Gateparkering og snørydding: Oslo Høyre danser etter bilhornet

Nå starter kampen om plassen, skriver Aftenpostens Hilde Lundgaard i ingressen til sin kommentar “Når sykkelen blir hellig ku”. Hun bommer grovt. Det er bilen som har vært en hellig ku alt for lenge., og kampen om plassen startet for lenge siden. Det som utløste diskusjonen og tutingen denne gangen, var at Bymiljøetaten prioriterte syklister ved snørydding. Gateparkerte biler hindrer snørydding i gatene, og gjør det i praksis umulig å rydde sykkelfelt på en god måte. Derfor må man gjorde som man nå testet for første gang: Ved varslet snøfall setter man ut skilt med parkering forbudt, slik at det er mulig å rydde gaten ordentlig. Det ble da vanskeligere for eierne å parkere de hellige kyrne sine, og da startet rautingen.

Hilde Lundgaard skriver:

“Mange syklister eier også en bil. Som må ha et sted å stå når vi lar være å bruke den. I indre by er kampen om disse stedene som kjent allerede en operasjon som ikke bidrar til sinnets munterhet.”

Det er mulig du trenger et sted å sette fra deg bilen når du ikke bruker den. Men mener du, Hilde Lundgaard, at det er kommunens oppgave å stille en slik plass gratis til din disposisjon? Og at ditt behov for å sette fra deg din bil gratis skal få foran behovet for god og sikker fremkommelighet for folk som sykler? Underteksten i det du skriver er at du svarer ja på begge disse spørsmålene. Du opphøyer bilen din til en hellig ku, og deg selv som bileier til noe nesten like hellig.

Høyres Erik Lae Solberg rykket ut og ratuet sin støtte til de hellige bilkyrne. For en høyrepolitiker er det uhørt at hellige kyr må settes på bås av hensyn til andre trafikantgrupper, de som Høyre i alle år har behandlet som pariakaste. Nylig var det Rune Aale-Hansen, med­lem av Oslo Høy­res repre­sen­tant­skap, som rykket ut til støtte for bilister på Adamstuen. Høyres hellige bilkyr må kunne hensettes gratis hvor som helst. Man kan ikke risikere et bileiere skal måtte gå et par hundre meter, og enda verre: Selv måtte betale for plass til å oppbevare den hellige bilen.

Vi husker også at Høyres Øystein Sundlin rautet bilistenes sak, og ville sette byutviklingen i revers da man ville bedre fremkommeligheten for trikken i Thereses gt. Større parkeringslommer var hans løsning. Mer fellesareal til hver bilist, slik at klønete bilister lettere skulle kunne parkere sine for store biler. At en håndfull bilister dermed forsinker hundrevis, om ikke tusenvis av reisende med kollektivtransport, betød ikke noe for Høyre. Bilen er hellig, kollektivtransport er for plebsen. Trikken må tilpasse seg, kunne vi lese, men det kom tross alt ikke fra en høyrepolitiker. For det mindretallet som vil parkere sine biler er selvsagt viktigere enn det store flertallet som reiser kollektivt, sykler eller går.

Skal man finne kroneksempelet på idiotløsninger for å sikre en håndfull parkeringsplasser for de hellige bilkuene, kan man se på Kirkeveien. Her har Høyre, muligens med hjelp av FrP, satt hensyn til alle andre, kollektivtrafikk, fotgjengere og syklister til side, for å skivse inn et titall parkeringsplasser på gaten, kanskje et par hundre meter fra et parkeringshus. Det er også Høyre, sammen med FrP, som har gjort Bogstadveien til et bilhelvete, uten å gjøre noe som helst for å legge til rette for å sykle i området.

Men det var Ullevålsveien og snørydding denne gangen. Før vi går videre, kan vi ta en titt på hvordan Ullevålsveien pleide å se ut om vinteren, da Høyre styrte byen.

