Økokrim har tatt beslag i domenet popcorn-time.no. Beslutningen om beslag ligger på nettstedet. Men jeg stoler aldri på at slike dokumenter blir liggende der, så jeg har lastet det ned og lagret det selv.

Denne saken dreier seg vel så mye om strafferett og straffeprosess som opphavsrett, og jeg må bare innrømme at strafferett og straffeprosess ikke er rettsområder jeg arbeider mye med, eller er særlig fortrolig med. Så her er jeg på tynn is, og må gå forsiktig og ha livline ved å ta forbehold om dette.

Beslutningen er foretatt i medhold av straffeprosessloven § 205 første ledd, hvor det står:

“Beslag av ting som besitteren ikke vil utlevere frivillig, besluttes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med beslaget og hva det skal omfatte. “

Opplysningene om hva saken gjelder og formålet er i beste fall tynn. Det er opplyst at beslaget er tatt hos IMCASREG8. IMASREG8 er registrert som en forening/lag/innregning i Foretaksregisteret, org nr 895 466 492. Om virsomheten står det:

“Tverrfaglig interesseorganisasjon for domeneinteresserte ved IMCASog skal arbeide for å gjøre det lettere å registrere domener i Norge.”

Styreleder er Morten Emil Eriksen og styremedlem er Hilde Camilla Hassel. Forretningsfører er Hilde Camilla Hassel. Som nettside er oppgitt imcas.no, som tilhører et selskap som heter IMC AS, og som etter eget utsagn  “er en norsk PC / nettverks leverandør som tilbyr PC’er, servere, lagringssystemer og periferiutstyr. Samt høyhastighetslinjer og egen internett tilgang. ” IMC er en forkortelse for INTERNET MARKETING CONSULT AS, med foretaksnummer 984 835 353. Styrelder, medlem og regnskapsfører er som for IMCASREG8.

I beslutningen heter det at formålet med beslaget er å sikre gjenstander som kan inndras etter straffeloven § 69. I medhold av denne kan man blant annet inndra ting som “har vært brukt eller bestemt til bruk ved straffbar handling”.  Det fremgår av annet ledd at “rettigheter, fordringer og elektronisk lagret informasjon” regnes som ting i denne bestemmelsen.

Et problem med dette grunnlaget, er at inndragning er en av de strafferettslige sanksjoner etter straffeloven § 30, bostav e. Om jeg har forstått dette rett, er det en sanksjon man eventuelt kan bli idømt i den straffesak. Det er ikke et etterforskningstiltak. Beslutningen om beslag opplyser ikke noe om noen verserende straffesak, hvilket straffbart forhold man mener foreligger, hvilket straffebud som menes overtrådt, eller hvem som er siktet. Ved beslag får den mistenkte status som siktet etter straffeprosessloven § 82. Men hvem dette er, ut over foreningen, nevnes ikke.

Når strafferettslige sanksjoner iverksettes på denne måten, må det innebære at Økokrim iverksetter en straff før det foreligger noen dom, og også uten at det er opplyst noe i beslaget om hva slags straffbart forhold dette gjelder.

Etter straffeprosessloven § 203 kan politiet ta beslag i

“Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken.“

Når det ikke er opplyst noe i beslutningen om beslag om hva saken gjelder, er det ikke mulig å vurdere om beslagets betydning som bevis. Men hvis det man vil sikre bevis for, er hvordan nettstedet så ut og hva som var gjort tilgjengelig der, burde det være mer enn tilstrekkelig å laste ned en kopi av nettstedet. Selve domenenavnet popcorn-time.no tjener neppe til å bevise noe som helst. Ved å ta beslag i det, hindrer man tilgang til nettstedet. Men å hindre tilgang kan ikke begrunnes med bevissikring.

Det heter videre i samme bestemmelse at beslag kan foretas av:

“… ting som antas å kunne inndras eller å kunne kreves utlevert av fornærmede.“

Man kan altså ta beslag i noe som antas å kunne inndras. Jeg leser dette som et beslag for å hindre at det som kan beslaglegges unndras beslag. Men fortsatt er det en strafferettslig sanksjon som forskutteres. En rettighet som administreres gjennom en tredjepart (registrar), kan vanskelig tenkes å unndras på denne måten. Det burde i alle fall være tilstrekkelig å sikre at den ikke kan overføres.

Vi kan også merke oss at det i straffeloven § 69 står:

“Istedenfor tingen kan hele eller deler av tingens verdi inndras.”

Popcorn-time.no er, eller var et nettsted som omtalte og lenket til nettstedet popcorn-time, som indirekte gir tilgang til filmer, TV-serier m.m. som man kan se på (strømme). Om noen vil se hvordan popcorn-time.no så ut pr 18. februar i år, ligger det en arkivert versjon her. De gjør ikke særlig mye mer enn hva mange nettaviser har gjort, når de har omtalt denne type tjenester.

Som nevnt opplyses det ikke hva de er siktet for og hvilket straffebud dette skulle rammes av. Det eneste jeg kan tenke meg, er åndsverkloven § 54, jf § 2, ved at de har medvirket til andres ulovlige tilgjengeliggjøring av opphavsrettslig vernede verk.

