Bilister, syklister og handel i Oslo

Oslo Handelstands Forening har fått laget en rapport om hvordan de som handler i byen reiser. Bilende kunder har betydning, sa Gunnar Larsen på ROM-konferansen. Jeg tror ikke noen har sagt at de ikke har betydning, spørsmålet er hvor stor betydning de har.  OHF har så langt jeg har klart å finne ut, ikke offentliggjort rapporten. Når man bare kan holde seg til presseomtale, får man vite lite om metode og i det hele tatt kvaliteten på denne rapporten. Jeg har lest ganske mange elendige rapporter fra konsulentselskaper, så her må rapporten ut må nett!

Jeg blir også skeptisk når jeg ser en undersøkelse som så fint bekrefter det som oppdragsgiver har sagt i lang tid, basert på synsing og ikke kunnskap, og undersøkelsen viser helt andre resultater enn andre undersøkelser. Det har nylig blitt foretatt to uavhengige litteraturstudier av undersøkelser om dette, en av Transportøkonomisk Institutt, og en av Statens Vegvesen. Jeg tviler også på at folk som sykler bare sto for 0,3% av omsetningen. En ganske ny dansk undersøkelse viste at syklister og fotgjengere stor for 50% av handelen i større byer, og 25% i mindre byer. Den gir vel en indikasjon på utviklingen når sykkelforholdene blir bedre.

NRK Østlandssendingen skriver dette om hvordan det har vært gjennomført:

“Da det ble kjent at byrådet i Oslo ønsket bilfritt sentrum i løpet av 2019, bestilte OHF og søsterorganisasjonen Byfolk en såkalt handleposeundersøkelse fra analyseselskapet YouGov.

1020 personer med handleposer ble intervjuet på seks forskjellige steder innenfor Ring 1. Sju prosent hadde bare brukt bil; ni prosent hadde kombinert bil med andre transportformer.

Nettavisen nenyheter skrev litt mer om metoden. Vi får da vite følgende:

” Universet i undersøkelsen er de som har gått med handleposer innenfor Ring 1. Det er folk som har vært på Aker Brygge, Karl Johans gate, Jernbanetorget, Torggata og så videre”

Da er det i alle fall ikke overraskende at de ikke har fanget opp syklister. Jeg vet ikke om mange syklende som spaserer rundt med handleposer. Jeg gjør det ikke, så jeg ville ikke ha blirr fanget opp om jeg var i byen og handlet den dagen denne undersøkelsen ble gjennomført.

Jeg vil ikke ha poser hengende å slenge på styret når jeg sykler. Jeg har med meg enten en ryggsekk, en sykkelveske eller kanskje en skulderveske. De eneste gangene jeg sykler med handleposer, er hvis jeg er innom en matbutikk på vei hjem, og ikke har nok ledig plass i noe mer hensiktsmessig å frakte varene i. Det dreier seg uansett bare om et par hundre meter. Også om jeg får varene i en pose, putter jeg posen umiddelbart i ryggsekken eller sykkelvesken. Jeg går ikke rundt med synlig handlepose.

Dessuten pleier jeg å sykle fra butikk til butikk. Hvis de skulle ha fått meg meg, måtte de ha stoppet syklister som kanskje hadde handlet. Men vi syklet nok bare forbi. Uten å ha noe solid faglig grunnlag for min antagelse, tror jeg at jeg på dette området er ganske typisk for syklister som handler i sentrum.

Jeg tror ikke at noen av de spurte bare hadde brukt bil. De hadde nok gått fra der de hadde parkert bilen. Av det jeg har sett, kommer det ikke fram hvor de som kom med bil hadde parkert. Det er et ganske viktig spørsmål når det gjelder spørsmålet om bilfritt sentrum. Hvis man parkerer i et av parkeringshusene langs Ring 1, vil det ikke bli berørt av bilfritt sentrum.

Jeg tror ikke mange handler dagligvarer i sentrum. I alle fall ikke folk som sykler, neppe heller folk som reiser kollektivt. Folk som kommer med bil, gjør kanskje det. Dagligvarer kjøper man  gjør man der man bor. Om man gjør andre innkjøp den ene eller andre dagen, spiller som regel ikke noen stor rolle. Derfor er været en relevant faktor. Hvis været i dag er dårlig, kan man utsette det innkjøpet til en annen dag.

