Når et minnekort begynner å krangle. Om redningsaksjoner og back up

Tre ganger i løpet av ca tre måender har jeg opplevd at et minnekort i kameraet har begynt å krangle. Det har vært tre ulike minnekort, og to ulike kameraer.Jeg har hatt noen digitalkameraer og en god del fler minnekort de siste 12 årene, og har aldri opplevd noe lignende. Så jeg setter det på kontoen for uflaks som har klumpet seg sammen.

Symptomene har vært slik:

Jeg setter minnekortet i en kortleser koblet til min PC. Jeg får opp en oversikt over filene på kortet. Men når jeg starter overføringen til PC, får jeg en feilmelding om at filen ikke lar seg kopiere eller flytte. Går jeg tilbake til filoversikten for kortet, vises intet. Jeg får en feilmelding om at kortet må formateres. Om jeg setter det tilbake i kameraet, kan filene heller ikke leses. Og jeg får meldingen om at kortet må formateres. Når det er bilder på kortet som man ikke har andre steder, er slikt mildt sagt frustrerende.

Etter første korthavarai, googlet jeg litt og endte det med å kjøpe programmet CardRecovery. Det fant en del av filene på kortet, men ikke alle. Flere av filene som ble gjenvunnet var skadet, og det hadde problemer med å gjenvinne RAW-filene. Jeg tok med meg kortet til Scandinavian Photo. De gjorde en recovery på kortet, og fikk et langt bedre resultat enn jeg hadde fått. De tok også minnekortet tilbake, og jeg fikk et nytt. Og de fikk nok en gang en fornøyd kunde.

Nylig opplevde jeg det samme igjen, men et nytt kamera og et nytt minnekort. Jeg kjørte mitt CardRecovery, men det programmet fant ingen ting. Igjen tok jeg turen til Scandinavian Photo. Jeg gjorde som de anbefalte. Jeg tok et minnekort fra et annet kamera, formaterte det i det kameraet hvor kortet skulle brukes, men de forsøkte å hente bildene ut fra mitt kort. Likevel opplevde jeg de samme problemene når jeg skulle hente bildene fra kortet. Heller ikke denne gang klarte CardRecovery å hente noe ut av kortet.

Å skanne og gjenvinne filer fra et minnekort på 128 Gb tar tid. Jeg leverte kortet på fredag, og deres PC arbeidet gjennom helgen. På mandag var det klart. De fant igjen de “tapte” filene på kortet.

Jeg kan ikke fortsette å ta turen til Scandinavian Photo hver gang jeg skal hente ut bilder. Så jeg spurte dem hvilket program de bruker. Det er Lexar Image Rescue. Programmet koster $ 33.99, som er en rimelig pris å betale for å kunne redde tilsynelatende tapte bilder. Dessuten: Å investere i et slikt program er sikkert en grei forsikring mot at jeg igjen blir rammet av problemet. Litt overtroisk må man kunne være når det gjelder tingenes iboende djevelskap.

Jeg installerte programmet, og fikk hentet ut alle bildene på det kranglete minnekortet.

Jeg har fått det råd å formatere kortet i det kamera hvor det skal brukes, hver gang jeg har tømt det. Problemer med minnekort skyldes ofte at tabellene har blitt rotet til når det har vært brukt på ulikt utstyr, som kamera og PC, ifølge folkene på serviceavdelingen hos Scandinavian Photo. Det hadde ingen fortalt meg før, og jeg hadde ikke gjort det. De skal jeg gjøre for fremtiden.

Min rutine har vært slik: Jeg flytter RAW-filene over på min PC ganske snart etter at jeg har tatt bildene. Jeg kjører bildene gjennom DxO Optics Pro, som bearbeider bildene, blant ved å få mye mer ut av mørke områder samt redusere billedstøy. Programmet genererer jpg-filer. Med ikke helt jevne mellomrom har jeg tatt back-up. Jpg-filene har jeg latt være på minnekortet i kameraet, til jeg har tatt back-up til en disk som ligger utenfor huset.

Jeg har bedret mine back-up rutiner. En takk til Jørgen Fog, som gjorde meg oppmerksom på programmet AllwaySync. Jeg synkroniserer alle disker på min PC til en ekstern disk. Programmet synkroniserer automatisk nye og endrede filer. I tillegg sykroniserer jeg bildefilene til en annen ekstern disk, som jeg igjen synkroniserer mot back up disker utenfor huset. AllwaySync synkroniserer automatisk til denne disken når den kobles til, og synkroniserer alle endringer så lenge den er tilkoblet. Alle vet at man bør ta back up. Men likevel kan vi lese om folk som har tapt flere års arbeid ved at deres laptop har blitt stjålet, uten at de har hatt back up. Jeg gjør heller ikke alltid det jeg vet at jeg bør gjøre. Back up må automatiseres for å fungere, i alle fall for meg.

Filene synkroniseres ukomprimerte. Back-up diskene kan koblet rett til en annen PC og brukes med denne, uten at jeg må ha tilgang til det back-up programmet som ble brukt. Min erfaring med back-up programmer, er at det ikke er så enkelt som de vil ha det til, om man har behov for å gjenopprette filene. I alle fall om de skal gjenopprettes til en annen PC enn der de opprinnelig var lagret. Den siste disken jeg kjøpte, er en 8 TB ekstern disk som jeg bruker til back up. Den kostet ca 2.800 kr, som blir ca 350 kr/Tb. Lagringsmedier koster i dag så lite, at det ikke er bryet verdt å komprimere filer for å spare lagringsplass. Det var noe annet den gang vi tok back up til CDer, eller til disketter for de som husker det.

Dette oppsettet sikrer meg ved tekniske problemer. Men det sikrer meg ikke ved f.eks. brann, for da vil også mine back-up disker gå med. Folk som har opplevd ordentlig brann, hvor man har mistet alt, sier ofte at det verste er at alle bildene har brent opp. For dermed er deres personlige historie visket ut. Selv om selskap som IBAS  kan redde  filer fra hardt (brann)skadde disker, begynner slikt å koste veldig mye penger. Men er katastrofen et faktum, kan det være verdt å betale noen tusen. Kanskje dekkes  det av forsikringen ved brannskade, noe jeg heldigvis aldri har hatt behov for å undersøke.

Ved ikke helt jevne mellomrom kopierer jeg billedfilene til en disk på mitt kontor. Og når jeg er i Frankrike kopierer jeg dem over på en disk som står der. Hvis det skulle skje noe som medfører at diskene hjemme, på kontoret og i vår leilighet i Frankrike skulle gå dukken samtidig, da har vi et langt større problem enn ødelagte bilder og manglende back-up. Slike katastrofescenarier kan man ikke gardere seg mot.

Alle mine manuskripter, både ferdige og utkast, ligger i Dropbox. De sykroniseres på tre PCer, og Dropbox-katalogen er med i min faste back-up, i tillegg til Dropbox’ egne back-up rutiner. Så jeg regner med at disse er rimelig trygge. Det betyr også at jeg alltid har tilgang til mine filer, så sant jeg har nettforbindelse. Jeg nøyer meg ikke med gratisutgaven av Dropbox, og betaler for 1 TB lagringsplass. Det er mer enn tilstrekkelig til det jeg bruker deres tjeneste til.

En god mulighet for back up av bilder, er Flickr. Der får man 1 TB lagringsplass gratis. Ulempen med Flickr er at man ikke kan lagre RAW-filer hos dem. Dessuten går det ganske tregt å laste opp bilder til Flickr. Men man sikrer i alle fall bildene i jpg-format, om katastrofen skulle ramme. Jeg laster opp de fleste bilder til Flickr, men har ikke så gode rutiner som jeg burde ha. For back up formål har jeg uansett alle bilder tatt fram til midten av februar i år lagret på flere steder. En annen fordel med Flickr er at bildene alltid er tilgjengelig så lenge man har nettilgang. Akkurat nå leter jeg etter et program som kan synkronisere min Flickrkonto med min PC, slik at bilder på min PC automatisk lastes opp til Flickr, og bilder jeg laster opp på Flickr med andre applikasjoner automatisk lastes ned på min PC. Hvis noen har gode forslag, er jeg takknemlig.

Det finnes også andre lagringstjenester på nett. F.eks. tilbyr Google lagring av bilder. Men jeg vil ikke laste opp mine bilder til Google uten å ha lest deres vilkår ganske nøye, noe jeg ikke har gjort. Jeg stoler ikke på at man ikke må gi Google mange rettigheter hvis man skal brukes deres tjeneste. Så lenge prisen er rimelig, betaler jeg gjerne for de programmer og tjenester jeg bruker, for ikke å betale ved å gi fra med rettigheter eller omfattende personopplysninger, eller å få alt for mye reklame.

Jeg har også en systemback-up, laget med det back-up programmet som følger med Windows, på min back-up disk, samt en oppstart-DVD om min PC skulle låse seg helt.

Print Friendly