Les Vins du Tour de France 2015 — 16. etappe Bourg-de-Péage — Gap

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det en spurt, og Andrè Greipel viste seg igjen som den raskeste. Peter Sagan festet grepet om den grønne trøyen, men fikk ikke den etappeseieren han så gjerne vil ha. Men jeg tror at Peter Sagan vil kunne plukke noen flere poeng på etappene som kommer, noe André Greipel neppe vil klare. Så kampen om den grønne trøyen kan godt være avgjort før rytterne kommer til Paris. Verken Alexander Kristoff eller Edvald Boasson Hagen nådde helt opp denne gangen heller. Tredje og femteplass er på ingen måte dårlig, men sykkel er i større grad enn mange andre idretter, en sport hvor “the winner takes it all”.

Man unngår ikke snakk om doping, og det er alltid den som leder som det stilles flest sørsmål ved, nå Chris Froome. Jeg vet selvfølgleig like lite som de fleste andre. Men jeg synes ærlig talt ikke at man er så veldig overlegen når man leder med tre minutter og ti sekunder etter å ha syklet nesten 2.500 kilometer. Det betyr at han i snitt har syklet ca 7-8/100 sekund fortere enn sine nærmeste konkurrenter per kilometer.

Christ Froome har så langt vunnet én etappe, og da med omtrent samme tidsmargin som Rafal Majka vant med dagen etter. Alle kan se at Alberto Contador ikke er like sterk som han var under Giro d’Italia, og at det er for hardt å satse på begge disse etapperittene samme sesong. Nairo Quintana synes å ha blitt sterkere i løpet av touren så langt. Han kan godt ta inn en del av Chris Froomes ledelse når rytterne kommer inn i Alpene. Tejay van Garderen er også fortsatt på skuddhold. Vincenzo Nibali fremstår bare som en skygge av sitt gamle jeg. Rioberto Uran er heller ikke i nærheten av det han har vist i tidligere år.

Sykkel er en lagsport. Det er helt tydelig at Sky er det sterkeste laget på de harde etappene. Chris Froome har gjerne hatt med seg to hjelperyttere helt inn i finalen på de hardeste etappene. Nairo Quintana har gjerne hatt med seg Alessandro Valverde, men Valverde synes ikke å ha vært så veldig opptatt av å hjelpe Quintana. De andre sammenlagtfavorittene har i stor grad vært alene på slutten. Det er vel også noe som bidrar til at man kan klare å sykle drøyt tre minutter fortere på 2.500 kilometer?

Dave Brailsford deltok i en diskusjon om dette på fransk TV etter gårsdagens etappe. Om Chris Froomes rykk opp til La Pierre-Saint-Martin på den 10. etappen. I følge Brailsford var dette en etappe de hadde sett seg ut på forhånd, og de kjørte helt etter planen: Noen få kilometer før mål flatet etappen litt ut. Da kunne Chris Froome dra nytte av sine tempoferdigheter og rykke, noe han lyktes med.

Om jeg husker rett, så sa Chris Froome omtrent dette etter at han og hele laget hadde kjørt hardt og han hadde vunnet en hard etappe i årets Criterium Dauphiné: Man kan kjøre sånn på én etappe, men verken han eller laget kan gjøre det flere dager på rad. På de to neste etappene i Pyreneene kjørte han og laget ikke for etappeseier, men kjørte heller avventende og svarte på angrep fra hovedkonkurrentene. Etter å ha forsøkt å følge Sky og Froome opp til La Pierre-Saint-Martin hadde vel disse rytterne også behov for å kjøre litt roligere, og hadde ikke så mye å angripe med i fjellene.

Årets tour er på ingen måte avgjort. Det kommer til å stå mellom Chris Froome, Nairo Quintana og Tejay van Garderen, men Chris Froome har enn så lenge et overtak.

16. etappe får vi en forsmak på Alpene. Det går oppover og oppover, om enn ikke så veldig bratt, bortsett fra to topper (andre kategori) som skal passeres, før etappen avsluttes med en utforkjøring ned til Gap.