Per Ståle Ekrol far Yougov, som har hatt ansvaret for undersøkelsen, bommer nok også når han forklarer den lave sykkelandelen med at man får med lite på en sykkel. Man får nok uten problemer med omtrent like mye som man klarer å bære i hendene når man reiser kollektivt. Man bør også merke seg at det blir stadig flere varesykler, og mane har sykkeltilhenere. Da får man med seg mye. Jeg har ingen problemer med å gjøre unna lørdagshandelen med sykkel.

Ekrol viser til at de foretok en tilsvarende undersøkelse i 2010,og da var sykkelandelen mye høyere. Det er nok en forskjell på mai og november når det gjelder antall syklende, selv om det blir stadig flere helårssyklister. De sier at de spurte folk på fire steder. Skjønt de spurte også folk på et sted som heter “og så videre”. Jeg er ganske godt kjent i byen, men hvor det ligger, det vet jeg ikke.

Begge undersøkelser bør offentliggjøres, også med tall for ulike steder i byen på ulike dager. Man har spurt folk med bæreposer på Jernbanetorget, Norges viktigste kollektivknutepunkt, som er et helvete for folk som sykler. Det ville forundre meg mye om man ikke møter mange kollektivreisende der. Vi vet at Torggt har blomstret etter at den ble gjort om til en sykkleprioritert gate. Det viser klart at fremkommelighet for syklister, og restriksjoner på biltrafikk har vært bra for omsetningen. Torggt ble ikke en “autostrada for syklister som raser gjennom gaten i 45 km/t”, slik at de fordomsfulle folkene i OHF fryktet. Jeg vil tro, men vet ikke, at handelen på Aker brygge generelt var lavere i november enn i mai. Hvis den antagelsen er riktig, vil det kunne underbygge noe annet som er viktig: Folk handler der de liker å oppholde seg. I mai er det trivelig å være nær sjøen på Aker brygge. Det er ikke like attraktivt på senhøsten, og enda mindre om vinteren.

Man skal være forsiktig med å generalisere ut fra seg selv. Men jeg tar likevel sjansen på å bruke meg selv som eksempel. Det ville aldri falle meg inn å sykle til et kjøpesenter. De få gangene det ikke er til å unngå, velger jeg bil. Man får alltids tak i en bil når man trenger en, selv om man ikke eier en bil.

Etter at vi kvittet oss med bilen, handler vi mer i nærbutikkene der vi bor enn hva vi gjorde tidligere. Om flere handler i sine nærbutikker, så er det en etter min mening bare positiv utvikling, selv om det betyr at jeg handler mindre enkelte andre steder. Det er flott om folk i større grad handler i sitt nærmiljø, gjerne i butikkene i sien bydelsentra der de bor. Skal hele byen utvikles, er det dette som er veien å gå.

Tidligere kjørte jeg gjerne til Centra, nå Jacobs på Majorstuen på lørdag, for å gjøre ukens storhandel av matvarer. Jeg drar fortsatt dit, da det er en av de bedre matbutikkene i Oslo, gjerne med en varesykkel. Men jeg drar ikke dit like ofte som før, og handler mindre når jeg er der. Volumvarer som melk, juice osv kan jeg like gjerne kjøpe i en av de kjedelige kjedebutikkene i nærheten. Tidligere gjorde jeg ukens hovedinnkjøp hos Centra/Jacobs, og gjorde litt suppleringshandel i butikkene i mitt nærmlijø. Nå er det heller motsatt. Jeg drar til Centra/Jacobs for å kjøpe det de ikke har i butikkene i nærmijøet. De har tross alt et mye bedre vareutvalg og mer kvalitetsvarer enn COOP, KIWI og Bunnpris.

For fisk og vilt finner man knapt noen bedre butikk enn min nærbutikk Fjelberg. Det er ikke dit man går for å handle billig. Men vil man ha kvalitet og er villig til å betale for kvalitet, er det stedet. Det samme gjelder ostebutikkene Frogner Special og Osteklokken.

Hvis jeg skal ha noe annet enn matvarer, drar jeg til en av butikkene i sentrum. Eller jeg bestiller varene på nettet. Man finner ikke ordentlige bokhandlere utenfor sentrum. For de av oss som er så gammeldagse at vi fortsatt kjøper musikk på CD, er det bare i sentrum vi finner platebutikker med et visst, om enn stadig krympende utvalg. Jeg kjøper stadig mer av dette på nettet. Alt datautstyr kjøper jeg i praksis på nettet. For oss som er interessert i foto, er det bare to butikker: Scandinavian Photo i sentrum (Møllergt) og Interfoto på Skøyen. Jeg sykler vanligvis til sentrum om jeg skal kjøpe noe fotorelatert.

