ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 12: Bremen — Hamburg

Fredag 7. august 2015. Syklet distanse: 130,6 km. Samlet distanse til nå: 1159 km. Se dagens etappe på Strava.

Jeg våknet til torden og plaskregn. Ikke akkurat det været som inspirerer til å komme raskt av gårde. Det er slike morgener det er lett, i alle fall for meg, å gjøre litt av alle de småting man gjerne vil ha gjort. Jeg skrev sikkert litt på et blogginnlegg eller gikk gjennom bilder (det var noe jeg gjerne gjorde mens jeg spiste frokost, ingen grunn til å være veldig sosial når man spiser frokost alene). Jeg kjøpte et postkort og et frimerke, og skrev det for å sende det til min mor. Og jeg gikk til et apotek for å kjøpe diverse Compeed gnagsårplaster, for å sette på noen hender som begynte å bli litt såre, med antydning til vannblemmer. Men det var heldigvis bare antydninger. Det hadde ikke blitt vannblemmer ennå, og det ble det ikke resten av turen heller. WIMG_7795_DxOMen det var bare å bite i det sure, eller kanskje våte, eplet, iføre seg regntøy og komme av gårde. Heldigvis var temperaturen OK. Det gjør ikke så veldig mye om man blir litt våt, så lenge det ikke er kaldt. Men å bli våt og kald, det er ikke noe trivelig når man sykler. Men jeg foretrekker selvsagt at det ikke regner. Jeg var ikke den eneste som syklet i regnet.

Syklister i regn, BremenJeg tar med dette eksempelet på rundkjøring, på min vei ut fra Bremen.

Rundkjøring, BremenNår man har en eller annen form for blandet gang- og sykkelvei, som det også er mye av i Tyskland, da må man innse at det både er fotgjengere og syklister som skal krysse i lyskryss. I Norge “glemmer” man syklistene i slike kryss, og lager bare fotgjengerfelt, med fotgjengerlys (som ikke gjelder for syklister, det er ikke forbudt å sykle på “rød mann” i Norge). Det lar seg utmerket godt gjøre å lage gang- og sykkellys.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg passerte Det tekniske universitetet på veien ut av Bremen, og likte denne plakaten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har noen ganger klaget over at min Garmin har villet lede meg ut på lange omveier. Her er kanskje noe av forklaringen. På dette stedet sier skiltet at skiltet sykkelrute til Hamburg er 144 km. Min GPS viste at etter min Stravagenererte rute var det 114 km igjen. Den skiltede ruten er med andre ord ca 30 km lenger enn min Stravarute. Jeg antar at når Garmin skal finne en sykkelrute, velger den gjerne det som er merket som sykkelrute, i dette tilfellet den lange. Strava finner en kortere, og mer effektiv rute. Som jeg har nevnt tidligere, baserer Strava sine ruter på sine heatmaps, som viser hvor folk faktisk sykler. Så jeg får på den måten en viss hjelp fra lokale syklister når jeg skal lage en rute.

Veivisningsskilt, BremenEtter å ha kommet ut av de mest bynære områdene, kom jeg inn på en fin sykkelvei.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Langs veien lå en cafe, restaurant, kneipe eller hva man velger å kalle det (med den obligatoriske Biergarten). Dette er ganske sikkert et populært turmål for folk som er ute på sykkeltur.

Restaurant ved sykkelvei, BremenJeg er ikke særlig begeistret for brostein, og foretrekker asfalt. Men det er ikke alltid noen god løsning å bare legge asfalt oppå brostein. Da kan det fort bli slik.

Brostein, AsfaltDet begynte å bli tid for lunsj, eller strengt tatt så hadde det vært det en stund. Men når man sykler på landsbygda, er det gjerne langt mellom spisestedene. Men når jeg kom til dette stedet, tenkte jeg at på et sted med et slikt navn, da må det være mulig å få noe mat.

Tarmstedt, skiltDet viste det seg også å være. Denne restauranten var åpen.

Tramstedt restaurant, uteDet var ikke direkte folksomt her. Jeg var den eneste gjesten, så lenge jeg satt her. Jeg spiste en schnitzel.

Tarmstedt, restaurant, inneKanskje er det litt mer folksomt når folk samles til øl eller noe annet i baren om kvelden.

