ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 6: Dendermonde — Antwerpen

Lørdag 31. juli 2015. Det var deprimerende å se GPS-sporet for gårsdagen. Jeg var så nær Antwerpen, før det ble bare tull.

Dagens distanse: 54,2 km + 21,6 km rundt omkring i Antwerpen. Totalt for dagen: 74 km. Samlet sykling så lang: 643,2 km. For ruten, se Strava. (Har ikke laget lenker til småturer i Antwerpen.)

Jeg våknet ganske tidlig, som jeg har hatt for (u)vane å gjøre under reTouren, selv om jeg hadde lagt meg ganske sent.  Jeg er vanligvis ikke noe morgenmenneske. Jeg hadde ikke funnet noe i informasjonspermen på rommet om når frokostserveringen var. Jeg gikk ned i frokostrommet i 8-tiden.

Frokostrommet B&B

Der traff jeg verten, som var i ferd med å forberede frokosten. Han sa at i helgene, det var tross alt lørdag, ble ikke frokosten servert før kl. 9. Men jeg fikk en kaffe og et glass appelsinjuice.

Jeg gikk ut for å se litt nærmere på stedet. De hadde en terrasse hvor man kunne spise sin frokost om det var varmt.

Cosy Cottage terrasse

De hadde også en hage, med et lite svømmebasseng.

Cosy Cottage, hage

Jeg likte denne betydningen av B&B.

Bed & Bike

Etter en solid og god frokost var det på tide å dra videre. Rommet kostet 90€ per natt, hvilket jeg ikke syntes var så galt. Det er et sted som kan anbefaler for de som måtte havne på de kanter, forhåpentligvis på en annen måte enn hva jeg gjorde.

Før jeg startet for alvor, tok jeg en liten runde for å ta bilder som gjaldt min letning etter et overnattingssted. Men de brukte jeg til gårsdagens etappe.

Hvis jeg hadde kommet til Antwerpen “i går”, så hadde jeg nok tapt det forspranget jeg hadde. Men jeg ville vært akkurat på skjema. Kom jeg til Antwerpen først i dag, ville jeg definitivt henge etter. Men jeg hadde et visst håp om at det fortsatt skulle være mulig å hente inn den forsinkelsen. Tre dager med etapper på 120 km, og forsinkelsen på en dag = 90 km, ville være tatt inn.

Det har vært mange smale sykkelfelt, smalere enn de vi gjerne klager på i Norge. Men når det, som her, er et bredt felt mellom kjørefeltet og sykkelfeltet, dag gjør det ikke noe at selve sykkelfeltet er smalt. Men dette var unntaket, ikke regelen.

Sykkelfelt Dendermorde

Etter en liten kom jeg inn på en sykkelvei, en riktig fin vei langs en kanal (eller elv, ikke alltid så lett å se forskjell). Det er slike forhold som gjør det fint å sykle.

Sykkelsti, Belgia

Dessverre varte det ikke lenge. Det tok ikke lang tid før jeg var inne på denne, som med rette må kunne kalles sykkelsti. Og dette er for toveis sykkeltrafikk.

Sykkelsti, Belgia

Her er en annen variant av samlevei for, om ikke mye, så i alle fall relativt langsomtgående trafikk.

Langsomvei, Belgia

Det var lørdag. Dette er en btuikk hvor jeg godt kunne ha tenkt med å gjøre lørdagshandel. Men da måtte jeg ha hatt et kjøretøy med bedre transportkapasitet.

Bierland

Apropos handel. I Belgia synes man å være glad i automater. Utenfor de fleste bakerier, er det en slik: En brødautomat, hvor man kan kjøpe brød døgnet rundt. Men ferskt er det nok ikke hele døgnet.

Brødautomat

Men det er ikke bare brød. Skulle man få et akutt behov for jordbær, da finnes det en råd for dette også.

Jordbærautomat, skilt

Her er den. Jorbær 24 timer i døgnet.

Jordbærautomat

Det skulle vært ganske kritisk før jeg hadde kjøpt jordbær fra en slik automat. Jeg elsker jordbær. Jordbær er sommer. Glem syltetøy om sommeren. Skjær jordbærene i skiver og legg de på brødet, og ha på et ørlite sukkerdryss. Når jeg kjøper jordbær eller annen frukt eller andre bær, gransker jeg dem ganske nøye før jeg bestemmer meg for hvilken kurv jeg vil ha. Det kan ikke være mulig når de er inne i en automat. Men folk kom og kjøpte, også midt på dagen på en lørdag, da det burde være mer enn nok å få andre steder også.

