Les vins du Tour de France 2015 4. etappe — Seraing — Cambrai

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Sykkel er risikosport. Velt og kræsj er en del av sporten. Men slike velt som vi så i går, det vil vi helst slippe å se fler av. Farten var stor, og mange gikk ned. Syklister er ikke pingler. Fabian Cancellara fullførte etappen med brudd i ryggen, og Daryl Impey med brukket kraveben. Ingen av dem starter i dag. Greg Henderson har måttet sy et sår i hoften, og har brukket et ribben. Men avgjørelsen om hvorvidt han skal fortsette eller ikke, ble utsatt til i dag. Det er nok også andre som etter nærmere undersøkelse og en søvnløs og smertefull natt kommer til at de ikke kan fortsette.

Denne videoen, fra en Orica GreenEdge mekaniker med GoPro kamera, gir et annet bilde av kaoset enn det vi ser på vanlige TV-bilder:

På fransk TV sa Christian Pruhomme at det var en lett avgjørelse å stanse rittet da de gjorde det, og det var begrunnet i hensynet til rytternes sikkerhet. Det var så mange involvert og så mange skadede i velten, at alle ambulanser og alt helsepersonell var opptatt med å ta hånd om de som var skadet. Det ville være uforsvarlig å fortsette etappen uten å ha noen av disse tilgjengelig.

I dag skal rytterne sykle brostein, noe som kan gi ny dramatikk.

4. etappe starter i Belgia, og tar oss inn i Frankrike. Den er lang, 223,5 km. Her skal syklistene igjen få prøve seg på noen av brosteinspartiene fra Paris — Roubaix. Det er i alt syv brosteinspartier på til sammen ca 13 km. Man syklet også noen brosteinspartier i fjor, og det var her Chris Froome kræsjet og måtte bryte touren. Vi får håpe at det ikke skjer i år. Men brostein er ikke et underlag som passer for lette klatrere, så en del dramatikk må vi regne med også i år.

TdF_2015_04Belgia er verdens mest interessante ølland. Men vi skal denne gangen også en tur innom belgisk vin.

Belgierne finner på mye rart med øl. Noen ganger er det vellykket, andre ganger ikke. Jeg synes at mye av det Lambic-baserte fruktølet kan være godt. Lindeman lager flere slike. Man må bare nullstille seg, og ikke tenke på det som øl, men heller som en ølbasert, frisk sommerdrikk. Eple, bringebær og fersken er mine favoritter. Et annet øl (fra en annen produsent), smaksatt med sjokolade, var ikke vellykket. Jeg kjøpte en flaske, åpnet den og sjenket i to glass: Et til min datter og et til meg. Vi tok en slurk hver, og helte ut resten.

WIMG_5191_DxOLeffe har lansert et øl smaksatt med hvitvin, “Leffe. Des Vignes”. Hvis jeg skal være helt ærlig, jeg synes ikke at det var en vellykket kombinasjon. Jeg kjøpte en six-pack for å teste det. Jeg tror ikke jeg kommer til å kjøpe flere. Noen hevder at smak og behag ikke skal diskuteres. Det er jeg selvsagt helt uenig i, ellers hadde jeg ikke skrevet en serie som denne. At man må akseptere at folk har ulike meninger, det er noe at helt annet. Men jeg synes ikke de ulike smakene i dette ølet står godt til hverandre.

Etappen er innom Namur, hovedstaden i Wallonia. Vi har lenge hatt et godt samarbeid med Universitett i Namur, så jeg har besøkt stedet en del ganger. Men det går jeg ikke nærmere inn på. Derimot vil jeg nok en gang innom ølet Blanche de Namur. Det er et lyst hveteøl, og skal jeg være ærlig, er ikke det den øltypen jeg pleier å foretrekke.

Vi skan­di­na­ver har en sær­lig til­knyt­ning til Namur, selv om de fær­reste er klar over dette. Dron­ning Blanka av Namur, også kjent som Bianca, eller Blance de Namur som hun het på fransk, var gift med kong Mang­nus VII og var dron­ning i Sve­rige og Norge fra 1335. Hun var mor til Haa­kon VI Mag­nus­son, den siste av de gam­mel­norske kon­ger. Han gif­ter seg med danke­kon­gen Vald­mar Atter­dags dat­ter, Mar­grete, som senere skal for­ene Norge, Sve­rige og Dan­mark i Kalmar-unionen. Men det er en annen his­to­rie. Vi har Dron­ning Blan­cas vei på Bygdøy i Oslo, Dron­ning Blan­cas gate i Tøns­berg og Blan­cas gate i Stav­an­ger. Alle har navn etter Dron­ning Blanka av Namur.

Vi kan også ta med at Magnus VIIs morfar og mormor var kong Haakon V og dronning Eufemia. Så vi kan klare å få en link til dagens elendige sykkelforhold i Bjørvika. Skjønt middelalderens kongelige skal ikke holdes ansvarlige for hva dagens politikere har gjort i deres navn. Og det vi i alle fall kan være sikre på: De veier som ble bygget i deres tid, ble ikke bygget for biler.

Jeg må bare innrømme at jeg ikke har smakt belgisk vin. Den er neppe lett å få tak i utenfor Belgia, kanskje er den ikke så lett å få tak i i Belgia heller. Alt bygger på en serie artikler “Decouvrir le vin de Belgique” i det franske vinbladet La Revue du Vins de France. (Mer i papirutgaven enn på nett.) Etter planen kommer jeg til å sykle gjennom Belgia senere i sommer, og vil se om det gir seg en mulighet til å smake noe av den belgiske vinen. Men det vil først være etter at Tour de France er over for i år.

