ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 7: Antwerpen — Breda

Søndag 2. august 2015. Syklet distanse i dag: 90,3 km. Samlet sykling så langt: 733,5 km. Hele ruten på Strava.

Det ble en litt sen start. Først måtte jeg bort til Ibis-hotellet for å hente sykkelen. Ikke at det var så langt, men jeg velger nok ikke Mercure i Antwerpen en annen gang. Litt klokere, og etter klare instrukser hjemmefra, måtte jeg sørge for å få litt nødproviant, sånn for sikkerhets skyld. Dette var søndag. Jeg hadde sett en Carrefour Express som hadde åpent fra klokken 10 på søndager. Jeg dro innom der og kjøpte en pakke kjeks, og et par pakker nøtter. I tillegg kjøpte jeg tannpasta, som jeg var i ferd med å gå tom for.

Antwerpen ble på Copenhagenize Index for 2015 rangert som den 9. beste sykkel(stor)byen i verden. Dette er noe av det de skriver:

“The best large city in Belgium for cycling, Antwerp has a firm grip on the Top 20 index, even though they’ve slipped two places in 2015. The positive politics that came out of City Hall since the last Index in 2013 have dried up with the last election. There is actually talk from the current politicians about how to get more cars into the city centre. Seriously. In 2015. Clear influences from across the border in The Netherlands have given the city an impressive modal share for bicycles and the bicycle as transport is embraced by all ages and wages. There are ample parking facilities around the city and the train station parking remains one of the best in Europe. The citizens have excellent opportunities to use bike share systems, as well. Smaller cities, like Ghent, were not ranked but as far as larger cities go, Antwerp deserves its ranking as one of the best cities in the world.”

Nå syklet ikke jeg så veldig mye rundt i Antwerpen. Det var stort sett sykkelfelt de fleste steder. Sykkelparkeringen prøvde jeg ikke særlig mye, og ikke den ved jernbanestasjonene. De veiene jeg syklet inn og ut, var bra. Men så veldig imponert var jeg strengt tatt ikke. Bysyklene ser ut til å være av sammen type som de vi har i Oslo.

WIMG_7471_DxODet gikk greit å finne veien ut av byen, og jeg syklet stort sett på sykkelfelt. Men det tar alltid tid å komme ut av store byer. Det blir mange stopp på rødt lys, stopp for å sjekke at man er på rett vei, osv.

Jeg kom inn på en fin sykkelvei langs en av kanalene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var mange andre som også var ute og syklet på søndagstur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAAntwerpen er en stor havneby, og synes å være en omlastingshavn mellom havgående fartøy og kanalbåter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAContainere er ikke vakre. Men svært så praktiske ved lasting og lossing, og ikke minst ved multimodal transport.

Antwerpen, ContainereHer er en av de ikke aller største kanalbåtene, med et navn noen av oss liker.

Idefix, båtJeg lurer på hva dette egentlig betyr. Det er åpenbart en hundeklubb. Men hvem biter og hvem blir bitt?

HundeklubbVi tok etterhvert av fra denne store kanalen, og fulgte en litt mindre kanal i retning nordover. Som nevnt var det søndag formiddag, og mange var ute på tur. Jeg har tidligere vært innom dette med sykkelkultur og sykkeltur. Her var det alle varianter av syklister.

Folk på sykkeltur
Veien var bra, og noen var på fisketur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFamilier på tur (tror jeg, jeg spurte ikke).

Syklister på søndagsturFolk i alle aldre. Og som jeg har nevnt noen ganger: Elsykkel er populært. Jeg fikk et inntrykk av at elsykler særlig var populært blant godt voksne damer.

Syklister på tur, BelgiaHer venter man på at lyset skal bli grønt. Det kan se ut som om begge disse har tenkt å ta starten. Men det var nok rått parti.

Syklister på tur, BelgiaDet var sykler for de med spesielle behov.

RullestolsyklerEndene lot seg i liten grad forstyrre av syklistene.

Syklist og ender

Når noen som er ute på treningstur passerer noen på søndagstur, og samtidig må unngå å sykle på endene, kreves konsentrasjon. Jeg tror ikke det var noen som fortalte disse syklistene at de var feil kledt og hadde feil type sykkel.