Jordbærautomat, kunde

Litt om Jordbær og Beliga. Jeg har aldri helt fått med meg hva som er frukt, hva som er bær, hva som er nøtter osv om man ser botanisk på det. Men det jeg husker fra da en botaniker gjennomgikk dette, er at jordbær er oppsvulmede blomsterbunner med nøtter.

Belgia er storprodusent av jordbær. Det jeg så langs min tur, var store “drivhus” hvor jordbærene dyrkes i benker, eller hva det kalles, slik at kan plukkes stående. Man behøver ikke bli stiv i ryggen for å plukke jordbær. Jeg så forøvrig tilsvarende i Nederland, men nederlandske jordbær er ikke like kjente hos oss som de belgiske.

Jordbærdrivhus

For det meste av frukt og bær gjelder at de får mer smak om de modner langsomt mens de får mye lys. Det er dette som gjør norske (eller vi bør vel si nordiske) jordbær så gode. Det er også derfor man gjerne får god vin i områder som ligger noen hundre meter over havet i Middelhavsområdet. Det er lavere nattetemperatur, og dermed langsommere modning. Men de må nok lys og varme til at de blir ordenlig modne. Jeg spiste noen jordbær i Belgia, men ikke så mye at jeg kan mene så mye om belgiske jordbær som sådann. I Norge kjøper jeg dem ikke, annet enn helt unntaksvis. Da holder jeg meg til de norske. Jeg har spist mye aldeles utmerkede franske jordbær i Frankrike, som klart viser at gode jordbær godt kan dyrkes langt syd for Norge. De belgiske jordbærene som selges hos oss er produsert for eksport og transport. For alt av frukt og bær som skal eksporteres, er det viktig at de tåler transporten. De norske jordbærene vi spiser om sommeren, tåler det neppe så godt. Kanskje har man avlet fram sorter hvor man har prioritert at den skal tåle transport, fremfor best mulig smak. Det meste av det vi får kjøpt av importert frukt hos oss, er høstet før de er modne. Det som har fått henge til det er fullmodent, gir en helt annen smaksopplevelse.

Når vi er inne på frukt. Det var fristende å gå bare litte grann på pæreslang da jeg passerte dette. Men jeg klarte å motstå fristelsen.

PæretreMen tilbake til sykkel. Dette er noe jeg har møtt ofte i Belgia. Sykkelfeltet, i praksis som regel den avdelte delen av “fortauet” skifter side. Disse feltene har ofte toveis sykkeltrafikk.  I Norge har vi heldigvis ikke toveis sykkelfelt, selv om noen syklister ikke har forstått at man skal sykle på høyre side. Hos oss er det gjerne gang- og sykkelveier som skifter side. I Belgia er det som regel varslet og skiltet, og noen ganger (men langt fra alltid) er overgangsstedet merket. I Norge har man som prinsipp ikke å skilte for syklister. Her blir bare sykkelfelt og sykkelvei bare borte, uten at man varsles på noen måte.  Riksvei 120 mellom Rælingen og Enebakk er et norsk skoleeksempel på hvordan dette ikke skal gjøres. Det er uansett en elendig løsning. Jeg har ikke sett noen statistikk for slkt. Men vurderer risikoen ved til stadighet å krysse veien som langt større enn risikoen ved å sykle langs høyre kant av kjørefeltet. Det er en av mange grunner til at jeg ikke alltid velger å bruke gang- og sykkelveier.

Sykkelfelt, sideskifte

I Belgia er det mange sykkelruter, tror jeg. Noen har navn, andre bare et nummer.

Sykkelruteskilt, Belgia

Sykkelveiskilt, Belgia - nummer

Det er mulig jeg har misforstått dette noe, om det fungerer som i Nederland. Det kommer jeg tilhbake til i forbindelse med etappe 8, når jeg har kommet til Nederland. Uansett: Disse navnene og tallene sier ingen ting hvis man ikke har et kart eller noe annet som forklarer dem. Det hadde ikke jeg, derfor var de i praksis ubrukelige.

Belgia er et ølland. Derfor tar jeg også med dette eksempelet på veimerking på belgisk:

Veimerking, Belgia

Som nevnt var dette en lørdag. Mitt inntrykk er at mange i Belgia og andre land på kontinentet drar på tur på lørdager og søndager — på sykkeltur. Jeg skal komme litt tilbake til dette til neste etappe. Unge og gamle kommer i større eller mindre flokker, ofte med el-sykler.