Vinproduksjon i Belgia startet for alvor på 1990-tallet. I 1997 ble det etablert AOP og IGP områder. Det er 90 vinprodusenter, med til sammen 150 hektar vinmark. Av hvite druer dyrkes særlig Chardonnay, Pinot Gris, Pinot Blanc, Auxerrois, Müller-Thurgau og Johaniter. Røde druer er Pinot noir og Régent. 40% av vinen som produseres er musserende, 40% hvit (stille) og 20% rød.

Dagens etappe går gjennom området for Vin mosseaux Crémant de Wallonie og det delvis overlappende Côtes de Sambre et Meuse. Av produsenter som nevnes som er i nærheten av dagens etappe, er La Coopérative de vin de Liège nær starten. Videre Château Bon Baron og Châteaux de Bioul, som begge ligger syd for Namur, samt Vignoble des Agaises.

Til 1. etappe skrev jeg at det dessverre ikke er helt sant at Benjamin Franklin sa “Beer is proof that god loves us and wants us to be happy”. Derimot skrev han dette om vin:

“Behold the rain which descends from heaven upon our vineyards, there it enters the roots of the vines, to be changed into wine, a constant proof that God loves us, and loves to see us happy.”

Og det er minst like bra.

Selv om vi reiser inn i Frankrike, er vi for langt nord til å finne vin. Så det blir fortsatt øl.

Vi er i regionen Nord pas de Calais. Dette er et område med en rik ølkultur. 18. juli 2013 vedtok det franske Senatet å gi øl status som “patrimoine culturel, gastronomique et paysager protégé de la France“, altså som en del av den beskyttede kulturelle, gastronomiske og landskapsmessige kulturarv i Frankrike. Hva som eventuelt er den praktiske konsekvens av at ølbrygging har fått slik status, det vet jeg ikke.

For 100 år siden var det omtrent 2.000 bryggerier i området. I dag er det 41 bryggerier. Organisasjonen L’Echappée Bière organiserer tematurer om øl og gastronomi i Nord-Frankrike og Belgia.

Dette er på en måte en grenseetappe, som går dels i Belgia, dels i Frankrike. Så da tar vi med et grenseøl. Cuvee_des_Jonquilles Bras­se­rie su Baron ligger i den lille byen, Gus­sig­nies, helt på gren­sen mot Bel­gia. Etappen passerer et par kilometer syd for dette. Bryg­ge­riet lig­ger bare 200m fra gren­sen. Bryg­ge­riet er knyt­tet til res­tau­ran­ten med samme navn. Det er deres blonde, La Cuvée des Jon­quil­les som har fått mange utmer­kel­ser og mye opp­merk­som­het og som for­fat­terne av 1001 Beers You Must Try before You Die mener man må ha prøvd før man dør.

Noen få kilometer øst for der rytterne møter den første brosteinsstrekninger, ligger den lille byen Jenlain, WIMG_1771_DxO hvor vi fin­ner bryg­ge­riet Brasserie-Duyck. Brasserie-Duyck har fått æren for å ha tatt opp tra­di­sjo­nen med Bière de Garde. Bière de Garde, lagringsøl, ble opprinnelig laget på gårdene om vinteren og våren, for at det skulle kunne lagres utover sommeren. Øl ble gjerne brygget for ganske umiddelbart konsum. Men om sommeren var det var for varmt for å brygge øl.  Derfor brygget man et øl som skulle kunne lagres, til det igjen ble en ny ølbryggingssesong. Det er omtrent som det belgiske Saisson.

Brasserie-Duyck sel­ger sitt øl under mer­ket Jenlain. Ølet ble solgt på champagne­flas­ker fra omtrent 1950. I 1968 star­tet de å selge dette ølet som Jenlain Ambrée. Akku­rat da franske bryg­ge­rier var i ferd med å kaste inn hånd­kle­det når det gjaldt tra­di­sjo­nell ølbryg­ging, og gå over til under­gjæ­ret lager, ble Jenlain Ambrée et kultøl blant stu­den­ter i Lille, og sal­get begynte å ta seg opp. Ølet er et klas­sisk bière de Garde, og er blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. For­fat­terne mener også at man bør prøve Jenlain Blonde, som er en lysere utgave av Bière de Garde. De anbe­fa­ler også deres juleøl, men da er vi litt uten­for sesongen.

Deres pre­si­sjeøl er Jenlain Or [gull], som også er en blonde. Vi kan også ta med deres Éclats d’Ambrée, som er et årgangsøl.

Jenlain er et av de franske bryg­ge­ri­ene med god dis­tri­bu­sjon, slik at det ikke er så vans­ke­lig å få tak i dette — i alle fall ikke i Frank­rike, hvor man får det i mange supermarkeder.

Noen få kilometer nord-øst for dagens målby, fin­ner vi den lille byen Hor­dain, og i den byen fin­ner vi bryg­ge­riet Bras­se­rie la Choulette. Deres La bière des Sans Culot­tes er også en Bière de Garde blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. De har også en del fruktøl, og for­fat­terne av nevnte bok mener at man også bør ha prøvde deres Fram­boise (bringe­bær) før man dør. Men dette ølet fra La Choulette har jeg ikke smakt.

Bladet Landevei hadde i 2014 en ølguide for Paris — Roubaix, som kan gi veiledning til denne etappen.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly