret eier varemerket Affligem, og må godkjenne alle endringer, nye øltyper m.m. Men bryggeriet De Smedt eies nå av Heineken, som står for markedsføring og distribusjon av Affligem.

Et av de mest kjente belgiske “klosterøl” er Leffe. Klosteret ble etablert i 1152, i nærheten av Namur i Vallonia (den franskspråklige delen av Belgia). Som i så mange andre klostre, brygget man øl, for en stor del basert på ingredienser som vokste vilt i nærheten av klosteret. Som så mange andre klostre har det blitt ødelagt og gjenoppbygget mange ganger i historien. Etter den franske revolusjonen ble klosteret ødelagt og forlatt. I 1902 kom munker tilbake til klosteret. I 1952 ble ølbryggingen gjenopptatt i samarbeid med det flamske bryggeriet Lootvoet. Bryggeriet ble senere kjøpt av Interbrew, som er en del av verdens største bryggerikonsern, Anheuser-Busch InBev, som er basert i Belgia. I dag brygges alt Leffe øl av Stella Artois i Leuven. Men Leffeklosteret får fortsatt royalty av salget.

Om noen synes det skulle bli litt vel mye kloster og prektighet rundt dette ølet, så kan vi ta med at Belgia også byr på øl som “Duvel”, “Satan”, og mange andre tilsvarende øl.

Skulle man mene at ølentusiastenes jakt på det gode øl blir som riddernes jakt etter den hellige gral, da har Belgia et øl for dem også.

Bladet Landevei hadde før Flandern Rundt i 2014 en ølguide for dette rittet, som anbefales til ølglade sykkelentusiaster, eller syklende ølhunder. Se også denne ølguiden til Ardennerklassikerene. Jeg tar også med Beercycling, som organiserer sykkelturer fra pint A to pint B, altså belgisk øl. Jeg tror jeg må bli med på en av deres turer en gang.

Selv om det verken har noe med Tour de France eller belgisk øl å gjøre, ble jeg fristet til å ta med denne. Detroit bikes er i følge denne artikkelen i Momentum Mag, Nord-Amerikas største sykkelprodusent. Det er litt interessant at den største sykkelprodusenten ligger i den byen som i årevis har vært kjent som USAs bilby nr. 1. Bilindustrien var så dominerende at byen ble kalt Motortown, eller i kortversjon Motown. Men en liten forbindelse skal vi klare å lage. Detroit er et fransk navn, fra den tiden da dette var et fransk område. Det franske ordet détroit betyr sund, eller strede. Detroitelven ble kalt le détroit du lac Érié, som betyr noe slikt Eriesjøstredet. Byen Detroit ble grunnlagt av den franske eventyreren Antoine Laumet de La Mothe, sieur de Cadillac. At byens grunnlegger fikk en bil oppkalt etter seg, er ikke overraskende. Men glorien og heltestatusen har bleknet en del i de senere år, og i dag blir han omtalt som en av de største skurker i “La nouvelle France”.

Cadillac er et område i Bordeaux, i den delen som kalles l’Entre-deux-Mers, en betegnelse som er ganske misvisende. Det betyr mellom to hav, men det ligger mellom to elver: Garonne og Dordogne. De produserer i hovedsak søt hvitvin. Men vi åpner ikke den vinen før Tour de France eventuelt kommer dit et år.

Selv om ølet “Fat tire” brygges av noe som kaller seg “New Belgium Brewing”, så er det et bryggeri i USA, og altså ikke mer belgisk enn f.eks. Nøgne Øs “Porter” er engelsk.

I Brussel planlegges det nå et “øltempel” i den gamle børsbygningen, likeve ved Grand Place. I slutten av mai var en delegasjon fra Brussel i Bordeaux, for å se på det som skal bli Cité des civilisations du vin, som er forbildet for det som planlegges i Brussel. Jeg har ikke sett noen tidsplan for når dette øltempelet, eller når ølmuseet skal være ferdig. Men kanskje får Brussel en ny attraksjon om ikke så alt for lenge. De opplysningene jeg har, har jeg fra en artikkel i La Revue du Vin de France.