WIMG_6152_DxO

WIMG_6149_DxO

WIMG_6150_DxO

WIMG_6139_DxO

WIMG_6138_DxO

WIMG_6136_DxO

Som enhver kan se, var den dårlige tilretteleggingen for sykkel totalt ubrukelig fordi snøen ikke var ryddet. Snørydding var gjort umulig av gateparkerte biler. Er det slik du vil ha det, Hilde Lundgaard? Er det viktigere at disse bilistene kan parkere sine hellige kyr i gaten, enn at sykkelfeltene blir ryddet for snø? Hvis ja, da kan du like godt melde deg inn i FrP eller Høyre med en gang. Hvis nei: Det er ikke mulig å rydde bort snøen så lenge det står biler parkert der. Skal man da vente noen uker eller måneder, og håpe på at våren gjør jobben, slik som var praksis? Eller skal man rydde med en gang? Skal man i så fall vente til snøen har lagt seg og la det blir noen dager hvor det er ufrmekommelig for de som vil sykle, eller skal man gjøre seg klar når det er meldt snø?

Jeg er ikke i tvil om at en “føre var” løsning er å foretrekke, selv om det betyr at man kan skilte med parkeringsforbud en gang eller to hvor det ikke kommer snø. Venter man til snøen har lagt seg, blir det parkeringsforbud like ofte — men sykkelfeltene blir ubrukelige i perioder hver gang.

Kampen om plassen, om man ser på forholdet bil/sykkel, startet for lenge siden  — sånn omtrent midt på 1970-tallet. Egentlig startet den før, men bilistene kunne da ganske motstandsløst okkupere arealet, basert på “den sterkestes rett” og med støtte i en tro på at bilen representerte fremskrittet.

Når jeg sier at kampen started midt på 1970-tallet, er det fordi det var da man erkjente at bilistene hadde tatt for mye, og at dette ikke kunne fortsette. Det begynte da å bli en markert motstand mot at bilen skulle fortrenge alle andre fra fellesarealene. Det var da vi i Norge fikk dokumentet med den ganske så byråkratiske og usexy tittelen  NOU 1977:40A Norsk veiplan II, Trafikk og bymiljø. Det var da bildominerte byer som Amsterdam og København faktisk begynte å gjøre noe med problemet, og startet reisen mot å bli verdens beste sykkelbyer.

I Norge er som kjent planer til for å revideres, ikke for å gjennomføres. Så her var det ikke mye som ble fulgt opp i praksis. Derfor har Norge blitt hengende langt etter i alle fall resten av Europa, som sykkelland, og Oslo havner langt nede på listen over verdens sykkelbyer. Copenhagenize kårer jevnlig verdens 20 beste sykkelbyer. Oslo har aldri vært blant de 20. Jeg spurte en gang Mikael Coleville-Andersen om hvordan Oslo plasserte seg der. Han sa at de bare rangerer de 20 beste. Men Oslo havner et sted midt på blant de 150 byer som er vurdert, og er i alle fall bedre enn Jakarta — som om det skulle være en målestokk.

Jeg henter følgende fra sammendraget i NOU 1977:40A, på s. 9:

“Fotgjengere og syklister er trengt vekk fra et vegnett de for ikke så lenge siden hadde utstrakt råderett over. Samfunnet har imidlertid ikke gitt disse trafikantgrupper noe annet alternativ. Det er forbundet med fare og ubehag å gå og sykle langs de sterkt trafikerte bilveger. I planleggingen er det heller ikke lagt vekt på fotgjengernes spesielle behov for korte forbindelser til viktige mål i nærmiljøet og tettstedet forøvrig.”

Videre:

“Tettstedsmiljøet preges i dag i sterk grad av personbilen og av biltrafikken. Parkerte biler og biltrafikk har lagt beslag på en stor
del av de offentlige utearealer som tidligere ble bruk t til ferdsel til fots, lek og rekreasjon. Dette har skapt utrygghet og ført til reduserte utfoldelsesmuligheter.”

Jeg kan nok ha sagt noe lignende enkelte ganger. Men dette er ikke mine ord. Det ble skrevet av et regjeringsoppnevnt utvalg for snart 40 år siden. Det er interessant å lese hva de tenkte den gangen, og samtidig deprimerende å tenke på hvor lite av dette som er fulgt opp i praktisk politikk.

For meg er nettopp 1977 et interessant år. Det var dette året jeg flyttet til Oslo. Da ble det sagt, antageligvis som en oppfølging av NOU 1977:40, at om fem år vil det være et hovedsykkelveinett i Oslo. Det fikk vi som kjent ikke. Og siden har det værte slik: Hovedsykkelveinettet skulle alltid være ferdig om ca fem år. Noen ganger litt lenger tid, noen ganger litt kortere. Men det var stadig mañana, mañana. Det har vært 40 år med politisk svik og brutte løfter. I denne prioden har det bare vært fem år hvor Høyre ikke har styrt byen, så det er åpenbart hvor ansvaret ligger. Endelig har vi fått et byråd som faktisk vil gjøre noe med det! Jeg berømmer gjerne også Guri Melbys innsats på dette området. Men lite tydet på at hun hadde den helhjertede støtten i byrådet som var nødvendig.

Det som skjer nå, er at bilen og bilistene ikke lenger får et like lett spill som de hadde før. Man vil ganske enkelt ikke lenger finne seg i at bilistene først legger beslag på halve gaten til å kjøre i, og deretter krever å få den andre halvparten til parkering — til fortrengsel særlig for folk som ønsker å gå og sykle, og til hinder for kollektivtransport. Kampen starter ikke nå. Men nå er bilistene i ferd med å miste overtaket i denne kampen, og begynner måtte gi fra seg noe av det areal de har tilranet seg. Bilistene er en kravstor gruppe som har vært vant til å få det som dem vil, og de rauter stygt når de omsider møter motstand.

Høyre fornekter seg ikke. De kjemper for den bileiende minoriteten. Skal vi tro Rune Aale-Hansen, er det visst udemokratisk når det demokratisk valgte flertallet i Oslo ikke fører høyrepolitikk, og noen bilister av den grunn blir sure. Rune Aale-Hansen, har visst ikke innsett at Høyre tapte valget i 2015, og at det faktisk var et demokratisk valg.

Vi må få noen enkle fakta på plass. Bare ca 1/3 av husstandene i de sentrumsnære bydelene har bil. I Oslo som helet er det litt under halvparten. De siste tilgjengelige tallene er fra 2011. Det var da en klar nedgang i andel husstander som hadde bil sammenlignet med tallene fra 2001, men disse tallene var ikke brudt ned på bydelene. Det er grunn til å tro at andelen husstander med bil har sunket siden 2011, men det foreligger så vidt jeg vet ikke statistikk for dette. Den neste folke- og boligtellingen kommer antagelig i 2021, og først da får vi svaret.

Bydelene Frogner, Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo strekker seg langt utenfor det man kan kalle sentrum. Jeg vil tro at andelen husstander med bil øker jo lenger fra Sentrum man kommer, og at andelen husstander med bil i sentrumsnære områder er betydelig lavere enn det disse tallene viser. Men så vidt jeg vet, finnes det ikke tall som kan bekrefte eller avkrefte en slik antagelse. Og det er altså ikke mer enn dette: En antagelse fra min side.

Trenden er veldig klar, også internasjonalt: Folk som bor i by har i stadig mindre grad bil. Dette forsterkes ved at unge, i alle fall urbane unge, ikke er opptatt av bil. Jeg opplevde denne tendensen for første gang i New York på 1980-tallet. Folk i byen valgte ikke å eie bil, og leide bil når de hadde behov for det. Noe som blant annet førte til at det kunne være vanskelig å få leiebil i helgene. I Helsinki har man laget en plan for at det i løpet av ti år skal bli unødvendig å eie bil. Man kan ikke beskylde den tidligere programlederen i “Top Gear”, Jeremy Clarcston, for å være en bilhater. Men det er ikke lenge siden han skrev dette: “Get rid of your car, you don’t need it”.