Tarmstedt barJeg har tidligere skrevet at alkoholdfritt øl ikke er “the real thing”. Jeg fikk for det i dag, og kunne konstatere at dette ser ut til å være noe tyskerne kan bedre enn belgierne. I alle fall er Erdinger langt å foretrekke, fremfor Jupiler, i denne kategorien øl.

Erdinger ølEr man på landet, er det en ting som ikke er til å unngå: Fluer. (Og mer man steder med mye kaker og andre søte saker, er det veps.)

FluerEn annen side ved landsbygdens sjarm: Her risikerer man ikke biler, men også traktorer i sykkelveien.

Traktor i sykkelveiSom sagt begynte jeg å gå lei av åkre. Og maisåkre er noe av det man går mest lei av, for de er så høye. Man ser stort sett bare en vegg av mais.

MaisåkerHvis man bare vil, er det ikke noe problem å lage bussholdeplass og sykkelvei uten at det er konflikt, selvsagt forutsatt at fotgjengerne forstår at de ikke bare kan gå rett ut i en sykkelvei uten å se seg for.

Bussholdeplass, sykkelveiBuxtehude. Jeg hadde lagt inn en liten mulighet for en avstikker hit. Men jeg hadde nå syklet såpass langt, og var bare interessert i å komme fram til Hamburg.

Buxtehude skiltDet hadde uansett vært en ganske meningsløs omvei. Den eneste grunnen er komponisten Diderich (eller Dietrich, som han senere brukte som fornavn) Buxtehude. Men han kom ikke herfra, selv om navnet sannsynligvis gjør det. De lærde strides om hvorvidt han ble født i Helsingborg, som da, i likhet med resten av Skåne, var en del av Danmark, eller i Bad Oldesloe, mellom Hamburg og Lübeck. Han var organist i Marienkirche i Lübeck. Han var kjent som fremragende organist, og var en viktig komponist i tidlig tysk barokkmusikk.

I 1705 gikk den da 20 år gamle Johan Sebastian Bach til fots den ca 400 km lange veien fra Arnstadt til Lübeck for å høre på og lære av Dietrich Buxtehude. Hen ble vørende i Lübeck i tre måneder. Myten vil ha det til at han kunne ha overtatt stillingen etter Buxtehude, men da måtte han også gifte seg med Buxtehudes datter. Det fikk visstnok Bach til å avslå. Jeg vet ikke hvor mye man skal tro på den historien.

Hvis du kjenner, i alle fall gjenkjenner, én orgelkomposisjon, er det sannsynligvis Johan Sebastian Bachs – Toccata og Fugue i D-moll, BWV 565. 

Hører man på Dietrich Buxtehudes Toccata i D-moll, BuxWV 155, er det lett å høre at Bach lærte av Buxtehude, og var klart inspirert av ham.

Jeg er ikke så vanskelig å lokke ut på musikalske sidespor. Men jeg skal gi meg her.

Da jeg så disse, lurte jeg på om det var herfra Pippi fikk hesten sin.

Prikkete hestJeg har flere ganger sagt at jeg et godt fornøyd med Strava som planleggingsverktøy. Men jeg har også pekt på at det også enkelte ganger kommer med noen litt underlige rutevalg. Dette var en dag da det hadde regnet en god del. Strava ville ha meg inn på denne veien.

Skogsvei mot Hamburg

Den ville jeg ikke begi meg inn på. Jeg plukket fram nettbrettet, og fant en annen rute. Den var litt, men ikke mye lenger. Men den gikk på asfalterte veier. Når man avviker fra den ruten man har lagt inn på Edge 800, vil den hele tiden ha deg tilbake på ruten. Det kan få den til å foreslå ganske dumme veier for å komme tilbake på ruten, til dels noe som kan bli ganske betydelige omveier. Jeg hadde sett meg ut et punkt hvor Stravaruten og min rute møttes. Men Garmin ville ha meg bakover for å møte Stravaruten, før vi kom til møtepunktet.

Det gjorde godt å se dette skiltet. Men Hamburg er stor, og det var ganske langt igjen til selve byen.

Hamburg, skiltHamburg kom på 19. plass i Copenhagenizes index over verdens beste sykkelbyer. De skriver blant annet:

“The city is no slouch on the global scale, but it is as though they are reluctant to modernise their infrastructure. We have actually heard a city planner say that he doesn’t want to have protected bike lanes.”