Strafferammen for dette er bøter eller fengsel i inntil tre måneder, eventuelt bøter eller fengsel i inntil tre år dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter. Jeg er ikke i stand til å se at det kan foreligge noen skjerpende omstendigheter når man lenker til velkjente, om enn ikke lovlige tjenester.

Det er på ingen måte opplagt at den virksomhet popcorn-time.no drev var ulovlig. Vi har to avgjørelser om slik medvirkning. Den første er den såklate napster.no-saken. Jeg gjengir beskrivelsen av tjenesten i dommen, i og med at det var denne beskrivelsen Høyesterett la til grunn for sin avgjørelse:

“Nettstedet var basert på at brukerne skulle opplyse om webadresser til musikkfiler, som så kunne legges inn på napster.no. På forsiden var det en lenke kalt «Legg til en mp3», der brukeren kunne skrive inn blant annet artist, tittel og webadressen til den aktuelle musikkfilen. Ved hjelp av et dataprogram – et «script» – ville det da automatisk bli opprettet en ny side under napster.no med en lenke til musikkfilen. Av og til virket ikke scriptet, og lenkene ble da lagt inn manuelt. Saken gjelder lenker opprettet i tidsrommet august – november 2001, og det er lagt til grunn at nettstedet da på det meste inneholdt lenker til ca. 170 musikkfiler. Alle musikkfilene var lagret på utenlandske servere.

Når lenkene var lagt inn, kunne nettstedet benyttes til nedlasting av musikk i mp3-format fra Internett. Mp3 er betegnelse på en komprimeringsteknikk som gjør det raskere å laste ned en fil enn ved nedlasting i opprinnelig format. Når brukeren klikket på en av lenkene, fikk han valget mellom å la musikken avspille umiddelbart eller å lagre den på egen pc for senere bruk, eventuelt kunne prosessen avbrytes.”

Det var ikke bestridt at den musikken det ble lastet opp lenker til, var gjort tilgjengelig i strid med åndsverkloven. Han som drev tjenesten ble dømt til å betale erstatning for å ha medvirket til andres ulovlige tilgjengeliggjøring av musikk, men han ble ikke idømt straff.

Den andre saken er den svenske Pirate Bay dommen. Også i den dommen ble personene bak tjenesten dømt for medvirkning til andres ulovlige tilgjengeliggjøring ved hjelp av tjenesten PirateBay.

Både napster.no og PirateBay lenket til musikkfiler, eller “torrents” som gjorde at man fikk tilgang til slike filer. Ingen av tjenestene lagret slike filer selv. Popcorn-time.no lenker ikke til filmer eller TV-serier, ei heller til torrents som gir tilgang til slike. Man kan heller si at Popcorn-time.no lenket til nettsteder som er sammenlignbare med napster.no og PirateBay. Popcorn-time var således et trinn lenger unna den ulovlige tilgjengeliggjøringen, om vi sammenligner med napster.no og PirateBay.

Napster.no og Pirate Bay tilbød tjenester som gjorde at man kunne finne musikk m.m. som var gjort ulovlig tilgjengelig. Det gjorde ikke popcorn-time.no. De lenket til denne type tjenester, uten å tilby dem selv.

Jeg understreker at jeg sier at det ikke er opplagt at virksomheten til popcorn-time.no er ulovlig. Jeg påstår ikke at den er lovlig. Men når det er høyst diskutabelt om virksomheten er ulovlig eller ikke, da blir det etter min mening helt uakseptabelt at Økokrim foretar et beslag som neppe har betydning for bevissikring, og som først og fremst må ha til hensikt å hindre tilgang til tjenesten.

I straffeprosessloven § 170a heter det om bruk av tvangsmilder generelt, herunder beslag:

“Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.“

Det er god grunn til å spørre om det et tilstrekkelig grunn til å anvende tvangsmiddelet beslag når det er høyst diskutabelt om popcorn-time.no har gjort noe straffbart, og det er vanskelig å se at det sikrer bevis av betydning. At det de eventuelt kan straffes for har en lav strafferamme, tilsier også varsomhet ved bruk av slike tvangsmidler.

Man kan si at ulovlig tilgjengeliggjøring av filmer og TV-serier, og medvirkning til dette, har stor økonomisk betydning. Men når man vurderer dette i strafferettslig sammenheng, vil det bare være et straffutmålingsmoment innenfor en ganske begrenset strafferamme.

Hvis man vil sikre rettighetshavernes økonomiske interesser og hindre fremtidig tap, da hører ikke saken hjemme hos Økokrim eller andre enheter i politiet. Da er det en sivil sak, og bør behandles som det. Rettighetshaverne vil da kunne kreve en midlertidig forføyning om stans av tjensten. For dette ville det ikke være nødvendig å beslaglegge noe domenenavn, men å kreve at lenker til ulovlige tjenester fjernes.

Det heter i straffeprosessloven § 208:

“Enhver som rammes av beslaget, kan straks eller senere kreve brakt inn for retten spørsmålet om det skal opprettholdes. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett.“

Jeg håper de som har blitt rammet av dette beslaget gjør bruk av denne retten.