ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 10: Assen — Leer

Onsdag 5. august 2015. Syklet distanse i dag: 122,9 km. Se hele ruten på Strava. Samlet sykling sålangt: 909,5 km.

Jeg hentet sykkelen ut av et møterom, som for anledningen var omgjort til sykkelparkering. Hvis man vil, finner man en løsning.

Sykkelparkering, hotell, AssenOnsdag er markedsdag i Assen. Før jeg dro hold stort sett selgerne på å rigge opp sine boder.

Markedsdag, AssenMer var begynt å komme på plass. Markedsdag, AssenDer vel kanskje ikke bare Ola som er glad i iskrem

Ola love ice creamJeg har inntrykk av at det ikke er tillatt å sykle i gågater i Nederland, slik vi kan gjøre i Norge. Det er helt OK her, men ville ikke ha vært det i Norge. I nederlandske byer er så mange gater tilrettelagt for sykling, at det er helt OK at noen er forbeholdt gående. Jeg har ikke sjekket reglene, men merket meg at mange trillet syklene gjennom gågater. Som usivilisert nordmann, syklet jeg. Men slik man faktisk skal sykle i gågater etter norske regler — på fotgjengernes premisser, slik at man ikke forstyrrer dem. De to damene på bildet hadde kommet gående gjennom gågaten, mens de trillet sine sykler. Nå var de ute av fotgjengerområdet og kunne igjen sette seg på syklene og sykle.

Gågate, AssenOgså i Assen ser man folk på landeveissykkel, helt inn mot sentrum. Som jeg har nevnt noen ganger, er det sykler som er uegnet til bysykling. Men de er mye bedre enn typiske bysykler når man skal sykle langt, for eksempel hvis man har langt vei å sykle til jobb. Og for å gjenta det også: Jeg tror ikke noen forteller ham at han er feil kledt og har feil sykkel. I det hele tatt: At han skulle gjøre som nederlendere, nemlig sykle i “vanlige klær” med “vanlig sykkel” hvor man sitter oppreist.

Landeveissyklist, AssenMange reiser på besøk til Assen og Groningen for å studere eksempler på god sykkeltilrettelegging. En sykkeltur mellom de to byene er en del av programmet. Men da bør man helst bli guidet for å finne det man bør se nærmere på. Jeg bare syklet, og fulgte den ruten jeg hadde lagt opp ved bruk av Strava. Det var kanskje den korteste og raskeste ruten, men kanskje ikke nødvendigvis den jeg ville ha valgt om målet hadde vært å studere sykkeltilretteleggingen. Jeg tar gjerne en tur for å sykle i og mellom nederlandske byer en annen gang, og da kan også utstillingsturen mellom Assen og Groningen inngå i programmet.

Jeg merket bare at det var greit å sykle, og at jeg stort sett hele tiden syklet på veier hvor det var tilrettelagt for sykling. Dette er et eksempel på en rundkjøring. Man har ganske enkelt laget en sykkelrundkjøring på utsiden av den andre rundkjøringen.

Rundkjøring, AssenDa jeg hadde kommet meg ut av byen, kom jeg inn på en fin sykkelvei langs en kanal. Men igjen: Det var ganske mange mopedister på denne veien, de aller fleste uten hjelm:

Mopedist, sykkelvei, Assen

Mopedist, sykkelvei, Assen

Mopedist, sykkelvei, AssenEn liten parentes: Dette er skrevet onsdag 12. august, etter at jeg har kommet hjem. I går hørte jeg på Dagsnytt 18 at ungdomspartiet for fri fyll og fri fart, FrPU, ville ha bort gjeldende fartsbegrensninger for mopeder. Nå får vi håpe at det blir lenge til vi igjen vil ha FrP i regjering i Norge. Og dagens samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er et av bevisene på at det finnes intelligent liv også i FrP, så FrPU får neppe gjennomslag for dette. Men skulle det skje, da skal vi virkelig være glade for det ikke er tillatt å kjøre moped på sykkelveier i Norge. De kjører mer enn fort nok de man møter på i Nederland. Hadde syklister syklet like fort, ville de i ha blitt skjelt ut som forferdelige råsyklister. Og som så mange motoriserte trafikanter, venter disse mopedistene at man straks skal flytte seg for dem når de kommer. Som jeg har nevnt før: På dette punktet er det ingen grunn til at Norge skal ta etter Nederland.