Syklister, enderDet var familier med barn. Mor kom litt lenger bak, og fungerte vel litt som en Voiture balai i f.eks. Tour de France: Feiebilen. Den som kjører bakerst og ser til at man ikke mister noen underveis.

Familie på sykkeltur.Og det var fler på treningstur. Det som virkelig var ute på rask og hard treningstur, valgte nok andre veier. Men det var mange på treningstur langs denne veien, og det hele så ut til å fungere helt konfliktfritt.

Syklister, treningsturDette så ut til å være et ganske typisk turmål for mange av de som var ute på tur.

Cafe, syklisterBåtfolket gjorde åpenbart også bruk av kanalen.

Båter, kanalJeg stanset ved denne cafeen, og spiste lunsj. Jeg var slett ikke den eneste syklisten her. Cafe, syklister“Dame med kurv” har blitt en sykkelklisjé. Jeg så ikke så mye til dem, og skal komme litt nærmere tilbake til dem når vi kommer til Utrecht. Det om derimot synes å være svært populært, er kløvvesker i ulike farger, størrelser og fasonger. De er jo svært praktiske. Man får med seg mer meg to vesker, og ved å ha en på hver side kan man balansere lasten. Og igjen: Elsykler er populært.

Elsykkel med kløvKanalen dreiet i en bue østover. Her tok jeg av fra kanalen, og satte kursen mot nord. Nå var jeg ute på relativt lite trafikkerte småveier. Men den lokale (?) AmCar-klubben hadde åpenbart en utflukt er denne dagen.

Amar og syklistDenne damen oppfører seg omtrent like uansvarlig som “hjelmfeen” i den filmen som Sunnås sykehus har fått laget.

Amcar med stående dameJeg bruker vanligvis hjelm når jeg sykler, og har brukt det under hele denne turen. Men jeg bruker også alltid sikkerhetsbelte når jeg kjører bil. Det kan umulig denne hjelmfeen gjøre. Et klart eksempel på at en bilist som opptrer uforsvarlig, skal belære syklister.

Her så jeg en interessant variant av syklisttypen “mann med kurv”, som var ute på tur med hunden. Jeg har en nabo, hvis hund pleier å sitte i barnesetet bak på sykkelen.

Mann med kurv og hundJeg begynte nå å nærme meg grensen til Nederland. Jeg tenkte at jeg skulle gjøre et forsøk på å få med meg et par geocacher til, før jeg forlot Belgia. Jeg kunne ikke bruke mye tid på geocacher.

Cachene er gradert med ulik vanskelighetsgrad og ulik vanskelighetsgrad for terreng. En cache med høy vanskelighetsgrad kan være vanskelig å finne fordi den er godt skjult, mens det er veldig lett å komme til stedet hvor den er. En cache med høy terrengvanskelighetsgrad kan være lett å få øye på, men svært vanskelig å nå. Man må f.eks. klatre høyt opp i et tre, klatre i en skråning, eller ut i annet, krevende terreng. Jeg hadde bare lastet ned cacher som lå nær veien, med lav vanskelighetsgrad og lav terrengvanskelighetsgrad. Langs denne veien lå det en serie ganske enkle cacher, og jeg hadde tatt sikte på å finne en eller to av disse.

Mannen med kurven, og den gjengen som kommer i bakgrunnen på bildet over, var ute i samme ærend. Ved felles innsats fant vi denne cachen. De spurte om jeg hadde tenkt å ta hele serien. Jeg sa at jeg ikke hadde tid. Den var enkel, forsikret de. De hadde funnet 12 cacher på to timer. Det er egentlig et ganske godt utbytte. Men jeg hadde ikke tid til å bruke to timer på å lete etter cacher. Den neste cachen i serien som jeg hadde sett meg ut, fant jeg ikke — og jeg satte kursen mot Nederland.

Min rute ledet meg langs denne veien.

Vei gjennom skogEn liten avstikker, kanskje 50 meter fra denne veien, og jeg fant nok en cache i Belgia. Den var av en type man ofte kan støte på: En fuglekasse.

Nå var jeg bare et par hundre meter fra Nederland. Jeg vurderte å følge denne stien, som bare er et par hundre meter lang. Her er Nederland til venstre og Belgia til høyre. Men jeg valgte å følge veien.

