Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les Vins du Tour de France 2015 — 10. etappe Tarbes — La Pierre-Saint-Martin

Leave a comment
Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Nå starter kapittel 2 i årets tour. Fra flatt og småkuppert til fjell. Det er nå sammenlagtkandidatene må begynne å vise seg fram for alvor. Ryttere reagerer litt ulikt på hviledager, så det blir interessant å se hvem som er på hugget. Chris Froome må regne med angrep fra alle kanter. Sammenlagtkandidatene har ennå sine lag intakt, så de slipper i det minste å kjempe alene. Men det er nå det vil vise seg hvor sterke lagene er.

10. etappe sykles på 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Dette er den etappen alle franske syklister drømmer om å vinne. Etappen avsluttes på toppen av en høykategoristigning. Men fram til den siste stigningen må den kunne regnes som småkupert. Her vil nok noen bruke laget til å holde høy fart til der den siste stigningen begynner, i et forsøk på å slite ut konkurrenter. Og så blir det angrep i den siste bakken.

TdF_2015_10Som alltid har vi en utfordring når vi skal finne vin langs fjelletappene. Men noe skal vi finne langs den første delen av etappen, hvor det fortsatt bare er småkupert.

Etappen går i en liten bue nord for Pau, før den svinger mot sydvest og syd, og går inn i fjellene. Velger vi en rute som går litt lenger nord enn der rytterne skal sykle i dag, kommer vi til to overlappende vinområder: Madiran og Panchherenc-du-Vic-Bilh. Madiran er betegnelsen å rødvin fra området, Panchherenc-du-Vic-Bilh er hvitvin.

Panchherenc-du-Vic-Bilh lages som en tørr og en søtlig (moelleux) vin. Den tørre vinen lages i hovedsak av druen Gros Manseng, men også med noe Petit Courbu og Arrufiac (en lokal drue). Den søtlige utgaven lages i hovedsak med Petit Manseng, en drue som er vanlig i søte viner fra Pyreneene. Vinene har en viss karakter av eksotisk frukt, som grapefrukt, ananas og mango.

Rødvinen Madiran er uten tvil den mest kjente vinen fra dette området. Madiran er laget av druen Tannant. Det er en drue som visstnok dyrkes her og i Uruguay. Som navnet mer enn antyder, er det en tanninrik drue, og det gir en kraftig og tanninrik vin som bør lagres og og som kan utvikle seg til en virkelig elegant vin ved lagring.

Det er to skoler når det gjelder produksjon av vin i Madriran. Den tradisjonelle skolen lager vin som må lagres. Andre lager mer moderne, noen vil si kommersielle viner, laget for å kunne drikkes etter ganske kort tid.

Selv om jeg gjerne tar til meg alt som sier at vin, sjokolade og annet godt er sunt, så er jeg skeptisk til at det skal være veldig helsebringende. Men de som er interessert kan lese om Madiran detox i denne artikkelen fra The Guardian.

Fortsetter vi videre vestover, kommer vi til Bearn, som er mer kjent for sausen (Bearnaise) enn for vin. Vin­ge­o­gra­fien her er litt for­vir­rende, for en del av AOC Béarn kom­mer fra akku­rat samme område som Juran­con, (som vi kommer til i morgen) en annen er det samme som Madi­ra­n. Men det er til dels andre druer og en annen vin­stil.

Om jeg har for­stått det rett er AOP Béarn et større område som også omfat­ter de to nevnte, samt et tredje område.

Hadde vi beveget oss lenger mot nord, hadde vi kommet innom Armagnac.

Armag­nac er den eldste brandy (drue­brenne­vin) som pro­du­se­res i Frank­rike. Den pro­du­se­res for en stor del på druen Ugni blanc, som den druen man i Ita­lia kal­ler Tre­b­biano. Men det bru­kes også andre druer, bl.a. Folle blanc, Colom­bard og en som heter Baco 22A, en krys­ning som ble utvik­let av Fran­cois Baco, derav nav­net. I alt bru­ker ti ulike druesorter.

Armag­nac destil­le­res van­lig­vis i kolon­ner, og ikke i pot stills (som cog­nac og whisky). Armag­nac har ikke blitt kom­mer­sia­li­sert i samme grad som cog­nac. Mens cog­nac domi­ne­res av noen store cog­nachus som sel­ger cog­nac blan­det fra flere årgan­ger og kan­skje også ulike pro­du­sen­ter, for å holde en mest mulig kon­sis­tent smak, sel­ges armag­nac van­lig­vis fra enkelt­pro­du­sen­ter, gjerne med ulike årgan­ger. Det gjør at armag­nac kan variere mer og får mer sær­preg, hvil­ket etter min mening gjør den mer inter­es­sant enn cog­nac (skjønt man tar etter hver­and­res for­ret­nings­me­to­der, så man ser nå også cog­nac tap­pet og mar­keds­ført slik man tra­di­sjo­nelt har gjort for armagnac.)

Vin­hand­le­ren Berry Bros & Rudd i Lon­don har et stort utvalg armag­nac i ulike årgan­ger, den eldste synes å være 1893.  De hadde tid­li­gere et tax-free utsalg på Hea­throw. Det fine med dette utsal­get var at man kunne for­hånds­be­stille fra hele Berry Bros & Rudds utvalg, og plukke det opp på fly­plas­sen. Dess­verre er det utsal­get nedlagt.

I en periode pleide jeg å kjøpe armag­nac årgang 1955 her, hver gang jeg var i Lon­don. Det er det året jeg er født, og jeg sam­let for å ha til min 50-årsdag. De som kan regne, ser at det er noen år siden. Nå er den årgangen utsolgt. Jeg trodde jeg hadde kjøpe fem flas­ker. Men da dagen opp­rant, viste det seg at jeg hadde syv flas­ker. Det er slike slag livet noen gan­ger gir. Gjes­tene var ikke så drikk­fel­dige. Nå er det ikke så lenge siden jeg ble 60, og kanskje kan jeg drikke litt av denne armagnacen, for en ekstra feiring litt på etterskudd.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.