Foto på toppen: Jchstra, CC bc-nc-nd. Original, Flickr.

Man kan vanskelig ha unngått å få med seg at en konflikt om rettighetene til “Il Tempo Gigante” er opp i retten i Lillehammer. Jeg kjenner ikke saken annet enn gjennom det som har kommet fram i media, og skal heller ikke ta stilling til konflikten. Men dette er et forsøk på å sortere ut de opphavsrettslige problemstillingene, uten å gå inn i skittentøyvasken til arvingene etter tidligere samarbeidspartnere.

“Il Tempo Gigante” er skapt av Kjell Aukrust. Han har tegnet bilen som er utgangspunktet. Dette er Aukrusts utgave av bilen (som han, så vidt jeg vet, laget flere tegninger av). Persongalleriet er også skapt av Kjell Aukrust: Reodor Felgen, Solan Gundersen, Ludvik, Akmed Ben Redikk Fy-Fazan, Emanuel Desperados og i alle fall de aller fleste andre, er personer vi kjenner fra Kjell Aukrusts bøker.

<edit>I en kommentar på Twitter skriver advokat Andreas Sætre Hanssen at min faktiske beskrivelse ikke stemmer, og at tegningen over er laget etter filmen. Som sagt kjenner jeg ikke sakens fakta annet enn fra media, med alle de feilkilder det innebærer. Jeg har heller ikke tilgang til daterte versjoner av Aukrusts tegninger av bilen. Men avisen Gudbrandsdølen Dagningen gjengir tegningen nedenfor som Aukrusts originaltegning – uten at jeg kan gå god for riktighetene av det. Jeg kan ikke se noen stor forskjell mellom de to bilene.

</edit>

Filmen, så vidt jeg vet norgeshistotriens største filmsuksess, har bidratt vesentlig til å gjøre hele Flåklypauniverset mer kjent og mer populært. Men det er uten betydning for opphavsretten. Det er vel som for alle bøker som har blitt filmatisert med suksess. Jeg er sikker på at J.R.R. Tolkiens trilogi “Lord of the Rings” har fått et stort nysalg etter at filmen ble laget. Men det gir ikke regissør Peter Jackson noen rettigheter til boken eller til det universet som J.R.R. Tolkien har skapt.

Det er ingen tvil om at Kjell Aukrust hadde opphavsrett til tegningen. Om jeg har forstått det rett, er det Aukruststiftelsen som nå forvalter rettighetene til Kjell Aukrusts verk.

Etter åndsverkloven § 2 har opphavsmannen enerett til å fremstille “varig eller midlertidig eksemplar” av verket, “ i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk”.

Bilen ble en viktig “karakter” i Ivo Caprinos film “Flåklypa Grand Prix”. Det er ingen tvil om at filmen er et åndsverk. Konflikten står imidlertid ikke om filmen som sådan, men om selve bilen. Filmbilen er en modell, eller egentlig to modeller — om jeg har forstått det rett. Arbeidet med å lage denne, beskrives slik, på dette nettstedet (som jeg i utgangspunktet ikke kjenner, og jeg innestår derfor ikke for riktigheten av beskrivelsen):

“De to modellene (en liten og en stor) av Il Tempo Gigante som ble brukt i filmen ble bygget av Caprinos tekniske geni, Bjarne Sandemose, etter Kjell Aukrusts tegninger. ”

Det er en bearbeidelse, og åpenbart i en annen kunstart og teknikk.

Om rettigheter til bearbeidet versjon, heter det i åndsverkloven § 4 annet ledd:

“Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.”

En bearbeidelse vil gjerne være det som kalles et “avhengighetsverk”. Man vil aldri kunne frigjøre seg fra originalen. Dermed vil man heller ikke kunne utnytte bearbeidelsen på en opphavsrettslig relevant måten, uten samtykke fra opphavsmannen til originalverket.

For at en bearbeidelse skal være vernet, må den bearbeidelsen som har vært gjort, ha verkshøyde. Den må være resultat av en selvstendig skapende innsats på det kunstneriske eller litterære området. Her skal man holde tungen rett i munnen: Spørsmålet er om selve “filmbilen”, modellen, er en vernet bearbeidelse av “Aukrustbilen”, ikke om hvorvidt filmen er vernet. Opplagt er det ikke.

Her kan vi se litt av filmen og filmbilen

Jeg vet ikke hvor detaljerte tegninger Bjarne Sandemose fikk fra Kjell Aukrust. Den som lager noe etter andres tegninger, får i utgangspunktet ikke noen (med)opphavsrett til resultatet. Arkitektur kan være opphavsrettslig vernet som bygningskunst. Men byggmesteren som bygger huset etter disse tegningene, vil ikke få noen opphavsrett. Dette gjelder selv om den som bygger huset, modellene eller hva det måtte være, må ha faglig dyktighet og kanskje gjøre en del valg og foreta noen endringer når det gjelder tekniske løsninger mm.

Hvis “Il Tempo Gigante” skal være opphavsrettslig vernet, må den være vernet som et kunstverk. Det kan ikke være noen tvil om at Kjell Aukrusts tegninger er kunstverk. Men har Bjarne Sandemose bidratt selvstendig til det kunstneriske uttrykket da han lagde modellene? Jeg har ikke noe grunnlag for å mene noe om det, men det fremstår ikke som åpenbart.

Hunderfossen familiepark har fått laget en berg-og-dalbane med “Il Tempo Gigante”. Berg-og-dalbaneversjonen ser slik ut:

Her kan man se den in action:

Hunderfossen har en avtale med Aukruststiftelsen, som gir dem rett til å lage berg-og-dalbanen. Filmen har gjort Flåklypauniverset og “Il Tempo Gigante” kjent for og populære for et bredere publikum. Det er nok filmen som har gjort det kommersielt interessant å få laget berg-og-dalbanen. Men det er uten betydning for rettighetsspørsmålet.

Jeg kjenner ikke noen detaljer i avtalen mellom Aukrust og Caprino, ei heller avtalen mellom Aukruststiftelsen og Hunderfossen. Men jeg legger til grunn at Aukrust ikke har overdratt (og dermed gitt fra seg) sine rettigheter til Caprino, og heller ikke har gitt dem noen eksklusiv rett til å bearbeide Aukrusts “Il Tempo Gigante”. Hvis den forutsetningen er riktig, er det i utgangspunktet ikke noe til hinder for at Aukruststiftelsen gir tillatelse til at Hunderfossen kan lage en berg-og-dalbane, med utgangspunkt i Aukrusts tegning. Etter det jeg har forstått, finnes det en slik avtale.

Herfra kommer vil til kjernespørsmålet, og det er her det virkelig begynner å bli komplisert. Er berg-og-dalbanen en bearbeidelse av Akrusts tegnede bil, og bare det; eller er den også en bearbeidelse av vernede elementer i Caprino/Sandemoses filmbil? Kan man gjenfinne vernede, kunstneriske elementer fra det Bjarne Sandemose har skapt i Berg-og-dalbanen? Hvis man svarer ja på at dette også er en bearbeidelse av filmbilen, og man legger til grunn at denne er opphavsrettslig vernet som bearbeidelse av Aukrusts bil, da må Hunderfossen også ha samtykke fra Caprino — og et slikt samtykke har de ikke.

Som så ofte i slike saker, er avtalene ganske uklare. Advokatutgiftene i denne tvisten vil nok bli langt høyere, enn det ville ha kostet å søke god advokatbistand da avtalene ble inngått.

Dette er ikke en enkel sak å avgjøre, og jeg vil ikke ta stilling i konflikten.