Les Vins du Tour de France 2015 — 12. etappe Lannemezan — Plateau de Beille

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Sky viser styrke når både Richie Porte og Geraint Thomas nok en gang sitter med helt inn i finalen. Sky har også fortsatt hele laget intakt, mens Tinkoff Saxo har mistet Ivan Basso og Daniele Bennati. Tinkoff Saxo har satset på å vinne alt: Giro d’Italia og Tour de France til Alberto Contador, i tillegg til grønn trøye for Peter Sagan. Lite tyder på at Alberto Contador er i stand til å vinne årets tour. Men Peter Sagan bør kunne klare den grønne trøyen. I tillegg til avslutningsetappen i Paris, gjenstår bare en klar spurtetappe, mens det er flere halvharde etapper som kan passe f.eks. Peter Sagan. Men vi er bare halvveis, så mye kan fortsatt skje.

Laurent Jalabert, ekspertkommentator for fransk TV, minnet om at vi ikke skal glemme Tejay van Garderen. Han tåler stor belastning over lang tid, og henger med hele veien. BMC har også fortsatt hele laget intakt. Men han mangler aksellerasjonen til Alberto Contador og Chris Froome, og sykler dermed mindre spektakulært — og bilr lettere oversett.

Zakkari Dempster fra Bora Argon 18 ble, om jeg har forstått det rett, den første i år som havnet utenfor tidsgrensen, og jeg regner med at han derfor ikke starter i dag. Han blir neppe den siste.

12. etappe er en typisk haikjeft. Vi må regne med at Chris Froome vil bli angrepet fra alle kanter. Selv kan han avvente angrep og forsvare seg mot dem. Det er ingen grunn til at han skal angripe selv, men mindre han også denne gangen mener han har krefter til å sette inn et rykk de siste fem kilometerne opp mot mål.

TdF_2015_12Nå er vi inne i et vinfattig område. Ariège er et av de tynnest befolkede departementene i Frankrike. Går man inn på siden for Gastronomie et les produits du terroir på nettsidene til turismyndighetene i Ariège, finner vi ikke ett ord om vin. Slike turiskontorer pleier ikke å være så veldig selektive med hva de reklamerer for, og all vin som produseres på de underligste steder er selvsagt av høy kvalitet — i følge turiskontorene. Så når det ikke nevnes av disse, da er det ikke mye man har å vise til.

Den franske siden av Pyreneene er nordvendt. Ser vi på den sydlige delen av Massif Central, Motangne Noir og Pyreneene, danner de en trakt med den store åpningen mot vest, og den trange åpningen mot øst. De fleste gangene jeg har vært i dette området har det vært gråvær og regn, og gjerne tåke. Jeg har tolket dette slik at den kjølige og fuktige atlanterhavsluften kommer inn, og presses opp i trakten. Den kjøles ned og slipper vannet. Men jeg har ikke sjekket denne teorien med noen meteorologer, så jeg garanterer ikke at det er riktig. Det produseres ikke mye vin i disse nordvendte skråningene. Vi må litt nordover, ut på de flatere områdene i Ariège for å finne vin.

Når man leter etter vin på denne type steder, blir det ganske tilfeldig hva man finner. En avis, et vinmagasin eller en blogger skriver kanskje om noen entusiaster som har satset og lykkes. Men man skal være litt heldig for å finne disse. Et søk på internett førte meg blant annet til en artikkel i Le Figaro om Vin de Pays de l’Ariège. Da trodde jeg at jeg hadde fått napp. Jeg har funnet en del artikler om vinprodusenter utenfor de vanlige vinrutene i Le Figaro. Men her var det også bom. Det de skriver om er vin nord og vest for Ariége. Til tross for tittelen, så omfatter ikke det kartet de viser Ariège i det hele tatt.

Det finnes et klassifisert vinområde som heter IGP Ariège, altså et område klassifisert på nivå to i vinklassifiseringshierarkiet.Om jeg forstår det rett, fikk de denne klassifiseringen i 2013.

Det produseres mye utmerket IGP-vin. Reglene er mindre strenge enn for viner klassifisert på AOP-nivå. Strenge regler hindrer ofte eksperimentering og innovasjon. I mit hjemmeområdet i Frankrike, Languedoc, er en del av den beste vinen klassifisert på IGP-nivået fordi man ønsker å stå friere når det gjelder å utvikle sine produkter enn hva det strengere AOP-regelverket tilsier — f.eks. når det gjelder hvilke druer som kan benyttes, osv. Men dette gjelder IGP-klassifisert vin innenfor et område med AOP-klassifisert vin. Når et område kun har IGP-klassifisering, og ikke noe høyere, da tyder det nok på at man (ennå) ikke har klart å få produksjonen opp på et høyt kvalitetsnivå.