Avslutningen er den samme som 16. etappe i 2011, hvor det ble dobbelt norsk: Thor Hushovd vant foran Edvald Boasson Hagen. Men denne gangen skal de over en andrekategoristigning før de første gang er innom Gap. Den stigningen var ikke med i 2011. Vi koster på oss å mimre litt med et klipp fra den etappen.

Med Edvald Boasson Hagen fikk sin revansje ved å vinne på en særdeles overbevisende måte inn til Pinerolo dagen etter.

TdF_2015_16Bourg-de-Péage er et besynderlig navn, som betyr noe slikt som bomengebyen, ikke akkurat drømmebyen for Fremskrittspartiet. Skjønt i Frankrike er det helt vanlig at man betaler for å kjøre på motorveier, men det er noe helt annet. Byen utviklet seg rundt en bro over elven Isère, bygget av munkene i Saint Barnard de Romans i 1033. Ganske mange byer og landsbyer har vokst fram på steder der man kunne krysse en elv. Uten at jeg kjenner mer av deltajene i historien, så mer enn antyder navnet at man måtte betale for å krysse denne broen.

Når vi skal inn i fjellene, må vi bunkre ved starten. Bourg-de-Péage ligger litt nord for Valence, på østsiden, eller venstrebredden som franskmenn pleier å si, av Rhônen. Valence utgjør den sydlige avslutningen av det nordlige Rhône, men det er bare på høyrebredden at det produseres kvalitetsvin så langt sør. Vi må et stykke lenger mot sør, sør for Montélimar, før det igjen blir vinproduksjon av betydning i den sydlige delen av Rhône, med unntak for et lite område klassifisert som Côte du Rhône omtrent der elven Drôme renner ut i Rhône.

Like etter start er dagens etappe innom Crozes-Hermitage. Det er et området som særlig er kjent for rødvin, laget først og frmest laget av Syrah. Det er en utmerket vin til blant annet vilt. Selv om Rhône først og fremst er kjent for rødvin, lages det også hvitvin, først og fremst av druene rousanne og marsanne. Det gir en aromatisk hvitvin, som tåler å lagres. Det sies gjerne om denne vinen at den går i dvale etter noen år, for så å våkne opp igjen når den er ca 10 år gammel. Jeg anbefaler å smake på hvitvin fra Rhône.

Etappen dreier så mot syd, og passerer i et ganske vintørt område øst for Valence. Etappen dreier så østover, og følger for en stor del elven Drôme. Vi kommer inn i tre vinområder, som — om jeg har forstått det rett — stort sett er geografisk overlappende: Coteaux de Die, Clarette de Die og Cremant de Die.

Dette er et forvirrende område. Coteaux de Die produseres på et lite område innenfor et størire område. Det er en tørr hvitvin som lages på druen Clairette. Clairette de Die er en musserende vin laget på tradisjonell metode, med annengangsgjæring på flaske. Den lages i hovedsak av druen Muscat, altså ikke Clairette. Men Clairette kan være en tilleggsdrue. At Coteaux de Die lages på Clairette, mens Clairette de Die lages på Muscat — er det rart man blir litt forvirret?

Cremant de Die er også en musserende vin, som lages av minimum 55% Clairette.

Litt lenger øst kommer vi til vinområdet Châtillon-en-diois. Områ­dene her lig­ger i le for kalde vin­der fra nord. Det lages her røde, hvite og roséviner. Rødvin og rosévin lages med mest Gamay (hoveddruen i Beujolais) og Pinot Noir. Hvitvin lages stort sett av Alligoté og Chardonnay.

I morgen er det hviledag. Det er nok mange som ser fram til det, ikke minst Jean-Christophe Péraud, som i det siste har holdt seg i den delen av feltet som den ene av fransk TVs to motoryskkelreportere, Cederic Vasseur, ga navnet “Peloton d’Ambulance” etter den store kræsjen på tredje etappe. Så da tar jeg også en pause fra touren. Det er kanskje en dag man kan dra ut og sykle selv?

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly