Les Vins du Tour de France 2015 — 7. etappe Livarot — Fougères

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det mer knall og fall i går også. Det er trist at Tony Martin er ute. Selv ville han gjerne fortsette, selv med brukket kraveben. Men legen sa nei. Det er selvsagt akkurat like trist for de andre som har måttet bryte pga av skader. Men jeg liker Tony Martin, og han har skaffet mange poeng på mitt Tour Manager-lag, før jeg nå måtte bytte ham ut før dagens etappe. Og Chris Froome kan igjen iføre seg den gule ledertrøyen, fordi han som hadde den har måtte bryte pga av skade.

7. etappe er nok en småkuppert etappe, som antageligvis vil ende i en massespurt. Etappen starter i Normandie, og ender i Bretagne.

TdF_2015_07Livarot er navnet på en ost. Det er en kittmodnet ost, med en guloransje skorpe. Den er laget på kumelk. Den har rik smak og sterk aroma.

Nor­man­die er særlig kjent for én drikk: Cal­va­dos. Så i dag blir det brennevin.

Vi skal nå inn i kjernen av Calvados. Calvados er eplebrennevin, eller mer riktig: Eplebrandy. Det er destillert eplecider. La meg innledningsvis gjøre det helt klart: Calvados er ikke en generisk betegnelse på eplebrandy, like lite som champagne er en generisk betegnelse på musserende vin, Cognac og Aramagnac generiske betegnelser på brandy, osv. Calvados er eplepbrandy laget innenfor nærmere angitte geografiske områder i Normandie, laget etter de regler som er fastsatt for Calvados. Eplebønder i Hardanger og Lier kan gjerne lage eplebrandy, men de vil aldri kunne lage calvados.

Epler er ikke bare epler. Det dyr­kes mer enn 200 ulike sor­ter i områ­det, og det er ikke uvan­lig at en cal­vados­pro­du­sent bru­ker over 100 spe­si­fi­serte eple­ty­per i sin pro­duk­sjon. De kan være søte, syr­lige eller bitre.

Det er tre ulike AOP-områder i Cal­va­dos. AOP cal­va­dos er den største, omfat­ter også unde­r­ap­pel­la­sjo­nene, om jeg har for­stått det rett. De to andre er AOP cal­va­dos Pays d’Auge og AOP cal­va­dos Dom­fron­tais.

Starbyen Livarot lig­ger i Pays d’Auge, som reg­nes for det beste områ­det. Det er der­for ingen grunn til å gå for noe annet i dag. I AOP cal­va­dos Pays d’Auge er kra­vene stren­gere enn i AOC cal­va­dos. Det er blant annet krav om dob­bel destil­le­ring i alem­bic pot stills, mens man i AOP cal­va­dos kan ha mer indu­stri­ell destil­la­sjon i sin­gel kolonne.

I Dom­fron­tais er det lang tra­di­sjon for pære­dyr­king. AOP cal­va­dos Dom­fron­tais skal inn­e­holde minst 30% pære og den skal lag­res i minst tre år på eike­fat. Det sies å gi en spei­si­elt fruk­tig cal­va­dos. Men jeg har ikke smakt denne og kan der­for ikke uttale meg om den.

Cal­va­dos skal lag­res i minst to år på eike­fat før den tap­pes og sel­ges. Men ofte lag­res den mye len­ger. Mye cal­va­dos er blend fra flere årgan­ger og sik­kert flere pro­du­sen­ter. Hvis det angis alder, skal det være alde­ren på den yngste cal­va­do­sen som angis. Man kan også bruke andre beteg­nel­ser som refe­re­rer til alder. Dette er:

  • Fine”, “Trois étoi­les ***”, “Trois pom­mes”— minst to år gammel.
  • Vieux”, “Réserve”— minst tre år gammel.
  • V.O.” “VO”, “Vie­ille Réserve”, “V.S.O.P.” “VSOP”— minst fire år gammel.
  • Extra”, “X.O.” “XO”, “Napo­léon”, “Hors d’Age” “Age Inconnu”— minst seks år gam­mel, men ofte mye eldre.

Det er lagring på fat som teller. I motsetning til vin, utvikler ikke brennevin seg på flaske. I alle fall er det så lite, at lagring på flaske ikke regnes med når man skal angi hvor gammel den er.

Frukt­sma­ken er mer frem­tre­dende i en yngre cal­va­dos, mens en som har blitt lag­ret lenge får mer preg av en gam­mel brandy.

Man får også “sin­gel” cal­va­dos. I spe­si­elt gode år sel­ges den med årgang. I likhet med annet brennevin, utvikler calvados seg relativt raskt de første årene, og deretter går det ganske langsomt.

Det lages mye eple­brenne­vin i ver­den, og rap­por­ter fra prøve­pro­duk­sjon i Har­dan­ger sier at man også der kan lage utmer­kede lokale vari­an­ter. Og det lages eple­brenne­vin i Lier. Men cal­va­dos kan bare lages i Normandie.

En annen spe­sia­li­tet er Pommeau. Dette er en drikk som lages ved at man blan­der eple­juice og Cal­va­dos. Den blan­des til en alko­hol­styrke på 17%. Den lag­res så på eike­fat i ca 30 måne­der. Den drik­kes som ape­ri­tif, til ost og til des­sert. Man star­tet pro­duk­sjon av dette en gang på 1970-tallet, inspi­rert av Pineau des Cha­ren­tes, som er en blan­ding av cog­nac og drue­saft. Kom­mer­sia­li­se­ring av drik­ken star­tet i 1981. I 1991 fikk den AOC-status.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly