Fredag 31. juli 2015. Syklet distanse i dag: 134,5 km. Fremdrift: Kanskje ca 30 km. Samlet syklet distanse til nå: 569,2 km. Det er deprimerende å se på GPS-sporet for denne dagen. Det er et eksempel på at att og fram (eller snarere fram og att) er dobbelt så langt. Men det måtte vel komme en slik dag også.
I dag hadde jeg håp om å komme ganske langt, kanskje til Baarle Hertog. Jeg brukte litt tid på å lete etter noen cacher i Gent, som jeg ikke fant. Det kan være utfordrende å lete etter cacher i byer. Mottaksforholdene for GPS er ikke gode, slik at den blir upresis og virrer mye fra en posisjon til en annen. Man må tro at det ofte er tilfellet for de som legger ut cacher også, slik at koordinatene ikke alltid er helt presise. Hvis man har en ordentlig GPS, man man midle posisjonen. GPSen må da ligge en stund på stedet, og gjør en rekke målinger som den så beregner en gjennomsnittsposisjon av. Bruker man mobiltelefon, har de stort sett ikke den funksjonen. Man kan også jegg posisjonen mot sattellittbildene på Google maps eller tilsvarnde. Jeg påstår ikke at de som har lagt ut cacher i Gent ikke hadde gjort det. Men det bidrar til at man ikke alltid kan være sikker på posisjoner i tette byer.
Gent er på mange måter en finn sykkelby. Fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk er prioritert, slik det skal være i byer, Biler er noen ganger nødvendige onder, men uansett onder i byen, og bør behandles deretter.
Men gatene er ikke alltid så gode. Det er mye brostein, til dels med ganske store sprekker mellom steinene. En tungt lastet sykkel med relativt smale dekk er dårlig egnet på et slikt underlag. (Men sykkelen min har ikke smalere dekk enn en hybridsykkel.) Man risikerer at hjulene faller ned mellom to steiner, og at man i da i alle fall får litt kast i sykkelen som dert kan være vanskelig å ta inn med en så tung sykkel. Dessuten er det trikk der. Jeg liker trikker. Men når de går i gaten, og ikke i egne traseer, da blir trikkeskinner en utfordring, eller mer ærlig: Et problem for syklister. Særlig når de går i gater som nevnt ovenfor. I slike gater bør man ha off-road sykkel eller fat bike.
Gent er en fin by, med mange kanaler, og typisk flamsk bybebyggelse. Gent er en av de mange byer jeg har vært innom på turen, som jeg gjerne besøker igjen — med litt mer tid.
Da jeg kom til at jeg ikke kunne bruke mer tid på å lete etter cacher, skulle jeg starte ruten for den neste strekningen på min sykkel-GPS. Det viste seg at jeg hadde glemt å laste ned akkurat denne ruten. Jeg forsøkte da å overlate navigasjonen til Garmin, som blant annet har en funksjon som heter “naviger til starten av rute”, slik at jeg kunen be den beregne en vei til begynnelsen av neste rute, som startet omtrent der dagens rute sluttet. Nå gjorde GPSen alt på egenhånd, og jeg synes ikke den var særlig flink. Den kom opp med et forslag til en rute som var 166 km. Den ruten som jeg selv hadde laget ved hjelp av Strava, var til sammenligning ca 109 km. En så lang rute ville ikke jeg syke. Men jeg satset på at den i alle fall måtte finne veien ut av byen. Det gjorde den på et vis, men noe i meg sa at den ruten ikke stemte helt. Noe sa meg at vi ikke skulle ut i denne retningen. Jeg forsøkte å få den til å navigere til steder på veien mot dagens mål. Men det ble ikke så vleidg mye bedre.
Nå kan det hende at Garmin ganske enkelt bruker det som er oppgitt som sykkelruter når man ber den navigere i sykkelmodus Som jeg skal komme tilbake til under etappe 11, er ikke det nødvendigvis kortestes rute. Strava virker bedre om man skal finne korteste og raskeste rute.
Løsningen ble å satse på Strava her også. Jeg hentet fram nettbrettet og lasted ned ruten på dette. Jeg får ruter på mitt Android nettbrett, men ikke på min Android telefon. Det synes jeg synes er litt merkelig. Jeg trodde det var den samme appen. Uansett: Der kan jeg se kartet over ruten, samt se min posisjon. Jeg kan i alle fall se om jeg er på ruten, og eventuelt hvor stort et avvik er. Men det er ingen sving for sving navigering, så man får ikke noen anvisning av hovor man skal. (Jeg kunne nok også ha prøvd Google navigation, men det tenkte jeg ikke på). Problemet med Strava er at man må være on-line hele tiden. Litt avhengig av hvor man er, men det bety høye roamingkostnader. Som Telenorabonnent, kan jeg bestille ulike utenlandspakker, som gjør at det ikke skal bli avskrekkende dyrt. Det er også et problem at når skjermen er på hele tiden, trekke nettbrettet mer strøm enn normalt. Men jeg var i alle fall innstilt på å la roamingkostnader være roamingkostnader den dagen.
Det gikk stort sett greit å navigere etter Strava på den måte, så lenge det varte
Litt over lunsjtid, kom jeg til dette stedet, Sinaii i Sint-Niklaas. Jeg tenkte at her vil jeg stoppe for lunsj.
Nå stedet reklamerer med videoovervåket sykkelparkering. Jeg vet ikke hvor mye en sånn videoovervåking egentlig betyr. Skal det være noe poeng, må jo noen følge med hele tiden. Og det er det vel heller tvilsomt at noen gjør. De har sikkert annet å gjøre enn å følge med på det hele tiden.
Som jeg vil komme tilbake til noen ganger: El-sykler er populært. Det virker ganske vanlig at folk sykler på tur, med eller uten hjelpemotor. Man sykler til en cafe for lunsj, en øl eller noe annet, og sykler vel hjem etterpå. Det er omtrent som når nordmenn går til en av stuene i marka, med eller uten ski. Man er bare litt mer urbane, eller kanskje vi skal si kontinentale, i sine turvaner på kontinentet.
Men fin beliggenhet var det, og god mat hadde de.
I dene ene enden av restauranten var det noen som feiret bryllup. Slik denne dagen skulle ende, kunne jeg egentlig like godt ha blitt her. Og som jeg skal komme tilbake til mot slutten, så kunne jeg visst like godt ha blitt værende omtrent her.
Alkoholfritt øl er ikke “the real thing”. Ikke bare på grunn av virkningen. Det var fordi jeg ikke ønsket virkningen at jeg valgte alkoholfritt øl. Jeg drikker vann hele dagen, og liker ikke boblende sukkervann. Jeg er ikke bekymret for promillen etter en øl eller to når jeg sykler. Jeg har ikke sjekket promillereglene for sykling i Belgia. Men i Norge er det slik at det ikke er lov å sykle når man er påvirket av alkohol. Men grensen på 0,2 promilel gjelder bare for fører av motorkjøretøy, ikke for syklister. Men alkohol er på ingen måte prestasjonsfremmende. Så når jeg har en god del mil på sykkel foran meg, da vil jeg ikke ha alkohol. Men alkoholfritt øl smaker bare ikke som ordentlig øl. Ordentlig øl får vente til jeg er ferdig med dagens sykling.
Når man sykler langt er det fint med noen raske karbphydrater og kaffe, så dessert og kaffe, det må man ha.
Et stykke bortenfor stoppet jeg for å lete etter noen geocacher. Det var kommet en del nye her. Jeg lastet ned cacher for området til min GPS før jeg reiste fra Syd-Frankrike. Men da jeg sjekket på nettbrettet, var det flere nye. Det er gjerne slik at når man har holdt på med geocaching en stund, da har man funnet alle cachene i det området hvor man bor, kanskje bortsett fra noen vanskelige mystery-cacher, som man ikke klarer å løse. Her hadde en lagt ut en serie nye cacher. Når det dukker opp en serie nye cacher, da blir det liv blant områdets geocachere. Noen jakter på “First to find”, men uansett har det kommet nye cacher som man kan finne. Her møtte jeg først en gjeng med belgiske cachere, og så dukket de opp en til.
