Vi trenger et ordentlig annenhåndsmarked for billetter

I Norge er det

forbudt å selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer til en høyere pris enn den som er påført billetten fra arrangørens side, eller som billetten første gang ble solgt for

Dette følger av Lov om forbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer. Jeg har “alltid” ment at dette er meningsløst. Vi ser nå en konsekvens av dette: Folk som vil ha billetter bli svindlet.

Det grunnleggende i all handel er at man kjøper noe for en pris, og selger det videre for en høyere pris. Noen ganger legges et begrenset gode ut for salg: Billetter til populære arrangementer. Aksjer som noen tror kommer til å stige i verdi. Attraktive viner på Vinmonopolet, osv. Noen stiller seg tidlig i kø, kanskje overnatter de i køen, for å få kjøpt. De fleste for å kjøpe til seg selv, andre for å sikre seg noe å selge videre, med håp om fortjeneste.

Jeg klarer ikke se at det skal være noe mer umoralsk å videreselge billetter med fortjeneste enn det er å selge annet med fortjeneste. Selv har jeg en gang kjøpt konsertbilletter til en Bruce Springsteen-konsert gjennom et selskap som kjøpte opp og videresolgte billetter. Det var før det ble ulovlig i Norge. Jeg fikk billettene til avtalt pris. Men jeg fikk inntrykk av at de solgte short, altså at de solgte billetter de ikke hadde, men som de regnet med å få tak i.

Jeg stiller meg ikke i kø grytidlig om morgenen eller hele natten for å å billetter. Å komme gjennom på nett eller på telefon når salget starter, er et lotteri. Dessuten legges billetter ofte ut til salg så tidlig at det er vanskelig å planlegge. Er jeg hjemme på konserttidspunktet? Noen ganger har jeg kjøpt billetter som jeg av ulike grunner ikke har fått benyttet. Andre ganger har jeg oppdaget at jeg kan gå på noe jeg ikke har kjøpt billetter til, og vil gjerne ha tak i billetter.

Hvis jeg sitter med billett jeg ikke får benyttet, til et utsolgt arrangement, da vil jeg gjerne kunne selge den videre. Jeg er ikke opptatt av å selge den med fortjeneste. Men noen ganger hadde det også vært OK. Først og fremst synes jeg det er dumt at billetter blir ubenyttet når det er mange som gjerne vil dit, og som ikke får tak i billetter. Selger jeg slike billetter, da selger jeg dem gjerne til pålydende. Noen ganger gir jeg dem bort. Men i de fleste tilfellene blir de bare ubrukt.

Svært mange som har sett musicals eller andre show i London eller New York, har kjøpt billetter på “svartebørs”. Det har jeg også gjort.  Alle billettagentene som kan tilby billetter til dagens eller morgendagens forestilling av et populært show, selger dem til en høyere pris enn pålydende. Jeg planlegger vanligvis ikke mine reiser så lang tid i forveien at jeg kan kjøpe billetter når de legges ut for salg, så dette er i praksis eneste muligheten.

Vi trenger et organisert annenhåndsmarked, gjerne drevet av Billetservice eller andre billettselskaper, hvor man kan legge ut billetter for salg, og eventuelt kjøpe billetter til utsolgte arrangementer. Man vil da også kunne få en mer riktig prising. Da bør man kunne være sikret at billetter som legges ut for salg faktisk finnes og blir levert, og man kan ha sikker betaling.

Politiet prioriterer ikke “småkriminalitet”, heller ikke når den er systematisk og gjentagende, med relativt små summer i hvert enkelt tilfelle. Derfor kan svindlere peke nese og si “catch me if you can”, og de kan fortsette sin virksomhet med politiets stilltiende aksept.

Dagens forbud mot slikt annenhåndssalg av billetter bidrar bare til å gjøre et “svaretbørsmarked” enda svartere.