Torsdag 29. juli 2015, Olsok. Syklet distanse i dag: 95,2 km. Samlet syklet distanse til nå: 434,7 km. For hele ruten, se Strava.
Gårsdagens etappe var lang, og hang i da jeg våknet. Det var ganske kjølig, og innen jeg var ferdig med frokosten, plaskregnet det. Det var ganske lett å bestemme seg for at dette ikke skulle bli en ny, anstrengende etappe. Jeg bestemte meg for å dra til Gent, ikke lenger. Vanligvis har jeg startet med noen alternative endepunkter, så får jeg se hvor langt jeg kommer. Derfor har jeg ikke bestilt hoteller på forhånd. Men denne gangen bestilte hotell i Gent på forhånd. Dermed var det ganske bestemt at det var dit jeg skulle. Og jeg hadde ikke hastverk med å komme i gang.
Jeg vet ikke stort om Roubaix. Det eneste jeg visste var at Roubaix er endepunktet for sykkelrittet Paris – Roubaix. Egentlig er det ikke Roubaix som gjør dette rittet spesielt interessant, men alle brosteinspartiene, som vi var innom i går. Det er disse som gjør at ritte har fått tilnavnet “Helvetet i nord”.
Hadde det ikke vært for dette, hadde jeg vel neppe dratt hit i det hele tatt. Området er en klynge av mer eller mindre sammenvokste småbyer, hvor mange sikkert er like interessante eller like uinteressante, i alle fall så lenge man ikke er særlig interessert i sykkel. Hovedbyen i området er Lille, og jeg har sett hele omrdået omtalt som Lille Metroplitan. Neste gang jeg måtte finne på å dra til området, velger jeg nok Lille, som jeg har inntrykk av er en på mange måter mer interessant by.
Men når jeg først var i Roubaix, måtte jeg ta en tur for å se på den velodromen hvor rittet ender. Det var duskregn, men ikks så galt vær. Det er en gammel velodrom. Det ligger en moderne, innendørs velodrom ved siden av. Det er stort sett den som brukes til konkurranser, sikkert også til seriøs trening. Men den gamle ligger der, helt åpen. Det er bare å svinge inn. Ingen spør hva du skal, eller hindrer deg. Det var i alle fall ingen som spurte meg. Når jeg først var der, måtte jeg sykle en runde på velodromen. Det skummelt å sykle i en velodrom, i alle fall for en som aldri har gjort det før. Doseringene er bratte, og egentlig skal man nok ha mye større fart enn hva jeg hadde. Men det er gøy å ha prøvd.
Jeg hadde konstatert at jeg hadde mistet en skrue som holder et av stagene på bagasjebrette på plass. Ikke et som bærer tyngden. Men likevel: Når jeg sykler med mye bagasje, da vil jeg ha et bagasjebrett som er festet ordentlig.
Continue reading ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 4: Roubaix — Gent
