ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 2: Compiegne –Saint Quentin

Tirsdag 27. juli 2015. Dag 2, fra Compiegne til San Quentin. Syklet distanse: 90,9 km. De som vil se hele ruten gan gå til Strava. Jeg startet med å lete etter, og finne i alle fall noen geocacher i Compiegne. Samlet distanse så langt: 200,5 km.

Over elven krysset jeg på en kobinert jernbane og gang/sykkel-bro. Det virket ikke som om jernbanetrafikken var så veldig stor.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Turen ut av selve byen gikk stort sett på sykkelfelt. Men langs hovedveien videre nordover , i stor grad gjennom skog, var det lite eller ingen tilrettelegging for sykling. Men det gikk stort sett gret å sykle likevel.

Jeg stoppet ved et hus som fikk meg til å tenke på et “Hans og Grete” hus. Egentlig var det del av et litt større kompleks. Jeg tror det rekonvalisenssted for hjertepasienter eller noe tilsvarende. “Hans og Grete” er kanskje ikke romantisk, i og med at det bor en heks i huset. Men egentlig var det et typisk tema den gang romantikken blomstret i kunsten. En av de tidlige romantiske operaer var Carl Maria von Webers “Die Freischutz”, som ikke er det vi i dag vil kalle særlig romatisk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg gjorde et lite stopp ie et veikryss, som så ut til å bekrefte at man ikke nødvendigvis bør til Hotel California for å finne spooky hoteller, Det er risikoen for å havne slike steder som gjør at jeg synes det er greit å velge kjedehoteller når jeg ikke har gjort noen undersøkelser på forhånd.

Spooky hotellVi er i et område hvor det var mye kamper under første verdenskrig. For franskmenn er det fortsatt første verdenskrig som er den store krigen. De har ikke like mye å være stolte av når det gjelder andre verdenskrig, så den snakkes det ikke like mye om. Det er mange minnesmerker over falne fra første verdenskrig. Selv kan jeg styre min begeistring over minnesmerker som virker så krigerske. De virket forøvrig ganske masseproduserte, da det var veldig mange, temmelig like minnesmerker.

20150728113416_IMG_7364Det kan være en utfordring å få seg noe å spise. De fleste nordmenn som har vært på ferie i Europa, har erfart at det meste er stengt når man begynner å bli sulten. Man spiser en sen frokost, og når sulten melder seg er vanlig lunsjtid slutt, og restaurantene åpner ikke igjen før om kvelden. I større byer finner man som regel steder som har servering hele dagen. Dette har jeg lært. Men i landsbyer og på landet kan det å finne en cafe eller en restaurant være utfordring nok. Jeg fikk etter hvert det inntrykk at det er flere frisører enn cafeer i franske landsbyer.

Etter å ha syklet gjennom mange landsbyer med et håp om å finne et spisested, uten hell, kom jeg omsider til byen med det underlige navnet Autreville, som blir noe slikt som “[Den] andre byen”

AutrevilleFra den kom jeg vider inn i Chaum. Her stoppet jeg på det første og beste bakeriet. Men slike bannere utenfor, måtte dette være stedet for en sulten syklist.

SykkelbakeriMen alt de kunne by på var noen ganske ynkelige sandwicher. Jeg kjøpte en, som jeg spiste stående på fortauet utenfor. Her oppdaget jeg av vi var i “Rue de la Chaussee”, som blir noe slikt som gategaten.

Rue de la CausseeNoen ganger bør man være tålmodig og ha litt is i magen, selv om det er over lunsjtid. For dette var en ordentlig by, og hadde jeg holdt ut noen hundre meter til, ville jeg ha vært inne i sentrum, hvor det var mange åpne spisesteder.

Her fant jeg noen geocacher, blant annet en på jernbanestasjonen. Den er fra den tiden da jernabanestasjoner var viktige bygg.