Grensesti, Nederland - BelgiaNok en gang var det en grense jeg passerte uten å merke det. Da det dukket opp en cafe som het Cafe in Holland, regnet jeg med at jeg var kommet til Nederland. Da jeg stoppet opp og så på stedet, kom en dame bort og sa at det ikke var noe bra sted, uten at jeg ba henne utdype det.

Cafe in HollandDet var også kommet små, nederlandske flagg på stolpene langs veien.

Nederlandsk veimarkeringJeg kom så ut på en vei som jeg også tidligere har sett i Nederland. Det har vært en vei med to kjørefelt. Men man har rett og slett fjernet det ene, for å gi plass til to sykkelfelt med ganske god bredde. Det er toveistrafikk, så bilistene tvinges til å holde lav fart. Når de møter hverandre må de nødvendigvis svinge ut i sykkelfeltene. Men vi får tro at de vet at de svinger ut i sykkelfelt, og respekterer at de må vike for syklister. Den tidligere kantmarkeringen er fortsatt synlig. Det er et klart eksempel på at man har valgt å prioritere syklister.

Vei med sykkelfelt, NederlandJeg var på vei til Baarle-Hertog, og lurte på om jeg hadde krysset grensen til Belgia, da sykkelfeltene skiftet farge til rødt. Men jeg var fortsatt i Nederland.

Vei, røde sykkelfeltDa jeg kom inn i det uoversiktlige området Baarle-Hertog, var det et skilt.

Skilt BaarleDen belgiske delen heter BaarleHertog og den nederlandske Baarle-Nassau, regner jeg med at jeg kom inn i Belgia da jeg passerte dette skiltet.

Skilt - Baarle-HertogBaarle-Hertog og Baarle-Nassau, har jeg omtalt et eget innlegg, så det sykler jeg forbi i denne omgang. Men det er en ting som er verdt å nevne: Den ruten jeg hadde glemt å laste ned på GPS, gikk til Baarle-Hertog. Fra Baarle-Hertog var det en ny rute, og den hadde jeg lastet ned.

Også i Nederland opplever man dessverre dette:

Bil i sykkelvei, NederlandPå vei innover i Nederland, var det en rundkjøring som så ut til å markere et slags nederlandsk-belgisk fellesskap.

Rundkjøring, Nederland BelgiaMen fellesskapet var visst ikke sterkere enn at man bare skiltet til den nederlandske kommunen Baarle-Nassau, ikke til den belgiske Baarle-Hertog.

Skilt rundkjøringJeg har tidligere uttalt en viss frustrasjon over merking av belgiske sykkelruter ikke var til noen hjelp for meg. I Nederland fant jeg i alle fall et skilt med et kart. Det var imidlertid ikke til stor hjelp for meg. Det manglet det som etter min mening er nødvendig på slike kart, en klar markering at “du er her”. Jeg fant ikke ut så mye om rutene av dette kartet. Men det var i alle fall et fremskritt at det var et kart.

Sykkelskilt, kartJeg fulgte et skilt som pekte ut en sykkelvei, og som stemte med GPSen. Jeg var litt overrasket, og hadde strengt tatt ventet en litt bedre standard.

Sykkelsti, NederlandDet ble smalere. Men det var fortsatt asfalt, og det var i det minste klart merket at det var en sykkelvei.

Sykkelsti - NederlandEtter hvert forsvant asfalten også.

Sykkelsti, NederlandJeg var litt ute av kurs. Her oppdaget jeg en annen snedighet med min Garmin Edge 800. Dag Julius Moe hadde forklart meg at man kunne sette opp sving for sving navigering. Men det måtte gjøres for hver enkelt rute. Man trykker på fastnøkkeltegnet, og setter det opp for den ruten. Jeg synes det er tungvindt at man må gjøre det for hver enkelt rute, og ikke kan sette det opp som et standardvalg for ruter. Her oppdaget jeg noe annet: Man må starte ruten for å komme til muligheten for å endre oppsett for ruten. Men, om jeg har forstått det rett, genereres ruten og navigasjonsinstruksjonene når ruten startes. Så når jeg hadde gjort dette valget etter at ruten var startet, fungerte det ikke. Jeg måtte stoppe ruten og starte den på nytt.