Jeg hadde ikke tid til å lete etter alle cachene i serien, men jeg fant i alle fall to.
Men så var det tid for å sykle videre. Jeg hadde et lite håp om å komme helt til Baarle Hertog, eller i alle fall til Antwerpen. Det var flere bevere, i alle fall om vi holder oss til skiltene. Men jeg så ingen, heller ikke noen demninger.
Jeg var på landsbygda. Så det var ikke så vleidg langt mellom butikke rsom solgte landsbruksutstyr. Noen ganger, mens jeg var på utkikk etter et sted å spise, syntes jeg det var flere slike enn cafeer.
Nå begynte jeg å få problemer med navigeringen. Jeg fikk bare feilmeldinge rmed “network error”. Er man på landsbygda, er ikke allti dekningen så god, og har i alle fall ikke godt nok signal til god nettoppkobling.
GPSer har vanligvis en liste over POI, Point Of Interest, deriblant overnattngssteder. Jeg bestemte meg for at nå er det bare om å gjøre å komme seg inn til Antwerpen, finne et hotell, og komme videre i morgen. Jeg mener ganske bestemt at jeg fant et hotell i Antwerpen, også denne gangen valgte jeg et Ibis-hotell. Jeg fant et på listen over hoteller, muligens søkte jeg etter Ibis, og bladde ikke bare gjennom hele listen. Det kom opp med en avstand som virket ganske riktig, og jeg trykket på “kjør”. Jeg har i ettertid kommet til at jeg kan ha kommet til å velge feil hotell, og at jeg ikke kan legge hele ansvaret for problemene på Garmin.
Jeg fulgte GPSens anvisninger. Antwerpen er en stor havneby, hvor mange kanaler og elver møtes. Det er ikke bare å satse på å sykle rett fram og så komme fram når det er slik. Man må finne steder å krysse, og i noen grad betyr de å ta noen tilsynelatende omveier. Så jeg ble ikke så veldig overrasket over at jeg ble ledet i retninger som ikke umiddelbart virket riktig. Mer overrasket ble jeg over at jeg på en måte ble ledet tilbake der vi kom fra. Men jeg tok av fra dette, i retninger som ikjke virket så gale.
Men etter hvert fikk jeg en følelse av at jeg nå syklet i helt feil retning. Jeg hadde en ubehagelig følelse av at jeg var i ferd med å sykle tilbake i den retnigen jeg kom fra, om enn langs noen omveier, i stedet for å sykle i den retnignen jeg ville. Nettbrettet rapporterte fortsatt “Network error”, så jeg fikk ikke orentert meg. Klokken begynte å bli mange. Jeg visste ikke hvor jeg var, jeg hadde ikke noe sted å overnatte, og jeg hadde ikke spist middag. Det var på tide å gå for det første og beste. Finn det nærmeste overnattingsstedet, og ta inn der — nesten uansett hvordan det er. Og få mat.
Telefonen min var gått i koma pga flatt batteri. Jeg regnet med at det kunne være noen mekymrede meldinger hjemmefra, siden de ikke hadde hørt noe fra meg på lenge. Verden endrer seg. Da jeg var på Interrail på 1970-tallet ringte vi ikke hjem, med mindre det skulle være krise. Å ringe fra utlandet var dyrt. Vi sendte et postkort i ny og ne, Og kanskje hadde vi oppgit en poste restande adresse til steder hvor vei regnet med å komme innom. I dag venter man å få oppdatering til morgen, lunsj, middag og kveld. Det bra at det er mulig, men det kan lett skalpe bekymring når medlingene uteblir.
Jeg gikk inn på POI-listen på GPSen, og ba den ta meg til det nærmeste hotellet på listen. Det var ikke langt dit, i følge det som sto der. Men da jeg kom til posisjonen, var det ikke noe som minnet om et hotell der. Det hadde kanskje vært et hotell der, men det var ikke noe nå lenger. Jeg gikk til det neste på listen. Et “Bed & Breakfast”. Da jeg kom dit, var det en stor plakat om at huset var til salgs. Jeg fortsatte til et hotell. Helt mørkt, og ny plakat om at det var til salgs. Det var langt til det neste på listen.
Jeg valgte nå å holde hovedretning østover, som var den retningen jeg skulle, og holde øynene åpne for om noe skulle dukke opp. Det begynte å bli mørkt. Men heldigvis hadde je gi alle fall lys til sykkelen. Men noe som kunne minne om et overnattingssted, det så jeg ikke.
Så fikk jeg se disse skiltene da jeg kom til en landsby. Med skilt til tre overnattingssteder, da måtte jeg i alle fall kunne få napp et sted. Og når et var skilt langs veien, måtte vel stedene også ekistere. Et av dem lå også inne på min GPS. Jeg syklet innover den gaten hvor de skulle ligge, men fant ikke noe som minnet om overnattingssted.
Da gikk jeg inn på denne cafeen, og spurte verten om det var et hotell i nærheten.
Det var dtet ikke. Men det var noen Bed & Breakfast, Han mente at de kanskje var litt dyre, men dat var ikke noe jeg brød meg om på det tidspunktet., Kunne jeg bare få et sted å sove, så skulle jeg nok klare å betale for det. Jeg spurte om han kunne ringe og spørre om de hadde noe rom. Jeg ville gjerne ha “fast fisk”, før jeg dro videre. Han gikk inn på bakrommet og ringte. Han fortalte at et som het Cosy Cottage hadde et rom. Jeg fikk en beskrivelse av veien dit, en kode til låsen for å komme inn, samt navnet på det rommet som var ledig. De hadde navn, ikke nummer på rommene.
Det to litt tid før jeg fant det rette stedet. Det var ikke så enkelt som det hørtes ut da cafeverten forklarte det.
Jeg fant stedet til slutt. Men det var ikke et menneske der, i alle fall ikke som jeg så. Men koden virket, og jeg kom inn. Og jeg fant rommet. Klokken var nå ca 22. Jeg anså det nytteløst å dra ut på en eksepdisjon for å finne et spisested hvor kjøkkenet ikke var stengt. Så jeg ble værende hvor jeg var. Jeg burde ha tatt en dusj . Men akkurat da orket jeg ikke. Jeg satte all elektronikk til lading, fant en beskrivelse av oppkobling til stedet WiFi, og koblet meg på. I alle fall de gamle munkene i Belgia omtalte gjerne øl som flytende brød. Det kan være mye mat i godt drikke. Jeg fant tre øl i minibaren. Faktisk ganske interessante øl, til og med. De drak jeg, og jeg spiste det jeg fant av snacks. Og jeg laget en kopp kaffe med kaffemaskinen som sto der til fri avbenyttelse. Det ble middagen min den dagen. Det er bra jeg har litt opplagsnæring som jeg kan tære på i slike situasjoner.Det var et fint rom, og det hadde ikke minst en god seng.
Bed and Breakfast kan være så mangt. Jeg lære konseptet å kjenne, i en variant, da jeg var på togreise i England, Skotland og Wales midt på 1970-tallet — med en slags britisk utgave av Interrail. Familiene flyttet opp på loftet og leide ut soverommene i feriesesongen, slik at de kunne tjene litt ekstra penger. Det var billige overnattingssteder. 30 år senere møtte jeg en annen utgave av Bed & Breakfast i USA. Dette var små overnattingssteder hvor man ville gjøre det personlig, gjerne litt romantisk. På de fleste av slike steder vi har bodd på i USA, spiste alle gjestene frokost (en skikkelig solid frokost) sammen, rundt et stort bord. Det er ikke spesielt billige steder å overnatte. Cosy Cottage lignet mer på USA-varianten, enn på det jeg kjente fra Storbritannia på 1970-tallet.
