Rosabloggerne hyller seg selv

Nå kan vi lese at noen har fått priser i noe som kalles Vixen Blog Awards. Jeg ble oppmerksom på denne da den ble delt ut i fjor. Selv om jeg har en blogg, i likhet med nesten 200.000 andre nordmenn om man skal tro NRK, så har jeg ingen ambisjoner om å bli “toppblogger”. Det er vel en “hederstittel” omtrent som å være “toppkommentator” i nettavisenes kommentarfelt. Men jeg ble likevel litt nysgjerrig, og ville vite hva dette var for slags kåring. Det var og er en kåring i klasser som representerer ulike nyanser i rosa, med unntak av den rosakategorien som John Christian Elden representerer. Dette er slik rosabloggen Vixen deler norske blogger inn i klasser:

  • Årets gullpenn
  • Årets kjendisblogg
  • Årets moteblogg
  • Årets stjerneskudd
  • Årets skjønnhetsblogg
  • Årets bloggbusiness
  • Årets blogger
  • Folkets favoritt
  • Årets interiørblogg
  • Årets livsstilsblogg
  • Årets matblogg
  • Årets trenings- og helseblogg

Jeg tok en titt på den siste, og kunne raskt konstatere at det ikke er dit jeg vil gå for trenings- eller helseråd. Både når det gjelder trening og helse vil jeg ha fagkunnskap, ikke mer eller mindre rosa trender presentert av amatører. Noen kategorier vi ikke finner, er f.eks:

  • Årets sykkelblogg
  • Årets jusblogg
  • Årets musikkblogg (som må brytes ned på musikksjanger, det er nok mange musikkblogger der ute som ikke interesserer meg.)
  • Årets gitarblogg
  • Årets litteraturblogg
  • Årets filosofiblogg
  • Årets forskningsblogg
  • Årets samfunnsblogg (politikk)
  • Årets fotoblogg
  • Årets filmblogg
  • Årets vinblogg
  • Årets ølblogg
  • Årets mediekritiske blogg

For nå nevne noen kategorier som kanskje kunne ha fått slike som meg til å bli interessert i dette på noe annet enn et metaplan.

Nå er det ikke noe uvanlig at en bransje hyller seg selv. De fleste priser er slik, enten det er Amanda, Spellemann, SKUP, Gullruten, Komiprisen, Idrettsgallaen eller annet. Det som skiller denne bloggprisen fra nevnte priser, er at den fremstilles som noe den ikke er, nemlig en kåring av Norges beste blogger. Skjønt det er vel andre media som har opphøyet den til dette, i sin ukritiske kjendisdyrking.  Det er omtrent som om kjendispressen, representert ved Se & Hør og Dagbladet, skulle lage en pressepris, som liksom skulle være en kåring av Norges beste aviser/magasiner, med klasser som :

  • Årets puppeoppsalg
  • Årets bryllupsreportasje
  • Årets flotteste flåttoppslag
  • osv.

I år kunne nevnte medier toppe kjendisdyrkelsen på bloggpremieringen med bilde av en nesten ekte pupp.

“Jeg føler at antrekket framhever mine beste trekk, sier Isachsen til Dagbladet.”

Så silikonpuppene er altså hennes beste trekk, i følge henne selv, om vi skal tro Dagbladet.

Puppestuntet var selvsagt fordi hun var lei av fokuset på kroppen. Skjønt hele kåringen er vel en hyllest til det Vilde Gotschalksen kaller Selvutslettende kroppsfiksering. Bergensgruppen SAFT hadde følgende linje i en sang:

“Killing for peace is like fucking for virginity”.

Å flashe en silikonimplantert pupp for å ta oppmerksomhet bort fra kroppsfokuset, faller omtrent i samme kategori. Hun oppnådde nok akkurat det hun ville: Mer oppmerksomhet rundt seg selv og sin blogg.

Går vi til VG kan vi lese dette om Dagbladets nyhetsredaktørs syn på slikt:

“Utover det synes vi det er topp hvis Sophie Elise bruker sin mediemakt til å gjøre som feminister har gjort siden 1970-tallet, sier fungerende nyhetsredaktør Hilde Schjerve i Dagbladet til VG.”

Joda, vi som ikke lenger er helt unge, husker at feminister kastet BHen på 1970-tallet. Hun bruker sin mediemakt til å få mer oppmerksomhet rundt seg selv og dermed enda mer rosa mediemakt. Men når Dabladets nyhetsredaktør hyller puppestunt som om det skulle være en form for feministisk aksjon, da illustrerer det først og fremst hvor dypt Dagbladet har sunket. Dagbladet: Alltid pupp!

At rosabloggerne hyller seg selv med priser, det er greit nok. Det er ikke noe mer galt enn at andre deler av media hyller og priser seg selv. Det som irriterer meg med denne kåringen, er at andre medier synes å ta den alvorlig, og fremstiller den omtrent som en kåring av Norges beste blogger. Det bidrar til å forsterke bildet av at blogger er useriøst fjas. Selv om flere rosabloggere har varslet at de vil begynne å skrive om krig og fred og sånn, eller kanskje blir det heller miljø, flyktinger og sånn i disse tider, og Sophie Elise er kåret til den kvinnen med mest mediemakt, så tror jeg ikke at rosabloggerne kommer til å sette dagsorden i samfunnet.

Vixen, som deler ut denne prisen, er en rosablogg som kaller seg selv for nettmagasin. De skriver om det samme som rosabloggerne, og er like full av tekstreklame, selv om de kanskje er noe flinkere enn mange andre til å merke det med “sponset innhold”. “Sponset innhold”, i alle fall når man tar betalt for selv å skrive pent om et produkt, er blogghoreri. Man selger ut det man måtte ha av troverdighet til den som vil betale. Det er slik “toppbloggerne” tjener penger.

Jeg har ikke noe i mot at folk tjener penger, også på blogger. Jeg ville heller ikke hatt noe i mot å tjene litt penger på dette selv. Men man kan betale en for høy pris for penger. Jeg får også noen forespørsler om sponset innhold, men har konsekvent sagt nei.

Produkter som jeg har omtalt, er produkter jeg selv har anskaffet til ordinær pris, som jeg selv bruker og er godt fornøyd med. Skjønt en og annen bok har jeg nok fått, men da først etter å ha bedt om den fordi jeg syntes den har virket interessant, og har hatt lyst til å lese den og skrive om den.

Min troverdighet, om jeg har noen, er ikke til salgs.