Veigalskap: Nordøyvegen — drøyt 1,5 mill per innbygger

Norge har brukt svært mye penger på vanvittige bro- og tunnelprosjekter. Et slikt prosjekt som nå er under planlegging, er Nordøyveien på Sunnmøre. Det er bro- og tunnelforbindelser til seks øyer. På disse øyenebor det til sammen ca 2.400 personer. Etter en beregnet kostnadssprekk på 261 mill, eller drøyt 100.000 per innbygger, er det nå kostnadsberegnet til 3,6 mrd, som blir 1,5 mill per innbygger.

Vegvesenet legger inn noen sedvanlig veifloskler.

“Samstundes vert dei rundt 10 000 innbyggjarane i Haram og Sandøy kommunar knytt nærare saman gjennom dette ferjeavløysingsprosjektet.”

I Haram kommune bor det drøyt 9.000innbyggere, de fleste på fastlandet. Sandøy kommune består av 872øyer, holmer og skjær, med bosetting på syv øyer. Det bor ca 1250 mennesker der. Hva slags sammenknytning er det Statens vegvesen drømmer om? Det har stort sett vært fiskebønder i Sandøy. Hva som er næringsgrunnlaget i dag, har jeg ikke noen opplysninger om. På kommunens nettsider finner man ikke mye. De skriver at de er arbeidssomme og at arbeidsløsheten er lav. Det eneste som nærmer seg noe konkret, er:

Brukseiningane innan jordbruk og fiskeri har blitt merkbart færre, men større dei siste 20 åra.Turisme er den nye vekstnæringa.”

Tradisjonell virksomhet forsvinner, og også her satses det på turisme.  Er det fler turistbesøk fra fastlandsboere denne sammenknytningen består av? Flosklene fortsetter hos Statens vegvesen:

“Nordøyvegen vil medverke til å betre konkurranseevna til næringslivet i regionen og gjere Nordøyane til eit meir attraktivt buområde.”

Det er gjerne slik at bedre fastlandsforbindelse gjør det lettere å ta bilen for å handle på fastlandet, slik at det lokale tilbudet utarmes. Så kan de sitte i bilene sine på vei til kjøpesentrene og beklage seg over at de lokale butikkene forsvinner. Sommergjester kompenserer ikke for det. Mer trafikk og større utslipp til en vanvittig høy pris, det blir et ganske sikkert resultat, om galskapen realiseres.

Om finansiering, står det:

“Kommune, Privat, Bompenger, Fylke, RDA-midler, Ferje- og hurtigbåtsubsidier”

RDA-midler er næringsretta midler til regional utvikling, kompensasjon for økt areidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgiften varierer fra 0 til 14,1%. Med drøyt 1200 innbyggere, hvor sikkert ikke alle er yrkesaktive, kan ikke en ordning med kompensasjon for arbeidsgiveravgift gi mange meter med vei. Ferje- og huritgbåtsubsidier er neppe heller i nærheten av det som et slikt veiprosjekt vil koste. Hva kommunen og fylkeskommunen vil legge i potten, vet jeg ikke. Bompengene må være høye og trafikken stor for at en stor del av dette skal kunne finansieres med bompenger. Luftige kalkyler for bompengefinansierte tunneler på Sunmøre har vi sett før, men store tap for mange aktører. De bankene som tapte store penger på Ålesundtunnelen er neppe veldig villige til å finansiere slike prosjekter igjen.

Ketil Solvik Olsen har sagt at det er (for) dyrt å bygge sykkelveier. Men sykkelveier er bare veksepenger sammenlignet med et galskapsprosjekt som dette.

 

Print Friendly
  • sverre_b

    Jeg antar at den industrien som det siktes til som skal få bedre konkurransevilkår med denne veien er den maritime industrien som i dag sysselsetter mange mennesker i dette området, i hovedsak p.g.a. bedre tilgang til arbeidskraft, uten at jeg med det skal påstå å ha satt meg inn i noen kost/nytte vurdering av akkurat denne veien.

    Som du påpeker det er ikke så mange som bor der ute, så å ha lettere tilgang til arbeidsmarkedet på fastlandet kan være gunstig. For en del typer maritim industri kan det være ugunstig å plassere seg langt inn fjordene så det å flytte arbeidsstedet er ikke nødvendigvis en god løsning. Det finnes også planer om en større havvindutbygging i dette området, men det er uvisst for meg om det har inngått i noe regnestykke for denne veien.

    Det er uansett neppe vikårene til dagligvarehandelen som hensynstas her.

  • OlavTorvund

    Jeg forsøkte å finne ut hva slags næringsvirksomhet det er i området, blant annet på kommunenes nettsider. Kommuner pleier å være ivrige til å fremheve slikt. Men det var ikke stort å finne. Den industrien jeg finner opplysninger om, ligger i hovedsak på fastlandet.

    Dagligvarehandel har særlig betydning som næringsvriksomhet, men har stor betydning når det gjelder om det er attraktivt å bosette seg eller bli boende på stedet.

  • Knut Sørgaard

    I Sandøy kommune er det en vinsjfabrikk, som heter I.P. Huse. Den har 130 ansatte, og er i verdenstoppen på sitt område. Bedriften går etter det jeg vet svært godt, og skal betale noe i denne vegen. Det er ganske lett å finne info om denne og andre bedrifter, om du ser under “Velkommen til Sandøy” i venstre marg på kommunens hjemmeside. Et nokså naturlig sted å lete etter slik informasjon, ettersom dette er info om kommunen som samfunn og ikke som organisasjon.

    Men, til saken: Den store utfordringen her er at dette er et fylkesvegprosjekt, og fylkeskommunen skal garantere for store deler av lånet. Fylkesrådmannen, som tidligere bl.a. har vært statssekretær i finansdepartementet, innstilte på nei, men politikerne har vedtatt slik garanti. Faren er jo at fylkeskommunen sitter med svarteper om dette går veldig dårlig. For øvrig vil dette prosjektet erstatte flere ferjeruter, og det er blitt et system der ferjesubsidiene for et visst antall år framover kan brukes til slik vegbygging.

  • OlavTorvund

    Det står ikke noe om denne under overskriften Næringslivet før og nå på Sandøy kommunes nettsider http://www.sandoy.kommune.no/naeringslivet-foer-og-no.451080-74490.html Dog står det at bedriften I.P. Huse i 1915 omstilte seg fra salg til produksjon av tønner. Finner heller ikke noe om bedriften under “Velkommen til Sandøy” http://www.sandoy.no/lokalsamfunnet/Velkomen.html Noen realistisk finansieringplan har jeg ikke funnet (egentlig ikke noen finansieringsplan i det hele tatt), og jeg finner heller ikke noe budsjett på kommunens nettsider, som kunne gitt et bilde av kommuneøkonomien.