Tursyklister, Belgia

Men man møter også folk som sykler på landeveissykler i treningstur, og syklister i alle mulige varianter.

_20150809_223603

Jeg tror ikke noen der maser om at syklister skal ha sykler hvor man sitter oppreist, og at man skal ha “vanlige klær” — hva nå det måtte være. Når jeg sykler litt langt, er “vanlige klær” sykkelklær. Bruk den sykkelen du har, eller den av de som passer til turen. Og kle deg slik det er hensiktsmessig.

Jeg skal ikke på noen måte påstå å være noen god kjenner av sykkelturen i disse landene. Men de som har dannet seg sin mening etter å ha sittet ved cafebord i Amsterdam og sett på at folk sykler forbi, har ikke noe grunnlag for å mene noe om dette i det hele tatt. Man møter ikke mange på landeveisykkel i sykkelklære inne i byene, selv om man møter dem også. Slike sykler er dårlig egnet til bysykling, akkurat som typiske bysykler er dårlig egnet til langtursykling. På korte avstander er bysykler, som vi enn så lenge ser lite av i Norge, å foretrekke. Og det er meningsløst å skulle skifte for en kvarters sykkeltur i moderat tempo.

I Norge har mange flere par ski. Man har ski for klassisk, for skøyting (med ulike støvler til skiene), kanskje noen fjellski, ski for Telemark, slalom, osv. Man har gjerne flere par i hver kategori, noe for bruk tidlig og sent i sesongen, da man risikerer at steiner og annet kan skade sålen på godskiene. Og man går ikke langrenn verken i dress, skjørt eller slalomdress. Man møter ikke mange grinebitere som mener at det må være meningsløst med så mange ulike ski. Vi leser ikke gretne kommentarer om at man bør kunne klare seg med vadmelsnikkers, ullstrømper, ullgenser og gabardinanorakk, og at man bør bruke skikkelig beksømstøvler i huitfeldtsbindiingene på sine treski. Noen av oss har ulike sykler til ulike behov, og har klær som passer til aktiviteten. Det finnes mange mugne grinebitere som skal mene noe om syklsiters klær og utstyr.  La oss spørre dem om hva de bruker når de går på ski (om de i det hele tatt gjør det, og ikke bare sitter inne og ser på TV at andr går på ski, og ellers ignorere dem som de tullinger de er.

Elsykler er populært, mer populært enn i Norge, som i mye større grad burde være et elsykkelland med sine mange bakker. Men i Norge sitter det i ryggmargen hos mange at sykkel skal være sport, ikke transport og rekreasjon. Derfor kan man finne på å stille slike dumme spørsmål som hvorvidt det er juks med elsykkel.  Ser man på sykkel som et transportmiddel som også brukes til rekreasjon, da gir det ikke mening å spørre om elsykkel er juks.

For mange i Norge betyr ikke sykkeltur at man sykler på veier som er tilrettelagt for sykling, og slett ikke at man setter seg på sykkelen hjemme og sykler på tur. Da setter man sykkelen på bilen, og kjører til en av innfallsportene til Marka, for å sykle på tur i skogen. Sykler man i Maridalen om sommeren,  særlig i helgene, har de fleste bilene som passerer sykler på taket eller bakpå. De skal på sykkeltur, men velger først å forstyrre syklister ved å kjøre bil. Selvfølgelig bør syklister være prioritert på slike veier.

Det var det Jens Stoltenberg gjorde da han sa at det var for farlig å sykle i norsk byer, og det var det Arne Strand i sine forstokkede gammelmannstanker sa om sykling i Oslo. Ikke overraskende at Arbeiderpartiet aldri har vært et parti for folk som sykler.

Jeg har nevnt at det er mange kanaler og elver som må krysses på veien inn til Antwerpen. Under elven Schelde går det en gang- og sykkeltunnel. Det er en tilsvarende i Hamburg. Man tar heisen ned og opp, og sykler (eller går) gjennom tunnelen. Dette burde være noe for mange av de stedene i Norge hvor syklister hindres av tunneler, eller hvor man har brukt alt areal til biler, som i Bjørvika. Kanskje bør det lages en ny tunnel her?