Turen gikk på småveier, sykkelveier og sykkelfelt. Da jeg begynte å nærme meg Groningen, ble jeg igjen ledet inn på en slags krøttersti. Jeg tror ikke den er en del av det man viser fram når man skal vise den godt tilrettelagte sykkelruten mellom Assen og Groningen. Jeg var kommet på en liten vei med lite trafikk, uten noen spesiell tilrettelegging for sykling. Men jeg forsto ikke hvorfor jeg nå var blitt ledet inn på dette.

Krøttersti, GroningenJeg stoppet, tok fram nettbrettet og sjekket om jeg virkelig var på rett sted. Jeg mente at det ikke kunne stemme at jeg skulle ta av fra en grei, asfaltert vei og velge denne veien over et jorde. Jeg var i ferd med å snu, da jeg møtte noen innfødte som var ute og luftet hundene sine. De kunne forsikre seg om at dette var den raskeste veien til Groningen. Det pekte på noen hus i horisonten (som ikke er synlige på bildet), og sa at det var Groningen. Så da fortsatte jeg, selv om underlaget var litt bløtt for sykling med tungt lastet sykkel og ikke særlig brede dekk.

Etter en stund ble underlaget bedre.

Sykkelvei mot GroningenJeg tar med et bilde av noe jeg så mange steder: Stopplinjen for vikeplikt var før sykkelveien. Det er slik det skal være. Er det vikeplikt, da skal man selvsagt også ha vikeplikt for syklister på sykkelveien. Ikke som i Norge, hvor syklister på sykkelvei har vikeplikt for annen trafikk. Mitt inntrykk er at det blir respektert. Det er ikke som i Norge, hvor bilistene gjerne kjører ut sykkelveien og blokkerer syklistene mens de venter på at det skal bli klart for bilisten.  Vikeplikt, sykkelvei, GroningenJeg tar også med dette, som er fra Tyskland. Ofte blir det slik at når man har sett en type løsning en del ganger, tenker man: Den må jeg ha et bilde av. Man ser mye av dette i Nederland (og vel også i Belgia) også.

Det er mange toveis sykkelveier. Da er det gjerne et “underskilt”, som her er plassert over, som minner om at det er toveis sykkeltrafikk, slik at man må se seg om til begge kanter før man krysser sykkelveien. Dette burde vi få mye mer av i Norge. I Norge ser vi eksempler på at vikepliktskilt er plassert så klønete at de faktisk forleder bilistene til å tro at vikeplikten først gjelder når de kommer til kjørefeltet, og ikke når de skal krysse sykkelveien, selv ved utkjørsler hvor bilistene etter trafikkreglene har vikeplikt for sykkelvei, som her på Sjølyst. Men i Oslo har det inntil nylig vært politiet som har hatt skiltmyndighet, og politiet ser verden gjennom bilvinduer, og har aldri brydd seg om syklister. Dermed er det en del feilskilting som resultat av dette.

Vikepliktskilt, sykkelveiVed en sykkelbutikk på veien inn mot Groningen, så jeg denne automaten for sykkelslanger. En utmerket løsning når man punkterer på et ubeleielig tidspunkt, og det er gjerne da man punkterer. Jeg har vært innom at man i Belgia har mange automater. Så jeg ble ikke spesielt overrasket, da en som ordnet med sykler utenfor butikken, fortalte at det var en belgisk “oppfinnelse”.