(…)

“Fix your bizarre infrastructure, Hamburg. Keep cyclists safe with the Best Practice solutions that are to be found just to the south in Amsterdam and to the north in Copenhagen. Your bold goals for a car-free city centre are great – if you pull it off – but you need to construct a solid and sensible network of infrastructure for bicycles to lead to that city centre.”

Jeg blir ikke helt klok på kriteriene i denne kåringen. Denne, en ombygd jernbanbro, virket lovende.

Gammel jernbanebro, HamburgMen jeg tror ikke at de som sto for rangeringen av Hamburg kom denne veien inn mot byen. Denne trappen, under en jernbanelinje, er ikke en “sykkelvei” som frister når man kommer med en tungt lastet sykkel.

Sykkeltrapp, HamburgDet var ikke mye bedre da jeg skulle opp på andre siden.

Sykkelbro2, HamburgMen det var mye anleggsarbeid i området, og vi kan jo håpe at en del av dette var for å forbedre sykkelinfrastrukturen. Og det ble bedre når jeg kom nærmere selve byen.

Giraffer på veien inn mot Hamburg.

Hamburg, girafferUtsikt mot Hamburg.

Utsikt mot HamburgRuten ville ha meg gjennom en tunnel under elven. Da jeg kom til denne, ble jeg møtt av dette.

Tunnelinngang, HambrugStengt? Men dette var vel en tunnel som en gang var bygget for biler, og som var bygget om til gang- og sykkeltunnel. Noen pekte på en inngang på siden (dårlig skiltet), for fotgjengere og syklister.

Da jeg kom opp på andre siden, i selve Hamburg by, var det på tide å lete etter hotellet. Jeg hadde booket et rom på et hotell som het Inter City. Jeg fant Inter City Hamburg på POI-listen på min Garmin Edge 800. Så jeg satte den til å navigere til det hotellet. Jeg ble blant annet ledet gjennom Reperbahn, og begynte å nærme meg bydelen Altona. Dette stemte ikke med inntrykket jeg hadde fått av beliggenheten. Det var igjen fram med nettbrettet, for å finne kart og hotellets beliggenhet. Hotellet ligger like ved Hauptbahnhof. De som er litt kjent i Hamburg, vet at det er i en helt annen bydel.

Da jeg omsider, ganske sent, kom til hotellet, sa jeg til damen i resepsjonen om det måtte være, eller i alle fall ha vært et annet Inter City hotell i Hamburg. Hun fortalte at det faktisk var tre Inter City hoteller i Hamburg, noe som kan forvirre noen og enhver.

WIMG_7796_DxOJeg tar med at også det hotellet hadde en utmerket sykkelparkering i garasjen.

Sykkelparkering, Inter City, HamburgNår det gjelder adresseforvirringen, får jeg imidlertid legge til: For noen år siden hadde jeg en avtale om å møte en australsk kollega, for å gå ut og ta en kopp kaffe. Han var i Oslo i forbindelse med et arrangement som jeg ikke hadde noe med å gjøre. Han fortalte at han bodde på Radisson SAS, og vi avtalte å møte i resepsjonen. For meg var dette selvfølgelig SAS-hotellet, det egentlige SAS-hotellet i Holbergs gt. Men han bodde på Plaza, som også nå er et Radisson hotell. Men for meg er det Plaza. Så jeg har bommet på at flere hotell har til dels samme navn, i Oslo også.

Det ble ikke noe av den kaffen, men av helt andre grunner. Vi gikk forbi Nasjonalgalleriet. Jeg fortalte at Edvard Munch malte flere utgaver av sine mer kjente bilder, og at mange av de mest kjente bildene finnes både i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet. Og at de ikke synes å være enige om hvem som har de beste versjonene. “Er ‘Skrik’ der?” spurte han, noe jeg kunne bekrefte. “Kan vi gå inn og se?” Selvsagt kunne vi det. Vi kom ikke lenger enn til Munch-rommet på Nasjonalgalleriet, før han måtte videre til det han egentlig var i Oslo for.

Jeg kom sent til hotellet, såpass sent at jeg hadde tenkt å spise på hotellet. Kjøkkenet stengte imidlertid klokken 22, og det ville jeg ikke rekke. Men damen i resepsjonen kunne forsikre meg om at det var mange andre restauranter i området som var åpne lenger, så det skulle ikke bli noe problemer.

Det ble det heller ikke. Det ble en italiensk restaurant den kvelden. Helt greit, men ikke et spesielt minneverdig sted.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer

Print Friendly