ReTour de France

Festen er slutt. De siste syklistene har kommet i mål. Premiene er delt ut og champagnen er drukket. Akkurat i dag er det nok en del sykkelryttere som merker at en skikkelig fest kan ta hardt på en sliten kropp.

Også for reklamekaravanen er løpet kjørt, og bilene skla gjøres klar til andre oppdrag.
Også for reklamekaravanen er løpet kjørt, og bilene skla gjøres klar til andre oppdrag.

Jeg ble ikke akkurat overrasket over at Andre Greipel viste seg som den raskste i går. Alexander Kristoff skal ha for godt forsøk, men det blir knapt nok trøstegevinst når det ikke lykkes. Skjønt trøstegevinst: Tour de France’ trøstegevinst er “supercombatif”. Det synes som om det er med den som med Micehlin-stjerner: Det er lettere å få den om man er fransk. Jeg mener klart at den som skulle hatt pris for superkobatif for Tour de France sett under ett, er Peter Sagan. Men det er ikke jeg som avgjør. Det er en jury av mediefolk, sikkert flest franskmenn (en er Laurent Jalabert) som avgjør dette, og da blir det mye skjønn.

Siste runde går, og lagene posisjonerer seg for spurten.
Siste runde går, og lagene posisjonerer seg for spurten.

For meg begynner turen her. Jeg er i Paris, hvor jeg har sett finalen på åres Tour de France. Nå skal jeg sykle til Kiel, for å ta båten hjem derfra mandag 10. august — hvilket gir meg akkurat to uker på turen. Jeg planlegger å sykle gjennom Belgia og Nederland.

Første delmål er Lille/Roubaix. Selv om det berømte sykkelrittet heter Paris – Roubaix, så sykler de ikke fra Paris til Roubaix. Rittet starter i Compiégne, ca 85 km nordøst for Paris. Og rittet er ca 260  km (men går nok ikke korteste veien). Fra Paris til Roubaix er over 300 km, hvilket er mye lenger enn de dagsetapper jeg planlegger. Så jeg regner med å bruke noen dager på den strekningen.

Videre er planen å sykle innom Gent, Utrecht, Assen, Groningen, Bremen, Hamburg og til slutt Kiel.

De rutene som Strava har foreslått, summerer seg opp til ca 1240 km. Med to uker, betyr det dagsetapper på litt under 90 km i snittt. Jeg synes ikke at det er avskrekkende. I det tempoet jeg pleier å holde når jeg sykler langt, tilsier det ca 4 timer sykling. Om det skulle interessere noen, tilsvarer det omtrent den farten Chris Froome holdt opp Mont Ventoux, da den 242,5 km lange 15. etappen i Tour de France avsluttet opp der i 2013 — om jeg husker rett. Også til sammenligning: Det er ikke mer en ca halvparten av det Abid Raja syklet i sommer. Etappene er nok hardere når man sykler fra Lindesnes til Nordkapp, enn når man sykler gjennom noen av Europas flateste områder.

Egentlig har jeg sett for meg 6-8 timer sykling per dag, 3-4 timer før lunsj, og 3-4 timer etter lunsj. Men innenfor dette regner jeg med at det blir tid til noen stopp, blant annet for å lete etter noen geocacher, og ellers når det er steder hvor det er verdt å stoppe.

På den annen side: Jeg har aldri syklet såpass lange strekninger hver dag, to uker i strekk. Hvordan det vil arte seg, vet jeg ikke. For de syklistene som nettopp har avsluttet Tour de France, vil det jeg gir meg i kast med knapt kvalifisere som “aktiv hvile”. Men jeg er ikke en topptrent proffsyklist. Jeg er en ikke altfor veltrent, og litt mer enn bare en smule overvketig 60-åring. Man får ta utgangspunkt i sine egne forutsetninger. Jeg gru-gleder meg til turen. Jeg har hatt lyst til å gjøre noe slikt lenge. Men jeg har aldri gjort det før. Men jeg er optimist.

Noen vil sikkert si at det blir en selvmotsigelse å hevde at jeg er makelig anlagt, samtidig som jeg velger å sykle denne strekningen. Men det er jeg. Og jeg har relativt god råd. Jeg planlegger å sove på hotell og spise på cafeer og restauranter underveis. Så jeg har ikke med campingutstyr på turen. Det gjør bagasjen litt lettere.

Juni ble, av grunner jeg ikke har tenkt å utdype nå, ikke en god sykkelmåned. Men den sise uken ble ikke så verst, med ca 300 km. Totalt havnet jeg på 479 km. Etter planen skulle det ha vært godt over det dobbelte. Så treningsgrunnlaget ble litt tynnere enn jeg hadde tenkt. Men livet tar noen ganger uventede vendiger som vi ikke er herre over. Juli ble bedre.  Men Strava ga noen antydninger om at formtoppen var ganske lagnt unna, fordi jeg syklet så mye at jeg begynte å bli sliten. Så jeg valgte å roe det litt ned mot slutten. Etter to hviledager i Paris, bør jeg være klar for å dra.

Min tur er ikke resultat av et tapt veddemål eller noe annet som gjør at det knytter seg stor prestisje til å gjennomføre. Jeg sykler fordi jeg hadde lyst til å sykle denne turen. Jeg hadde lyst til å sykle langt, for det har jeg aldri gjort før. Slik sett blir det en test for meg. Og jeg øker vel presset for å måtte gjennomføre når jeg publiserer det på denne måten. Det vil selvfølgelig være et lite nederlag om jeg ikke skulle klare å gjennomføre det jeg har satt meg fore. Men det er ikke verre enn at jeg har en liten plan B for sikkerhets skyld: Skulle jeg få behov for å legge inn en ekstra hviledag, eller skulle jeg bli hengende etter og får dårlig tid for å rekke båten hjem, eller om det bare skulle bli plaskregn og motvind, kan jeg alltids ta et tog et stykke. Verre er det ikke. Skulle det bli krise, kan jeg ta meg til nærmeste internasjonale flyplass og ta et fly hjem — men det er bare “in case of emergency” — så jeg håper ikke at det blir aktuelt.

I Frankrike har man begynt å tillate at man tar med sykkel på TGV, mot å betale 10€. Men foreløpig gjelder det ikke alle ruter, og dessverre ikke den ruten jeg reiste med. Så jeg måtte igjen demontere sykkelen og pakke den i en bag. For da er sykkelen vanlig bagasje, og det kan man ta med.

WIMG_6368_DxO

WIMG_6372_DxO

WIMG_6374_DxO

Det største problemet er imidlertid ikke at man må demontere sykkelen og pakke den. Det er et større problem at man må montere den når man kommer fram, på et ikke alltid velegnet sted og med medbrakt verktøy. Her setter jeg sykkelen sammen på Gare de Lyon i Paris.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da er det bare å legge i vei, ut av Paris. Jeg håper å finne et postkontor før det har gått for lang tid. Jeg har ikke mer bruk for sykkelbagen på denne turen. Riktignok veier den bare 1,8 kg. Men 1,8 kg på toppen av alt det andre, det kan bli merkbart. Så jeg har tenkt å la posten ta seg av den, i stedet for ta den med på sykkelen. Det er et postkontor rett ved hotellet. Men det åpner ikke før kl 10, og da håper jeg at jeg har kommet et par mil utenfor Paris.

Været i går var ikke slik jeg hadde håpet. Men værmeldingen for i dag er bedre, og ser ut til å bli bedre i den retningen jeg skal. I dag handler det om å komme i gang, og å finne en rytme. Hvor langt jeg kommer og hvor jeg ender, vet jeg ikke.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer

Print Friendly