Jeg merket meg at når veiene gikk gjennom tettsteder, var det mye oftere 30 km fartsgrense, enn hva vi ser hos oss og mange andre steder.

30 km/t Nederland.Dette var også en veiløsning som jeg likte: Brostein for biltrafikken, og glattere dekke for syklister og fotgjengere. Moderne biler er alt for komfortable, og gir ingen følelse av hvor fort det faktisk går. Man trenger å ristes litt, av veidekket, fartsdumper osv.

Brosteinsvei, NederlandJeg hadde et håp om å komme meg til Utrecht denne dagen. Men jeg måtte innse at det ville jeg ikke rekke. Jeg trodde ikke at det ville være så mye lettere å finne overnattingssteder og spisesteder på den nederlandske landsbygda enn det hadde vært i Belgia. Jeg var ikke lysten på en ny kveld med mer eller mindre desperat jakt på overnattings- og spisested. Jeg kom til at det var på tide å finne et sted for natten. I praksis ville det si å sette kursen for en by, hvor det er større muligheter for å finne hoteller. Jeg hadde valget mellom Breda og Tilburg. Det var omtrent like langt til begge. Valget falt, ganske tilfeldig, på Breda.

Jeg plukket et hotell fra POI-listen på min GPS. Den er, som jeg har nevnt noen ganger tidligere, ikke helt nye og dataene er ikke helt oppdatert. Jeg fikk inntrykk av at sykkelforholdene må ha blitt forbedret siden min GPS ble oppdatert. Jeg fulgte en skiltet sykkelvei langs hovedveien til Breda. Men GPSen ville stadig ha meg bort fra denne veien, og inn på andre veier. Sykkelveien lå tydeligvis ikke inne på GPSen.

På veien inn mot Breda, kunne jeg konstatere at parkering innenfor sykkelfelt, det har man også i Nederland.

Breda, parkering innenfor sykkelfeltOg denne personen må tydeligvis ha fått nok av noe, uten at jeg vet hva.

Statue, fått nokJeg var i Nederland. Der er det ganske vanlig at hoteller har sykler som de leier ut til gjester. (Det begynner å komme på none norske hoteller også.)

Golden Tulip, Breda, sykler

Det var en vennlig og hjelpsom dame i resepsjonen på hotellet (Golden Tullip). Sykkelen ble satt inn på et lagerrom. Jeg fikk med meg en øl fra baren, og gikk opp på rommet for å få en høyst påkrevd dusj.

Nydusjet og fin, gikk jeg ned i resepsjonen og spurte om hvor jeg burde gå for å få noe å spise. Hun ga meg et kart, og markerte det historiske sentrum. Der var det mange restauranter. Hun henviste til butikken til ANWB, som synes å være en slags nederlandsk versjon av NAF, uten at jeg vet noe mer. Nettsiden er bare på nederlandsk. En kollega brøt inn, og minnet om at det var mandag dagen etter og at mye er stengt mandag formiddag. En sjekk på nettet viste at butikken først åpnet kl 12, og da håpet jeg at jeg skulle være noen mil fra Breda.

Jeg fant en restaurant i området hun hadde henvist til.

Breda, restauranterI Nederland sykler man selvsagt også når man skal ut på byen. Vi får håpe at alkoholkonsumet ikke er uforsvarlig stort.

Sykler, BredaRabobank sponset lenge et World Tour lag. De trakk seg som sponsor etter alle dopingproblemene i sykkelsporten. Nå satser de tydeligvis på andre sykler.

Rabobank sykkelJeg gjorde som jeg hadde fått for vane: Jeg ba om å få en øl mens jeg leste menyen. Og som vanlig spurte jeg om de hadde en lokal øl. Hun foreslo Zundert, som brygges litt syd for Breda. Zundert er et av to nederlandske trappistbryggerier, og det nyeste. Ølet fikk Trappiststatus i 2014. Jeg var så vidt innom dette under kommentaren til 2. etappe i årets Tour de France. Jeg hadde lett etter det tidligere, men ikke funnet det. Det var et godt og interessant bekjentskap.

Zundert

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer

Print Friendly