Denne nettsiden fra France Sud-Ouest sier at det er 50 ha vinmark, og at det produseres 1200 hl vin klassifisert som IGP Ariège. Store volum er det ikke. Her har Hachette omtale av noen av vinene.

En av de bøkene jeg ofte har støttet meg til når det gjelder vin fra den syd-vestre delen av Frankrike, er Pau Strangs South-West France. The Wine and Wine­ma­kers”. I boken er to sider til vin fra Ariège. Men så vel­dig mye opp­løf­tene er det ikke her hel­ler. Han beskri­ver områ­dene syd og øst for Tou­louse som områ­der som i beste fall kunne pro­du­sere en beskje­den vin. Og egent­lig er han vel ikke kom­met inn i Ariège ennå. Folk i Tou­louse så hel­ler mot nord og vest for sin vin.

Fort­satt er beskri­vel­sen et godt stykke fra fjel­lene, hvor dagens etappe går. Områ­dene len­ger syd beskri­ver han slik:

Furt­her towards Spain, Ariège was for many years the only French dépar­te­ment in the Midi uable to boast a wine above the sta­tus of plonk.”

Plonk er et av de nes­ten selv­for­kla­rende ordene som det er vans­ke­lig å  over­sette. Det betyr noe sånt som bil­lig skvip. Det er bare å kon­sta­tere: Vi er ikke i et vinområde.

Phyl­lox­era, den vin­lu­sen som nes­ten utryd­det alle vin­stok­ker i Europa på slut­ten av 1800-tallet, kom sent til Ariège. Først på begyn­nel­sen av 1900-tallet ble områ­det angre­pet, og da var andre vin­om­rå­der alle­rede i ferd med å ta seg opp igjen etter at nye og podede vin­stok­ker var plan­tet. En gang var områ­dene rundt Pamie­res og Varil­hes kjent for sin vin. Men de kom seg ikke etter phylloxera-angrepet. Andre områ­der gjen­vant sine mar­ke­der, mens Ariège ble slått ut.

Noe er imidlertid i ferd med å skje. En rik sveit­sisk for­ret­nings­mann, Chris­tian Ger­ber, arvet en stor eien­dom. Hans far kjøpte den i 1975, for så å dø kort tid etterpå. Chris­tian Ger­ber hadde ingen erfa­ring med land­bruk eller vin­pro­duk­sjon, men gikk i gang. På sitt Domaine de Ribo­n­net plan­tet han kva­li­tets­druer og eks­pe­ri­men­terte med å finne ut hvilke druer som ga best resul­tat. En for­del med ikke å være i et klas­si­fi­sert område er at man står ganske så fritt i hva slags druer man vil dyrke, osv.

Andre har blitt inspi­rert av Chris­tian Ger­ber. Fem pro­du­sen­ter har slut­tet seg sam­men i en gruppe som mar­keds­fø­rer sin vin under var­mer­ket Les Vigne­rons Ariégois. Om vi hol­der oss til Paul Strang blir vinene her­fra sta­dig bedre. Så kan­skje er det litt mer å melde her­fra neste gang en etappe hol­der seg så langt inne i Pyreneene. Det er vanskelig å finne informasjon om disse andre produsentene, så jeg vet ikke hvordan disse har klart seg. Christian Gerber er på mange måter ganske typisk for de som har etablert seg og klart å løfte kvaliteten i områder som ikke har vært kjent for kvalitetsvin. De har gjenre ikke landbruksbakgrunn, og jeg lurer noen ganger på om det ikke kan være en fordel å kunne stille seg litt fritt til landbruketes tradisjoner, og satse på nye ideer. De har gjerne utdanenlse og erfaring fra andre områder, de har penger og de kan forretningsdrift og markedsføring. Da vi var innom bretonsk øl, nevnte jeg Bernard Lancelot, som på mange måter er et eksempel på det samme.

Et litt mer spesielt eksempel er Les Terroirs du Plantaurel. Bak denne står en veldedig organisasjon, Association Pour Adultes et Jeunes Handicapés, som driver utdanning og trening av funksjonshemmede, og vinproduksjon er at av områdene de satser på. Denne organisasjonen er beskrevet i en artikkel i l’Express.

Man kan sikkert finne flere enkelteksempler. Men det er ikke lett å finne dem. Og vinen får man uansett neppe tak i om man ikke er i området.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly