Å redusere gulrotforsyningen er ikke å svinge pisken

“Opposisjonen vil ha bedre miljø, flere gulrøtter og mindre pisk”, kunne vi nylig lese i Osloby. “Så langt opplever jeg at de bruker for mye pisk og for lite gulrot” sa Venstres Hallstein Bjercke. Som om det ikke har blitt delt ut nok gulrøtter. Man har f.eks. kunnet bruke omtrent halve gatearealet til parkering, stort sett gratis, til hinder for kollektivtrafikk og varelevering, til hinder og fare for syklister, og til fare for fotgjengere. Staten pøser på med gulrøtter ved at bilister kan få en stor skattefri fordel fra arbeidsgiver, ved at arbeidsgiver betaler parkering. (Neida, den er ikke gratis selv om bilisten slipper å betale. Den betales av noen, og skattereglene gjør at mye av den regningen også havner hos fellesskapet.)

I tillegg har det vært brukt milliarder på tunneler og store veiprosjekter som skal gjøre at bilister kommer fortere fram. Problemet er ikke at det ikke har vært brukt gulrøtter. Problemet er at det har vært brukt alt for mange og for store gulrøtter. Men de har blitt fordelt helt feil.

Om dagens opposisjon mener at det f.eks. har gått for sent med å etablere beboerparkering, så kan man bare minne dagens opposisjon at hadde byråd i forrige periode, som tok slutt for under et halvt år siden. Det var vel Høyre/FrP som i sin tid avviklet det som fantes av beboerparkering i Oslo. Etter mange år med feilprioriteringer haster det å få gjort noe, og det er bra at dagens byråd gjør noe med det man tidligere bare snakket om i festtaler.

Jeg hen­ter denne snart 40 år gamle tilstandsbeskrivelsen fra sam­men­dra­get i NOU 1977:40A, på s. 9:

Fot­gjen­gere og syk­lis­ter er trengt vekk fra et veg­nett de for ikke så lenge siden hadde utstrakt råde­rett over. Sam­fun­net har imid­ler­tid ikke gitt disse tra­fi­kant­grup­per noe annet alter­na­tiv. Det er for­bun­det med fare og ube­hag å gå og sykle langs de sterkt tra­fi­kerte bil­ve­ger. I plan­leg­gin­gen er det hel­ler ikke lagt vekt på fot­gjen­ger­nes spe­si­elle behov for korte for­bin­del­ser til vik­tige mål i nær­mil­jøet og tett­ste­det forøvrig.”

(…)

Tett­steds­mil­jøet pre­ges i dag i sterk grad av per­son­bi­len og av bil­tra­fik­ken. Par­kerte biler og bil­tra­fikk har lagt beslag på en stor
del av de offent­lige ute­area­ler som tid­li­gere ble bruk t til ferd­sel til fots, lek og rekrea­sjon. Dette har skapt utrygg­het og ført til redu­serte utfoldelsesmuligheter.”

Etter altfor mange år med Høyre/FrP-styre i Oslo, har forholdene blitt verre enn det som beskrives her. Det er et resultat av at de ga altfor mange gulrøtter til bilistene.

Egentlig er det feil å kalle alt som er gitt til bilister for gulrøtter. Gurøtter er tross alt sunt. Det er mer spørsmål om byutviklingsmessig junk-food, som bidrar til infarkt.

Om man nå begynner å skjære litt ned på bilistenes rasjoner og omfordele godene, da er det noe helt annet enn  å svinge pisken.

Å fjerne gateparkering innebærer at man gir viktige “gulrøtter”. Det betyr bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken, bedre fremkommelighet og sikkerhet for folk som sykler og bedre sikkerhet for fotgjengere. Og det er bedre for varelevering. Det må bli slutt på at bilister får “piske” kollektivreisende, syklister og fotgjengere. Skal man få bedre transport til det flertallet som ikke bruker bil, må man sørge for fremkommelighet. Den ensidige satsingen på privatbil gjennom lang tid har ført til trafikkinfarkt. Det som hindrer fremkommelighet, gateparkerte biler, må fjernes.

Lite tyder på at bilister frivillig gir fra seg noe av det de har karret til seg. Bilistene reagerer omtrent som små barn som får høre at nå får de godteri bare i helgene, og synes det er urettferdig når de må dele med andre. Derfor trengs det også “pisk”. Bilister som f.eks. parkerer i sykkelfelt bør “piskes” oftere og hardere i form av langt hyppigere kontroller, høyere gebyr og raskere bortauing, enn det som er praksis i dag. Her er noen som burde fått smake mer og hardere “pisk”.

WIMG_3364_DxO

Det enkle budskapet til bilister er: Hvis du skal ha bil, da må du også, på egen kostnad, skaffe deg garasje/parkeringsplass til den bilen. Det er selvsagt mer krevende og dermed dyrere om man vil bo sentralt i større byer. Men vil man ha både i pose og sekk, da må man også betale både for posen og for sekken. Synes man det blir for dyrt om man må betale for bolig, bil og parkering, da må man gjøre et valg. Enten får man flytte til et sted hvor prisen både for bolig og parkering er lavere, eller så får man droppe bilen.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly