Nytt leketøy (kamera): Canon PowerShot G3X

Da jeg syklet fra Paris til Kiel i sommer, hadde jeg med meg to kameraer. En Canon EOS 6D speilrefleks, med en 24-105 mm og en 70-200 mm og en 2X telekonverter, samt en Olympus TG3. Det var på mange måter en utmerket kombinasjon.

Canon EOS 6D med de objektivene er utmerket. Men det tar plass og veier en del. Akkurat det er ikke ideelt når man er på sykkeltur. Dessuten er speilrefleks med 24-105 mm akkurat litt for stor til å ha i styrevesken på sykkelen — i alle fall i min styreveske. Da blir det i alle fall ikke plass til stort annet av det man gjerne vil ha for hånden, der. Så det kameraet og telezoomen havnet i en av sykkelveskene. Jeg tok det fram når jeg hadde stoppet om kvelden og funnet meg et sted å sove og å spise.

De fleste bildene jeg tok underveis, tok jeg med Olympus TG3. Det er et nesten ideelt sykkelkamera. Det har en zoom som tilsvarer omtrent 24-105 mm, et utmerket normalobjektiv. Det er et robust kamera, det er vanntett, og det har GPS. Det er ikke et dykkerkamera om man skal ned på store dyp. Men det går fint å bade med det. Her er en badeselfie fra i sommer, som jeg tok med det kameraet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kameraet tåler selvfølgelig regn, og det passer akkurat i lommen på en sykkeltrøye. Skal man ha kameraet i lommen på sykkeltrøyen, da må man passe på at objektivet vender ut. Ellers risikerer man en svært duggete linse når man skal ta bilder. Jeg fikk noen bilder med veldig soft fokus, før jeg hadde lært meg dette.

Jeg mener at alle kameraer bør ha GPS. Når man kan inkludere GPS i alle smarttelefoner, da forstår jeg ikke hvorfor det ikke er inkludert i hvert kamera. Min EOS 6D har også GPS, noe som var medvirkende til at jeg valgte den modellen.

Min hovedinnvending mot Olympus TG3 er at det ikke tar bilder i RAW-format. Hvis det ikke sier deg noe, da betyr det kanskje heller ikke noe. Men disse ukomprimerte filene inneholder mye mer informasjon enn komprimerte jpg-filer, og gir blant annet helt andre muligheter for etterbehandling av bilder. Nå har det kommet en ny TG4, og den eneste forskjellen jeg har oppdaget mellom TG3 og TG4, er at TG4 også har RAW-format.

Jeg tenkte under den turen at jeg gjerne skulle ha et lettere kamera med større spenn i brennvidde. Jeg var inne på tanken om jeg med tiden å anskaffe et super-zoom objektiv til mitt speilreflekskamera. Canon har en 28-300 mm. Den dekker det området man vanligvis vil har bruk for på reiser m.m. Jeg har noen videoserier om fotografering, laget av fotografen Joel Sartore, som arbeider for National Geographic. En av dem er om “Travel Photography”. Han har en kjellerbod full av fotoutstyr, og på noen oppdrag har han med virkelig mye utstyr. Men han sier at han stadig oftere bruker en 28-300 mm som eneste objektiv på reiser. Han har riktignok et Nikon-objektiv, men det er ingen grunn til å tro at det er særlig mye rimeligere (eller lettere) enn Canon. Objektivet fra Canon veier ca 1,6 kg og koster ca 23.000 kr. Det ville ikke spare meg for mye vekt, og det koster mye penger. Så jeg har i praksis utelukket det. Tamron har en 28-300 mm som veier 540 gram og koster ca 7.000. Den veier faktisk litt mindre enn min 24-105 mm. Men jeg vet ikke hvor god den er. Kanskje det havner på ønskelisten en gang, og sannsynligvis kommer det flere objektiver i denne kategorien.

Det hadde også begynt å komme noen superzoom-kameraer. Ulike typer kompaktkameraer med zoom som spenner fra vidvinkel til kraftig tele. Det virket vel så interessant som turkamera, sammenlignet med en speilrefleks med et stort objektiv.

Etter å ha sondert markedet, fremsto en Canon G3x som mest fristende. Canons G-serie er det man kalle halvprofesjonelle kompaktkameraer. G3x har en 25x zoom som tilsvarer 24-600 mm om vi bruker fullformat 35mm kamera som referanse. Det finnes kameraer med større zoom. Men 24-600 mm er mer enn tilstrekkelig for mitt behov. Dessuten tar den bilder i RAW-format, noe de fleste superzoom-kameraer på markedet ikke gjør. Dessverre har kameraet ikke GPS, men man kan bruke GPSen på telefonen til å geotagge bildene. Jeg har ikke testet det foreløpig.

Kameraet er drypp- og støvtett, så det tåler i alle fall regn, selv om det ikke er et kamera jeg vil bade med. Det veier 733 gram med batteri og minnekort. Jeg har valgt å ta med en elektronisk søker, som legger til noen gram ekstra, og en del ekstra på prisen. Jeg liker bedre å bruke en ordentlig søker, fremfor bare å bruke skjermen på kameraet.

Det sto egentlig på listen over hva jeg ville vurdere å anskaffe før neste lange sykkeltur. Men jeg konstaterte at min favoritt blant byens fotobutikker, Scandinavian Photo, hadde en ganske gunstig pris. Når man søker etter informasjon om et produkt på nettet, får man gjerne opp en prissammenligning — selv om jeg var ute etter tester og ikke prissammenligninger. Scandinavian Photo var ikke på listen. Men deres pris var konkurransedyktig med de rimeligste nettbutikkene. Før jeg reiste til London i høst, sjekket jeg også prisene i London. De billigste butikkene hadde priser omtrent som Scandinavian Photo. I sammenlignbare butikker, altså ordentlige fotobutikker, var prisene betydelig høyere.

Med tidens svake kronekurs, må vi regne med at prisen på importvarer, som kameraer, vil stige betydelig. Jeg regner med at neste parti som tas inn til Norge, vil koste langt mer enn de som nå finnes på lager. Så jeg konkluderte med at det ikke var noen grunn til å vente. Skjønt jeg ser at jeg burde ha ventet noen dager, for akkurat nå har de faktisk satt prisen ned med noen hundre kroner. Så i stedet for å komme på listen over turutrustning før neste lange sykkeltur, ble det årets julepresang til meg selv.

Jeg har ikke fått testet kameraet noe særlig så langt. Men førsteinntrykket er positivt. Politiet var ute og fløy over byen med helikopteret sitt en dag jeg hadde med kameraet, og det ga en passende anledning til å teste kameraet med full tele. Jeg får også legge til at selv om man måtte ha en telezoom i kamerasekken, er det ikke alltid man gidder å ta det fram og skifte objektiv på kameraet. Det blir enklere å bruke tele når det bare er å zoome inn med det objektivet som er på kameraet, og dermed blir den nok også mer brukt.

WIMG_0025_DxO

Her er et blide mot Havnelageret, tatt fra Operaen. Dette er vel omtrent full vidvinkel.

WIMG_0060_DxO

Her har jeg zoomet inn fra samme sted, til full tele.

WIMG_0061_DxO

Dette er et lite utsnitt av dette bildet, som her vises med den oppløsning som kameraet har. Når man lager et lite utsnitt som dette, er det nok kameraets billedoppløsning, altså antall megapixler, som avgjør gjengivelse av detaljer. Det har 20,2 megapixler. Det er bare når man plukker ut små detaljer, eller skal lage store forstørrelser at dette har noen betydning.

WSIMG_0061_DxO

Jeg synes ikke det er et altfor galt resultat. Her er et annet utsnitt av det samme bildet, nå øverste, høyre hjørne.

WSIMG_0061_DxO2

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at disse bildene er tatt i RAW-format, og deretter behandlet i programmet DxO.  Det korrigerer blant annet en del optiske feil i objektivet, i tillegg til mye annet. Jeg tar stort sett bilder i RAW-format, og bruker DxO til RAW-prosessering. Jeg synes det til tider nesten gjør mirakler med bildene, om de sammenlignes med jpg-bildene i kameraet. Bildet er tatt  på 1/1000 sek, ISO 160 og F5.6.

Et annet testbilde (utsnitt), tatt på frihånd på mitt hjemmekontor med maksimal tele, i lys fra taklampen, ISO 800 og 1/20 sek eksponering.

WSIMG_0004_DxO

Jeg måtte selvsagt også prøve meg på månen, når muligheten bød seg. 220 mm (tilsvarer 600 mm med 35 mm kamera), ISO 160, 1/320 sek, blender 5,6.

WIMG_0139_DxO

Man sier gjerne at det beste kameraet er det man har med seg, og at det gjerne er mobiltelefonen. Men jeg synes ofte ikke at mobiltelefonen holder mål. Det er et nærmeste sykelig fokus på antall megapixler når det er snakk om kamera i mobiltelefoner. Men det er egentlig ikke så interessant. Hvis du ser på bilder på en skjerm i full HD (1080*1920), da er det bildet du ser litt over 2 megapixler. Ser du det på en mindre skjerm, blir bildet mindre. Mange megapixler ut over det du kan se, gjør ikke bildet noe bedre. Størrelse og kvalitet på billedbrikken betyr vel så mye, ikke minst i vanskelig lys. Og optikken betyr mye, og der er mobiltelefonene sjanseløse mot ordentlige kameraer. Mitt svar på at det beste kameraet er det du har med, er nesten alltid å ta med et brukbart kamera.

En gang jeg var ute på Bygdøy, møtte jeg noen rådyr. Jeg hadde bare med mobiltelefonen, en Sony Xperia, som har et ganske godt kamera til mobiltelefon å være. Rådyrene holdt avstand, og jeg zoomet inn alt hva mobilkameraet kunne klare. Dette ble resultatet, og det holder definitivt ikke mål. Hadde jeg hatt med et ordentlig kamera på den turen, hadde jeg nok også fått et ordentlig bilde av rådyrene.

WDSC_0033

Jeg kommer nok ofte til å ta med dette kameraet på tur, når det er grunn til å tenke på hvor mye bagasjen veier. Jeg legger ofte et kamerai bagen eller sekken når jeg skal ut, “just in case”. Det har vekslet mellom Canon EOS 6D, eller Olympus TG3. Nå blir det nok G3X som oftest vil havne der. Men skal jeg bare ut på en sykkeltur, blir det nok fortsatt Olympusen som jeg putter i lommen på sykkeltrøyen. Canon EOS 6D blir fortsatt foretrukket kamera når målet faktisk er ta bilder.

Print Friendly