Sykkelslangeautomat, GroningenJeg har vært i Groningen en gang før. Det var i 1988. Det er særlig to ting jeg husker. Dette var dagen etter at Nederland hadde slått Sovjet i finalen i fotball-EM. Vi var i Groningen en søndag formiddag, og byen bar sterkt preg av at nederlenderne hadde feiret seieren. Jeg kan ikke huske at jeg noen annen gang har vært i en by som luktet så mye av øl. Her er en to og et halvt år gammel Karen i Groningen, sommeren 1988.

Karen, Groningen 1988Som sagt kjørte vi bil. Og det andre jeg særlig husker fra Groningen var at det var en vanskelig by å kjøre bil i, også en stille søndag formiddag i 1988. Vi måtte hele tiden kjøre ut, rundt og inn fra en annen kant for å komme dit vi ville med bil. Det er akkurat slik byer bør reguleres. Det bør være mulig å kjøre inn med bil, men det skal ikke være mulig å kjøre gjennom sentrum.

Tilbake til årets tur. Inn mot sentrum i Groningen var det sykkeltfelt, i alle fall den veien jeg kom inn, og de var vel ikke mye bredere enn de vi ser i Norge — uten at jeg målte dem.

Sykkelfelt, GroningenJeg får ta med dette også, som er vanlig i Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland: Enveiskjøring gjelder ikke for syklister. Og merk dette: Enveiskjøring (eller innkjøringsforbud) gjelder ikke for syklister. Man sykler ikke mot enveiskjøring, så lenge den ikke gjelder. Når man sier at man sykler “mot enveiskjøring”, da har man fullstendig underkastet seg bilistenes premisser. Akkurat i denne gaten synes jeg nok det var avsatt litt mye plass til parkering på et området hvor det ikke burde ha vært biler.

Innkjøringsforbud, ikke sykler, GroningenI Groningen spiste jeg lunsj på Café de Beurs, mens jeg så på folk som syklet forbi.

Cafe de Beurs, GroningenDet var en gate som var stengt for motorkjøretøyer, men ikke gågate. Jeg har tidligere vært innom mopeder. De kjører her også, til dels i altfor stor fart etter min vurdering.

Moped, sykkelgate, GroningenGaten var som nevnt stengt for motorkjøretøyer, med varelevering tillatt i visse perioder. Den tiden jeg satt der, var utenfor den perioden hvor varelevering var tillatt. Men dette var ikke den eneste varebilen som kjørte inn i gaten i løpet av min lunsj.

Varebil, bilfri gate, GroningenJeg spiste og observerte folk, særlig syklister. Jeg begynte å lure på om ulike land har noen særpregede, nasjonale sykkeluvaner. I Frankrike ser jeg mange som sykler på sykler hvor setet står alt for lavt. Den som har prøvd det, og prøvd en sykkel med korrekt innstilt sete, vet at det er veldig mye tyngre å sykle på en sykkel med for lavt sete. Jeg vet ikke om det er butikkene som er dårlige til å justere syklene når folk kjøper dem, eller hva det kommer av. Det er i alle fall så mange at det er påfallende. I Nederland slo det meg at veldig mange sykler med altfor lite luft i hjulene. Da blir det tyngre å sykle, man har dårligere grep, og man risikerer å kjøre i stykker såvel dekk og slange, som felg. Jeg prøve å ta noen bilder at syklister som sykler “på felgen”, men fikk ikke noen som ble gode.

Ut fra Groningen måtte vi vike for noen båter, både en ganske stor (til kanalbåt å være), og to mindre.

Stopp for båter, Groningen

Stopp for båter, Groningen

Stopp for båter, Groningen

Stopp for båter, GroningenPå veier med smalt kjørefelt og brede sykkelfelt er det ofte 60 km fartsgrenser. Jeg synes det generelt var flere (lande)veier med 60 km fartsgrense i Nederland enn vi ser i mange land, også Norge. Men ruten var lagt opp ved hjelp av Strava, som legger opp ruten ut fra hvor folk faktisk sykler. Og da kan det være at man får et skjevt bilde av veier, fartsgenser m.m.