Som så mange andre godt og vel middelaldrende menn, er jeg ikke noe glad i å handle klær. Men hvis jeg skal ha klær, kjøper jeg de i sentrum. Jeg har problemer med å finne sko som passer godt til mine føtter. Så sko pleier jeg uansett å kjøpe enten i London eller et sted i USA når jeg er der. For sports- og sykkelutstyr varierer det mellom sentrum og Majorstuen. Til begge steder drar jeg vanligvis på sykkel. Men jeg er skuffet over at mange butikker som selger sykler, åpenbart ikke er interessert i at disse skal komme syklende tilbake til butikken, når man ser hvor dårlig de har lagt til rette for syklister. Så lenge man ikke skal ha store volumvarer som byggevarer og møbler, er butikkene på kjøpesentrene bare bleke skygger av de man finner i sentrum.

Skal man ha tradisjonell, norsk mat, finner man knapt et bedre sted enn Fenaknoken, en butikk som så vidt jeg vet har flyttet flere ganger på grunn av det som tar knekken på slike småbutikker: Gårdeiere som skrur opp husleien til nivåer som slike butikker ikke kan betale. Det er grådige gårdeiere, ikke mangelen på parkeringsplasser som tar knekken på slike butikker.

Den største svakheten ved slike undersøkelser er likevel at de aldri kan gi noe annet enn bilder av nåsitausjonen. De kan, uansett hvor god metode de velger, bare få svar på hvordan de som er i byen i dag reiste dit, og hvor mye de handlet. De som ikke synes det er noe trivelig i en by fylt av biler, i alle fall ikke så trivelig at det er bryet verdt å reise inn dit, de når man ikke. Man vet ikke hvem og hvor mange som ville finne byen mer attraktiv om den ble tilrettelagt for folk, og ikke biler. Slike undersøkelser sier ingen ting om hva som vil skje dersom rammene endres, og følgelig ikke noe om hva som vil bli resultatet når sentrum blir fritt for privatbiler.

Da tobakkskadeloven ble skjerpet inn i 2004, slik at det ikke lenger var tillatt å røyke på serveringssteder, kunne man spørre de gjestene som trosset røykstanken om de ville fortsette å gå dit hvis de ikke lenger fikk lov til å røyke der, eller hvor stor andel som var røykere. Da kunne man konstruere skrekkscenarier om hvor ille det ville bli dersom man ikke lenger fikk lov til å røyke, noe serveringsbransjen også gjorde. Det en slik spørreundersøkelse ikke ville kunne fange opp, er de som lot være å gå på slike steder fordi man ikke trivdes i andres røyk. Og resultatet ble heller ikke der slik bransjen trodde eller fryktet. Noen serveringssteder gikk selvsagt dukken, ikke minst de som var basert på konseptet “røykerom med servering”. Men mange nye dukket opp, og samlet sett gikk det bedre etter at røyken var luftet ut.

Noe lignende vil vi se når privatbilene stenges ute fra sentrum også. Noen, ikke minst butikker som klamrer seg til kunder i bil, vil ikke klare overgangen. Synd for dem, men ikke nødvendigvis for byen. Bilister som kjører rundt og rundt i sentrumsgatene i en evig jakt etter en ledig parkeringsplass, de vil vi ganske enkelt ikke ha i byen, uansett hvor mye handelstanden måtte tjene på dem. Oslos historiske sentrum er ødelagt og utarmet av biltrafikk gjennom mange tiår. Det må vinnes tilbake, men det vil ta tid å få liv i en eksosforgiftet asfaltørken.

Handel er viktig for byen. Men byen er noe annet og noe mer enn et kjøpesenter.  Det viktigste er at folk trives i byen, ikke at de reiser til byen når de skal handle. Da handler de nok, når de likevel er der.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly
  • Tom Fredrik Blenning Klaussen

    Jeg mener å huske at det ble sagt at det var rundt 11% som brukte bil. (Jeg tror det var i NRK Østlandsendingen en av dagene denne uken). Jeg kommer ikke på om dette var totalandel, eller de som faktisk dro inn til byen, det var i alle fall noen som brukte bil inn til byen og en større andel som kjørte til innfartsparkering og videre inn. Interessant nok i samme reportasje var det noen av de gående som påpekte at hvis bilene forsvant så ville de finne det mer attraktivt å handle i byen.

    Uansett, rapporten burde selvsagt publiseres, så slipper vi å måtte basere oss på uklart minne.

  • Pingback: Useriøst og feigt fra Oslo Handelstands forening | Olav Torvunds blogg()