Bøker om øl

For den som vil lære mer om øl, anbefaler jeg The World Atlas of Beer. Som navnet antyder, dekker den hele verden. Den finnes på norsk med tittelen “Den store ølboken”. Jeg har den engelske utgaven, og holder meg til den. Den norske utgaven har jeg ikke lest, men innholdet bør være det samme. Boken er flott illustrert, slik at det er en fin bok å bla i, og den inneholder mye interessant lesning. Boken er utgitt i England. Det er i Europa vi finner de interessante øl-tradisjonene. Bøker utgitt i USA har en tendens til å gi usanske bryggerier større plass enn de fortjener, i alle fall vurdert i et internasjonalt perspektiv. Den er skrevet i samarbeid mellom en engelsk forfatter (Tim Webb) og en canadisk forfatter (Stephen Beaumont), så de klarer å beholde et internasjonalt perspektiv.

The Oxford Companion to Beer

Dette er e n referansebok for øl fra hele verden. Den er organisert som et leksikon, med stikkord ordnet alfabetisk. Selv om den heter “The Oxford Companion …” så er det en USAnsk utgivelse og derav litt mer om USAnsk øl enn hva de egentlig fortjener. Norge er en utkant i så mange betydninger, og vi har ikke hatt noen internasjonalt kjente øl — i alle fall ikke før Nøgne Ø begynte å markere seg. Men Norge har også fått en side i boken. The Oxford Companion er en god referansebok som enhver ølhund bør ha. Den kan bestilles fra Amazon US eller Amazon UK.

Mine hovedkilder til informasjon om belgisk øl.

Michael Jackson’s Great Beers of Belgium

For belgisk øl spesielt er denne boken av øl– og whiskykjenneren Michael Jackson (nei, det er ikke musikeren) mitt førstevalg. Den gir en god introduksjon til øl generelt. Ølet er delt inn etter type. Boken er velinformermert og velskrevet. Kjøp den fra Amazon US eller Amazon UK.

Good Beer Guide Belgium

Hvis man skal reise til Belgia for å utforske belgisk øl er dette den boken man bør ha. Den er skrevet av Tim Webb, en av forfatterne av The World Atlas of Beer. Den er organisert med en innledning med praktisk reiseinformasjon. Men den er særlig rettet mot et britisk publikum, så opplysninger om hvordan man reiser dit, er kanskje ikke så nyttig for oss nordboere. Opplysninger om belgiske ølstiler, om bryggerier, ølbarer og butikker med godt utvalg av øl, det kan vi alle ha glede av. Bestill fra Amazon UK.

100 Belgian beers to try before you die

Dette er en bok utgitt av britiske CAMRA. Campaign for Real Ale. Denne organisasjonen, som jeg først hørte om på 70-tallet da en god venn studerte i England, har en god del av æren for at det gode håndverksølet har fått en renessanse, og ikke ble fullstendig fortrengt av standardisert industriøl. Tittelen er ganske selvforklarende: Her har de valgt ut 100 belgiske øl som de omtaler nærmere, og som i følge forfatterne bør prøve (ingen grunn til å motsi dem der). Jeg har i stor grad latt denne boken guide meg gjennom belgisk øl, og har hentet utfyllende informasjon i de andre bøkene som nevnes her. Bestill fra Amazon UK.

All Belgian Beers

Dette er næremest en katalog over belgisk øl, med to sider til hvert øl (en side tekst pluss bilde). Boken et trespråklig: Flamsk, Fransk og Engelsk. Den er et greit oppslagsverk, men ikke det man velger som en introduksjon til belgisk øl. Bestill fra Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Mat og vin

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2015 3. etappe — Antwerpen — Huy