Inne på rommet hadde de blant annet satt fram dette.
Nå leser ikke jeg flamsk/nederlandsk, så jeg leste ikke noe i disse Tintin-heftene. Jeg lengter ikke tilbake til den gangen da vi hadde film i kameraene, som kostet penger, som måtte fremkalles etter at man kom hjem, som også kostet penger, osv. Jeg har fortsatt min gamle Nikon F liggende, om nostalgien skulle ta overhånd. Men gamle kamerarer er stilige. Jeg liker finmekanikk.
Alle bildene fra denne letingen er tatt dagen etter. Der og da hadde jeg ingen tanker for å ta bilder, bare å få meg et sted å sove.
Da jeg hadde fått nettilgang og fått ladet opp det som trengte å lades til et nivå hvor de i alle fall kunne brukes, var det enkelt å finne ut hvor jeg var. Så når jeg skriver “til Gud vet hvor” i overskriften, reflekterer det at jeg ikke hadde noen anelse om hvor jeg var da jeg kom tid. Men nå vet jeg det. Jeg var på et lite sted som heter Appels ved en liten by som heter Dendermode.
Det var ganske deprimerende å se på GPS-sporet, og se hvor langt tilbake til utgangspunktet jeg var kommet. Jeg skrev innledningsvis at jeg like godt kunne ha blitt der jeg spiste lunsj. Det ligger litt lenger nord. Men jeg tror ikke det er særlig mye lenger fra Antwerpen enn der hvor jeg havnet. Jeg utelukker ikke at jeg kan ha kommet til å velge et hotell i Gent og ikkr i Antwerpen å navigere til. Og at jeg nå var blitt ledet inn på den lange veien som GPSen ville ha meg itl å sykle fra Gent.
Jeg kunne også konstatere at det faktisk var litt strøm igjen på nettbrettet, om enn ikke mye. Siden det bare ga beskjed om “network error” var det ikke mye hjelp i det. Men det var en SMS fra Telenor om at jeg hadde brukt opp dagens kovte i min utenlandspakke for nettsurfing. Det var bare å svare på denne, og jeg hadde fått en ny kvote (selvsagt mot å betale for den). Noe av det jeg lærte den dagen, var: Har du nettverksproblemer når du bruker mobilnettet, sjekk om det kan ha kommet en melding fra din mobiloperatør. Ved å få ny kvote, kunne jeg nok ha klart å finne ut hvor jeg var, og hvor jeg var på vei.
.Å navigere etter ruter i Strava eller andre on-line tjenester, er på mange måter utmerket. Men man er avhengig av to ting: Nettforbindelse og strøm. Jeg har et nettbrett med 4G. Så så lenge jeg har kontakt med mobilnettet, er jeg mer eller mindre on-line. Men kvaliteten på nettforbindelsen kan variere, ikke minst på landsbygda. Og man kan ganske enkelt å brukt opp dagens kvote.
Det ble en slags happy ending. Og jeg ble noen erfaringer rikere. Erfaring er som kjent det navn man setter på sine feil.
ReTour de France. Paris-Kiel
- Innledning
- Etappe 1: Paris -- Compiegne
- Etappe 2: Compiegne --Saint Quentin
- Etappe 3: Saint-Quentin -- Roubaix
- Etappe 4: Roubaix - Gent
- Etappe 5: Fra Gent til Gud vet hvor
- Etappe 6: Fra Dendermonde til Antwerpen
- Etappe 7: Fra Antwerpen til Breda
- Baarle Hertog - et belgisk "øyrike" i Nederland
- Etappe 8: Breda - Tilburg (og tog til Utrecht)
- En midtveisevaluering
- Dag 9: Rotedag i Utrecht, tog til Assen
- Dag 10: Assen --- Leer
- Dag 11: Leer -- Bremen
- Dag 12: Bremen - Hamburg
- Dag 13: Hamburg -- Timmendorfer Strand
- Dag 14: Timmendorfer Strand -- Kiel
- Ferge ved reisens slutt