Fartsgrense 60, NederlandMen bilister som parkerer i sykkelfelt, det har man dessverre også i Nederland.

Biler i sykkelfelt, NederlandAv rent nostalgiske grunner hadde jeg lagt turen innom det lille stedet Bad Nieuweschans. Som nevnt var vi på bilferie i blant annet dette område i 1988 (Nord-Tyskland, Nederland, Belgia og Nord-Frankrike). Vi reiste med Kielfergen, og kom til Kiel en lørdag morgen. Jeg oppdaget da at det var finale i fotball-EM mellom det som den gang fortsatt var Sovjet-Unionen og Nederland samme ettermiddag.

Jeg er ikke og har aldri vært spesielt fotballinteressert. Å sitte på et hotell i Tyskland og se kampen, det ville vært ganske uinteressant. Men å se den i Nederland, det kunne være morsomt. Så vi bestemte oss for ikke å bli værende i Tyskland, og kjørte direkte til Nederland. Den første lille byen (eller landsbyen, ikke lett å trekke grensen) vi kom til var Bad Nieuweschans. Vi fant et hotell like over grensen, og fant en café hvor man hadde rigget opp det som var en stor TV etter 1988-standard. Man behøver ikke være spesielt opptatt av det som skjer på banen. Å sitte på en café i Nederland full av gale nederlendere, og se Nederland slå Sovjet 3-1 i EM-finalen er gøy. Som nevnt tidligere, var Groningen preget av at folk hadde feiret seieren, da vi kom dit formiddagen etter. Men jeg husket ikke stort av stedet, og det var ikke mye jeg kjente igjen da jeg syklet gjennom stedet 27 år etter.

Bad NNå var jeg like ved grensen til Tyskland. Jeg syklet på en sykkelvei, langs en jernbanelinje.

Tog, Grensen NL - TysklandOgså dette var en grense jeg paserte uten egentlig å se noe til den. Men et kjøpesenter med tyske butikker, var et klart tegn på at nå var grensen passert.

Grensekjøpesenter, TysklandOg flere store bensinstasjoner, tydet på at bensin er billigere i Tyskland enn i Nederland.

Grensebensinstasjon, TysklandDet begynte å bli relativt sent på ettermiddagen, og det var på tide å tenke på å finne et sted for natten. Jeg stoppet, og tok en titt inn her.

Grensehotell, TysklandDet var en slags restaurant  hvor det satt noen og drakk øl. Men det var ikke noe som lignet på en hotellresepsjon. Så jeg gikk ut igjen. En mann stoppet og sa at der, der spiste han aldri. Han pekte inn en annen gate, og der sa han det var et hotell med en bedre restaurant. Jeg syklet inn i den veien, men så ikke stedet.

Jeg syklet tilbake til ruten min, stoppet og tok fram nettbrettet. Jeg søkte etter hoteller i nærheten. Jeg kunne godt forsette en stund til, men da ville jeg gjerne være sikker på at jeg hadde et sted å dra til. Jeg bestilte et hotell i byen Leer, som var drøyt 20 km videre. Det virket ganske fullbooket, så jeg bestilte et hotell som lå ca 2,5 km utenfor sentrum.

Jeg syklet først inn til Leer, og så at de hadde en ganske fin havn.

Leer, havnJeg fortsatte til mitt hotell, som lå like ved elven Leda, eller snarer ved en utløper av elven. Jeg tok en dusj, og gikk ned for å spise middag. Ingen grunn til å dra inn til byen for å finne spisested. Dette er utsikt mot Leda fra terrassen hvor jeg spiste middag.

Leer, utsikt mot Leda

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer

Print Friendly