JERNBANESTASJON CHAUNEn liten pust på toppen av en bakke, for å finne en geocache.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg har valgt å legge opp en rute med Strava. Strava lager ruter ut fra hvor folk faktisk sykler. Det vil si: Den legger opp rute etter hvor folk som bruker Strava, velger å sykle. Som jeg vil komme tilbake til noen ganger, så  mener jeg at Strava-syklister ikke alltid er representative for tursyklister. Noen ganger ledes man ut på omveier som man ikke forstår poenget med. Riktignok har jeg valgt ruter med minst mulig stigning. Men det kan ikke være grunnen til at jeg ble ledet ut på denne veien, som bare var en omvei som ledet tilbake til den veien jeg var på. Om det var for å unngå trafikk, så hadde jeg sikkert klart noen hunder meter til på en moderat trafikkert vei for å unngå denne omveien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADet kunne se ut som om bonden holdt på å stable, slik at selv “prinsessen på erten” skulle kunne hoppe i høyet. Skjønt det var halm, ikke høy.

HalmstablerPå kartet kunne det se ut som om vi skulle komme til en flyplass. Men det var visst en vindmøllepark, uten at det kunne begrunne omveien.

VindkraftDeler av ruten fulgte den gamle reiseveien, muligens pilegrimsruten Via Francigena. Det var bare fordi jeg fant et par geocacher som markerte punkter på denne ruten, at jeg oppdaget dette. Noe av det jeg liker med goecaching er at man blir ledet til steder som er verdt å se, uten at de havner i guidebøkene. Og at de forteller litt om det man finner, eller stedet man er.

Via FrangelicaNoe av den siste delen inn mot Saint-Quentin gikk langs en kanal. Men selve veien var ikke den aller beste, gitt at jeg hadde markert at jeg ville ha rute for landeveissykling.

Vei langs kanalJeg skulle etter min rute krysse over på en bro etter en litt større bro. Jeg holdt meg til terrenget, som ikke stemte helt med kartet. Da var visst ikke meningen at man skulle bruke denne broen, derfor sto den ikke på kartet. Men den var der, og jeg syklet over. Dermed kom jeg litt feil inn mot Saint Quentin, og rotet litt på slutten. Jeg skulle ha tatt en bro som kom etter denne.

Bro Seint QuentinMen endlig kom det et klart tegn på at jeg var på rett kurs.

Saint Quentin skiltJeg har vært innom dette med pyntede rundkjøringer noen ganger. Denne, på vei inn til Saint-Quentin, fikk meg til å tenke på Dozerne, fra en eller annen barne-TV serie som jeg har glemt navnet på. Men egentlig spiller de visst Mikado, noe som må være en utfordring hvis man samtidig klatrer i pinnene.

MikadorundkjøringNok en gang tok jeg inn på et Ibis-hotell, tok en dusj og gikk ut for å få noe å spise. Jeg valgte denne restauranten fordi de reklamerte med at de hadde regional mat.

20150728211616_IMG_7395Som vanlig startet jeg med litt restitusjonsdrikk.
20150728194236_IMG_7375Jeg startet med det som skulle være en tradisjonell rett fra Picardie, som jeg dessverre har glemt navnet på. Det er en pannekake, fyllt med ost, skinke mm, deretter druknet i hvit saus (som heter Bechamel på fint), og gratinert. Jeg har ofte spist bretonske, ikke søte pannekaker kalt galette, og må innrømme at jeg foretrekker dem.

20150728200014_IMG_7376Etter Paris’ suksess med å lage “strand” langs Seinen, har det spredt seg til andre byer. Det betyr stort sett at man kan sitte i sand, som om det er noe å trakte etter, uten bademuligheter. Man hade laget det på Grand Place i Saint Qeuntin også. Men det er litt sært når det samtidig står skilt med “Velkommen til Rådhusstranden”, og samtidig “Anleggsområde, adgang forbudt for publikum”.

20150728211134_IMG_7382

20150728211236_IMG_7386

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer

Print Friendly