At den minoritet som har bil skal få legge beslag på en så stor del av fellesarealet, er urimelig og udemokratisk. Det er dette stadig flere har innsett, og vi har nå fått et byråd som vil ta konsekvense av det.

I de siste 40 årene har det vært planer om å legge til rette for sykling. I dokumentet NOU 1977:40B Norsk vegplan II. Vedlegg: Lokale planer, kan vi blant annet lese dette om Oslos målsettinger på s. 50:

“Overordnet: Prioritere det vegplanarbeidet som ligger e tter,
dvs. hovedsakelig gang-/sykkel, dernest ko llektivtrafikk.

Gang-/sykkelnettet: Sammenhengende nett i hele byen,
mest mulig a ts k ilt fra biltrafikken.

Parkering: P-hus i sentrum, restriksjoner på langtidsparkering
i indre by (soneparkering).”

Jeg regner med at man med “soneparkering” mente beboerparkering.

Men planene har aldri blitt gjennomført. Grunnen til at sykkelplanene ikke er gjennomført, er enkel: Høyre har ikke villet gjennomføre dem. Det vil Høyre sikkert benekte, og komme med de gamle unnskyldningene om smale gater og annet tøv. I prinsippet og i festtaler har nok Høyre vært for bedre forhold for syklister. Det ville ha vært fint, også for Høyre, om byen var god å sykle i. Men når det har kommet til konkrete prioriteringer, har bilen alltid vunnet. De reelle prioriteringene viser seg i det man gjør, ikke i det man sier. For Høyre har gateparkering alltid vært viktigere enn tilrettelegging for sykling. Derfor har det vært, og er fortsatt lagt til rette for gateparkering i gater som inngår i det som skulle vært et hovedsykkelveinett. Sykling er det ikke lagt til rette for, fordi Høyre har prioritert bil og gateparkering.

Når det nå klages over vanskelige parkeringsforhold, spilles kortet “beboerparkering” inn på ulike måter. Noen, åpenbart folk som ikke bor der og ikke ville ha fått beboerkort, synes det er et problem at det er beboerparkering. Andre mener det er et problem at det ikke er beboerparkering.

Oslo hadde en gang beboerparkering. Jeg har ikke vært i stand til, eller egentlig ikke sett noen grunn til å bruke mye tid på å finne ut når beboerparkeringen i Oslo ble avviklet. Kanskje var det da Høyres onde fetter, Fremskrittspartiet kom inn i styringen av byen. Oslo Fremskrittspartiet er mot beboerparkering. Det var noe av det de gikk til valg på i 2015. Deres politikk er å fylle byen med biler. Men som vi vet: Kortsiktig dumhet er selve grunnmuren i FrPs politikk.

Sykkelfelt ser ikke ut til å ha vært en del av vokabularet da utvalget avga sin innstilling i 1977. Det var gang- og sykkelveier man var opptatt av. Men allerede for 40 år siden hadde man innsett betydningen av godt vintervedlikehold. På s. 76 i innstillingen kan vi lese:

“Vedlikehold av fortauer og gang/sykkelbaner er viktig både for fram kommelighet og trivsel. Manglende eller sen snøbrøyting er et betydelig problem særlig i de mer perifere delene av tettstedene.”

Og vi kan legge til: Det er også et problem i de mer sentrale delene av byen, som f.eks. Ullevålsveien, som nå har kommet i fokus. Dette bildet er fra Wergelandsveien, tatt 25. januar i år, noen dager etter siste snøfall, og viser klart at snøryddingen, også inneværende vinter, har vært for dårlig:

SIMG_0738_DxO-1

Når det gjelde Ullevålsveien konkret, kan man si at parkeringslommene innenfor sykkelfeltet aldri burde ha vært der. Det er en farlig løsning, som frarådes i Statens vegvesens sykkelhåndbok. Dessuten forutsetter det ekstra bredde og en sikkerhetssone, som Oslo til nå ikke har vilet sette av plass til.

