Jeg er usikker på om Christiania torg virkelig fortjener betegnelsen “torg”. Det er en vei som er utvidet på hver side av en statue/fontene, med fortau på begge sider. For at noe skal fortjene betegnelsen torg, bør det være litt mer enn bare biltrafikk der.
Skal man tro tidligere byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, er dette et eksempel på “shared space”, og ikke bare det: Det er et vellykket eksempel på “shared space”. Man kan ha mange ulike suksesskriterier, og jeg ante ikke hva slags kriterier Bård Folke Fredriksen hadde basert sin vurdering på. Men det er vanskelig å forstå at det viktigste kriteriet må være at biltrafikken hindres minst mulig.
Jeg ble overrasket da Bård Folke Fredriksen nevnte Christiania torg som et (vellykket) eksempel på “shared space”. Jeg har passert det torget mange ganger, på sykkel, til fots, sikker noen ganger i bil og noen få ganger i buss. Men jeg hadde aldri registrert at dette skulle være et området som var delt av mange trafikantgrupper i en slags harmonisk sameksistens. Det har vært vei, tilrettelagt for biltrafikk, og det er det fortsatt.
Et slags minimum man må kreve for at område skal kunne sies å ha en spesiell trafikkmessig status, er at man faktisk registrerer det når man kommer dit. Jeg tror neppe jeg er den eneste som ikke har registrert at Christiania torg i så måte skiller seg fra resten av Rådhusgt. Et slags “hemmelig shared space”, det blir ganske tullete.
Man kan ikke basere seg på at trafikanter er synske tankelesere, som kan “se” hva noen kanskje en gang har tenkt og ment, men som de aldri har latt komme til uttrykk gjennom skilting eller annen oppmerking.
Jeg har sett en del av det som kanskje kan kalles “shared space” i andre byer. Det er typisk bygater hvor fotgjenger- og i noen grad sykkeltrafikken er dominerende, men hvor det ikke er forbudt å kjøre inn med bil. Det finnes en del slik i Paris. De er selvfølgelig skiltet, med det skiltet som vises til høyre. Skiltet ligner til forveksling på vårt skilt for “Gatetun”. Men det mangler lekende barn, og har i stedet en fartsgrense på 20 km/t.
Det er et minstekrav at man blir varslet med et skilt, når man kommer inn i et område med en slags egen trafikkmessig status. De skal selvfølgelig også ha redusert fart. 20 km/t kan være greit utgangspunkt.
Jeg kan selvsagt ikke utelukke at jeg også har passert noen hemmelige shared space områder, à la Christiania torg, uten å merke det. Men jeg aksepterer ikke slike områder som “shared space”.
Skal man kunne tenke seg å lage “shared space” noe sted, må det for det første være et sted uten gjennomgangstrafikk. Vi har for så vidt veldig mye “shared space” med gjennomgangstrafikk i Norge. Det er alle landeveier uten noen form for tilrettelegging for annet enn motorisert trafikk. Et eksempel er Gamle Mossevei, hvor en Karin Høystad i noe som påstås å være en trafikksikkerhetsavdeling i Statens vegvesen, mener at man har tatt like mye hensyn til alle trafikanter når man bare har lagt til rette for motorisert trafikk, og ikke vil favorisere noen ved å legge til rette for f.eks. syklister. Dette er norsk “shard space” i praksis.
Dette er noen av de farligste veiene for myke trafikanter, som kan håpe på at de kommer seg levende gjennom. Men det er i alle fall ikke noe eksempel på hva slags “løsninger” som bør velges.
Derfor er Christiania torg et sted hvor et slikt prosjekt er nødt til å mislykkes, om man ikke først stenger området for gjennomgangstrafikk. Det er veldig mange gode grunner til å stenge Rådhusgt for gjennomgangstrafikk, og jeg kan ikke se noen gode grunner til ikke å gjøre det. Den enkle løsningen er å stenge Rådhusgt mellom Rådhusplassen og Akersgt for motorisert trafikk, bortsett fra trikken på egen trasé. Her kan det være trikk, sykkelvei og fortau, og god plass til uteserveringer m.m. Inntil noe silkt har skjedd, glem alle drømmer om “shared space” på Christiania torg. Men egentlig bør Christiania torg bare stenges for biltrafikk, og mye av problemet vil være løst.
Hvis noe skal kunne kalles “shared space”: Det må skiltes. Der jeg har sett slikt i andre land, har de gjerne vært skiltet med et skilt som ligner vårt skilt for “gatetun”, og “gatetun” er vel noe av det nærmeste vi kommer “shared space” i Norge. Men symbolet med lekende barn pleier ikke å finnes på disse skiltene. Dette er ikke lekeområder for barn, det er områder hvor bilister må kjøre på fotgjengeres og syklisters premisser — noe egentlig er ganske utenkelig for de som til nå har styrt norsk samferdselspolitikk, og som alltid har prioritert bilen — også over f.eks. Christiania Torg.
Videre: Farten må ned. De områdene jeg har observert, har stort sett vært skiltet med 20 km fartsgrense, som bør være et absolutt maksimum på slike steder. Over Christiania torg er det ingen særskilt fartsgrense, så det er vel den generelle 50 km/t fartsgrensen som gjelder her — en fart som er alt for høy i tettbygd strøk generelt, og veldig mye for høyt i noe som skal kunne kalles “shared space”.
Vi vet at svært mange bilister ikke bryr seg om skilt med redusert fartsgrense. Det er derfor nødvendig med effektive, fartsbegrensende tiltak, og det er mer viktig på et sted som Christiania torg enn på andre steder. Men noe slikt finnes ikke. Dette kan gøres på mange måter. Ved innkjøringene bør det være kraftig forhøyede gangfelt, som klart markerer at dette ikke er en vei hvor biler er prioritert.
Ellers kan det gjøres på mange måter. Både Statens vegvesen og Oslo kommune synes å være veldig glade i å plante trær. Men i stedet for å plante trær for å gjøre et farlig sykkelfelt enda farligere, slik Statens vegvesen har gjort i Bjørvika, kan man plante trær som fartsbegrensende tiltak. Dette er trær i Paris, på det som en gang var nedkjøring til en av George Pompidous “bymotorveier”.
La de bilistene som absolutt skal inn på et slikt område, kjøre slalom mellom trær. Suppler dem gjerne med benker, bysykkelstativ og andre sykkelstativ, samt andre gatemøbler, som markerer at biltrafikk ikke er prioritert.
På Christiania torg har man i det minste satt opp noen blomsterkasser som parkeringsdempende tiltak. For det er som kjent alt for mange bilister som ikke kan, eller i alle fall ikke bryr seg om skilt og trafikkregler. Så skilt med parkering forbudt er ikke tilstrekkelig om man vil hindre parkering. Men noe trafikk- eller fartsdempende tiltak, er det ikke. Egentlig er det vel en bekreftelse på at området er totalt mislykket som “shared space”, og at de ansvarlige har tatt konsekvensene av det og gjort et forsøk på å skille trafikantgrupper. De eneste man ikke har satt av plass til, er syklister — som vanlig.
Et annet tegn på at man må ha gitt opp tanken om “shared space”, hvor ideen er at trafikanter på et ikke-segregert område skal blande seg i fin harmoni, er at man har skiltet påbudt kjørefelt forbi fontenen. Å skilte noe som “kjørefelt” står i direkte motstrid med hele ideen om “shared space”.
“Shared space” kan sikkert være utmerket. Men en ting er sikkert: “Shared space” er ikke og kan ikke være et fremkommelighetstiltak for folk som sykler. Hver gang noen kommer trekkende med “shared space” som et slags svar på dårlig fremkommelighet for folk som sykler, slik vi har sett at noen ville gjøre i Universitetsgt, er det de i realiteten sier, følgende: Vi vil ikke prioritere folk som sykler. Dere må finne dere i å dele areal med andre trafikantgrupper som gjør fremkommeligheten dårlig. Det har vært Oslos politikk i mange år.
Det nye byrådet har lovet å gjøre sentrum bilfritt, blant annet for at det skal bli bedre å sykle. Et enkelt grep som en start, vil være å gjøre Christiania torg bilfritt. Da vil man i praksis ha stengt Rådhusgt for gjennomkjøring, og dermed også sterkt begrense biltrafikken over Fridtjof Nansens plass.
Desssverre kjører nå Ruter mange bussruter gjennom Rådhusgt og over Christiania torg. En slags midlertidig nødløsning kan være å skilte med “Stengt for motorkjøretøy” i retning fra Akersgt og vestover, hvor bussen ikke kjører. Og skilte torget med “Stengt for motorkjøretøy”, med underskilt “gjelder ikke buss i rute” fra vest, og skilte Rådhusgt vestover med “Gjennomkjøring forbudt”, eventuelt som blindvei. Men vi vet at så lenge det er mulig å kjøre til Christiania torg med bil, vil det være altfor mange bilister som ikke respekterer skiltene og kjører over likevel. Skal det være effektivt, må torget stenges fysisk med nedsenkbare pullerter. Men det er ikke realistisk før busstrafikken har forsvunnet fra gaten.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.