Sykkeltunnel, Antwerpen

Jeg tok inn på et Mercure hotell denne gangen. En hotellgruppe kan bestå av flere kjeder. Accor har f.eks. Ibis, Mercure og Novotel, tilpasset ulike kundesegmenter. Mercure er litt mer up market enn Ibis, Hvis man er mange eller man skal arbeide på hotellrommet, må det ha plass. Men for en som reker langs landeveien som meg, holder det lenge at man får en seng og en dusj, og at det er rent og innbydende.

Nesten alle hotell jeg har bodd på under turen har funnet en løsning for å oppbevare en sykkel eller sykler på en betryggende måte. Jeg har nevnt tidligere at de på hotellet i Paris fant et rom bak resepsjonen for min sykkel. Ibis i Compiegne hadde en avlåst bakgård. I Saint Quentin brukte de bagasjeoppbevaringsrommet, i Roubaix ga de meg et rom som var stort nok til at jeg kunne ta med sykkelen på rommet, Ibis i Gent hadde sykkelparkering i hotellets garasje, osv. Men ikke Mercure i Antwerpen. Der ble jeg henvist til et Ibishotell ikke å langt unna, som hadde et rom der jeg kunne plassere sykkelen. Det var vel, som flere andre steder, et rom hvor de oppbevarte paller med sengetøy de hadde mottatt fra vaskeriet, og annet til eget bruk. Mange hoteller har brukt ledige møterom til sykkelparkering, osv. Men ikke Mercure i Antwerpen. Stort minus ved det hotellet. Hadde jeg visst dette, hadde jeg heller valgt Ibis denne gangen også.

I Antwerpen har noen laget det ganske geniale konseptet Wasbar, kombinert vaskeri og bar/restaurant. Da kan man sitte og ta en øl eller noe annet, eventuel få noe å spise, mens man venter på at klesvasken skalbli ferdig. Når man er på sykkeltur, er rent tøy til hver dag, en luksus man ikke kan ta seg råd til.  Så det var fint å kunne dra hit og få vasket en del skittentøy.

Wasbar, Antwerpen

Wasbar Antwerpen

Dessverre fikk jeg ikke prøvd hele konseptet. Jeg hadde konstatert at det var gått hull på den ene langbuksen jeg hadde med. Så mens mine klær ble vasket, dro jeg ut på ekspedisjon for å kjøpe en bukse. Det var faktisk ikke så lett. Det var mange butikker med sko, dameklær osv. Men ikke lett å finne noen som hadde noe for menn, i alle fall ikke når jeg hadde dårlig tid og ikke visste hvor jeg kunne finne slike buikker. Jeg så et skilt hvor det sto “Gant”, og gikk dit. Tomt lokale, tydeligvis nedlagt. Men jeg fikk øye på en butikk hvor det sto “Men’s fashion” eller noe lignende, og tenkte at de måtte ha en bukse, også for en som ikke er så veldig opptatt av fashoin. Tomt lokale, tydeligvis nedlagt den også. Da så jeg en Lacoste butikk, og tenkte at de kanskje hadde bukser. Jeg fant en som var omtrent slik jeg ønsket, og som passet — på første forsøk. Så jeg fikk kjøpt bukse og fikk hentet vasketøyet.

Etter å ha hentet vasketøyet, såpass sent at vaskebaren hadde stengt serveringen, dro jeg til en cafe og spiste en hamburger og drakk øl. Jeg hadde ikke fått spist ordentlig lunsj den dagen, og begynte å bli veldig sulten. Jeg hadde et fint bord hvor jeg kunne se på og ta bilder av syklsiter som passerte. Men de bildene får jeg hente fram en annen gang.

Utenfor et museum var det lang kø. Jeg liker køer utenfor museer, i alle fall bortsett fra akkurat de gangene jeg har tnekt å gå dit selv. Det viser at det er interesse for utstillingen. Men jeg hadde ikke tid til å gå dit, så jeg gjorde ikke noe forsøk på å finne ut hva de sto i kø for.

20150801214739_IMG_7491

Forklaringen fikk jeg da jeg kom forbi det neste museet: Museumsnatt, sikkert med gratis adgang.

Museumsnatt, Antwerpen

Jeg spiste middag senere på kvelden. Det var vel gått såpass lang tid at jeg neppe lenger kunne kalle det restitusjonsdrikk. Men jeg måtte ha en loakl øl til.

20150801220048_IMG_7493

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer

Print Friendly