Parkeringslommene har det tidligere Høyre/FrP-byrådet brukt til å jukse med budsjettene. Da man skulle anlegge sykkelfelt i en del av Ullevålsveien, ble det samtidig bygget parkeringslommer. Disse kostet selvsagt mye mer enn selve sykkelfeltet, og svekket dessuten verdien av sykkelfeltet. Og for å gjøre skandalen total, ble byggingen av disse parkeringslommene belastet sykkelbudsjettet. Parkeringslommer var “en reguleringsmessig forutsetning for å anlegge sykkelfelt”, sa Oslo kommune den gangen. Det var selvsagt forutsetninger som det samme flertallet hadde besluttet. Dermed kunne det daværende byrådet vise til at de bevilget penger til sykkelformål, mens de i realiteten brukte en stor del av pengene til parkeringsplasser for biler. Det er ikke overraskende at sykkelløsninger tilsynelatende blir dyre når man trikser slik med pengene, og at det ikke blir bygget mange meter sykkelvei eller sykkelfelt.

Jeg håper at det sittende byrådet kan si klart og tydelig: Det skal ikke være parkering på innsiden av sykkelfelt, og det skal ikke være gateparkering i gater med kollektivtrafikk. Det kan hende man må gjøre noen kompromisser for å finne løsninger for varelevering. Men parkering er ikke varelevering. Behovet for varelevering legitimerer ikke på noen måte gateparkering for privatbiler, selv om noen forsøker å argumentere som om det gjør det. Gateparkering hindrer varelevering.

Det vi så i Ullevålsveien bør markere starten på en ny standard for vintervedlikehold for syklister. Vi vet at vedlikeholdsstandarden er viktig for om folk velger sykkel, også om vinteren. At man kan ha noen innkjøringsproblemer når en ny ordning innføres, det må man bare regne med. Byens bilister må bare venne seg til at man ikke kan parkere i gater som inngår i en sykkelrute når det er ventet snøfall.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly
  • OlavTorvund

    Det handler ikke om å redde verden, men om å gjøre byen til et triveligere sted å være. Hvor i byen trives folk? Der det er mange biler? Sammenlign Møllergt og Torggt i Oslo, og svaret gir seg selv. At færre bruker bil betyr litt for miljøet. At det er færre biler i byen gjør byen til et bedre sted. Og at flere sykler har stor positiv effekt på folkehelsen.

  • Arturo_B

    Miljøet er en ting, men noe annet er det enkle faktum at det faktisk begynner å bli veldig trangt i Oslo sentrum. Vi har ikke plass til at alle skal ta seg fram med bil. En person som bruker bil som framkomstmiddel bruker mye mer plass enn en som sykler eller går. I sentrum er det så begrenset med plass at vi må bruke den plassen som er så effektivt som mulig.

    Når du sier at noen syklister ikke kan redde verden: vel det er det ingen som har påstått heller. Men skal man unnlate å gjøre alt som ikke redder verden? Noen kroner til Redd Barna redder heller ikke verden, så da kan jeg vel like godt bruke pengene på sjokolade? Med den logikken der blir jo ingenting gjort, noen sinne. Var det ditt eneste motargument mot det som står i bloggposten?

  • 3golf

    Trivsel handlar om hur många bilar en ser parkerade i gatan, utan om frihetskänslan. Den så kallade “miljövänliga” politiken slår ut hårdast mot folk som faktiskt bor i centrum, och lågavlönade som är beroende av bil (småbarnsföräldrar, pendlare m.fl). Förmögna människor med tesla som andrabil, och folk som har råd med taxi lider som regel inte under rådande ändringar. Och jo, det är precis vad MPG säger, de ska rädda världen:))) Men vem ska rädda världen från MPG?!

  • OlavTorvund

    Jeg forstår ikke dette med lavtlønnede som bor i de dyreste områdene i byen, og som dessuten MÅ ha bil fordi annet er så dyrt. Jeg tror de som tenker slik har dårlige rgneferdigheter.