I 2013 var ikke sykkel en stor politisk sak

Foto på toppen: Kjetil Ree. Wikimedia common, CC BY-SA 3.0.

Overskriften er hentet fra ingressen i Oslobys artikkel om Sæterkrysset, om hvordan man nok en gang har klart å planlegge et kryss uten å planlegge for sykling.

“Da reguleringsplanen for Sæterkrysset på Nordstrand ble vedtatt i 2013, var ikke sykkel på moten. Nå håper politikerne å gjøre om på planene, for å få plass til sykkelfelt.

– Problemet vårt nå er at vi arbeider etter en godkjent plan. Behandlingen tok lang tid, og nå må vi forsøke å holde fremdriftsplanen, sier Yngvar Titterud.

-Plutselig fant bydelen ut at det manglet et sykkelfelt. I planleggingen var det ikke viktig,”

Det stemmer nok at mange fortsatt ignorerte sykkel i planleggingen i 2013. Men det får være grenser for hvordan man skal kunne skylde på historien. Her er det noen utbyggere som har sovet dypt i sin eksossøvn. Et par små påminnelser om den nære sykkelhistorie i Oslo kan være på sin plass.

I 2010 opprettet det daværende H/FrP-byrådet “Sykkelprosjektet”, og Eirik Øimoen ble tilsatt som leder.  Sykkelprosjketet skulle få fart på sykkelutbyggingen i Oslo. Det var noen måneder etter at daværende byrådsleder Stian Berger Røsland hadde sagt at hovedsykkelveinettet skulle være ferdig utbygget innen 2012-2013.

Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten er en treg materie som ikke så lett lar seg påvirke av politiske signaler. Så selv om sykkel kom høyere opp på den politiske dagsorden, fortsatte disse etatene omtrent som før.

Det ble ikke så mye trykk på sykkelutbyggingen i denne perioden. Byrådet fant på at Oslo skulle søke OL, og flyttet Eirik Øimoen fra sykkelprosjektet til OL, og kommunen svidde av mye mer penger på et mislykket OL-prosjekt enn de brukte på sykkelutbygging. Sykkelprosjektet sto da uten ledelse, og var i ferd med å smuldre helt opp. Som kjent falt OL-prosjektet i grus. Eirik Øimoen ble vel lei, og forsvant ut av Oslo kommune.

Byrådet drev stadig og jukset med noe de kalte “Miljøgate”. Det var i praksis gater med ekstra dyre, brosteinsbelagte parkeringslommer, noen trær og eller gjennomkjøring for bil. Det var ingen tilrettelegging for sykkel i H/FrP-byrådets “miljøgater”. Det var ren bløff. Den første “miljøgaten” var, så vidt jeg vet, Thor Olsens gt, en gate som fagetaten flere år tidligere hadde foreslått å stenge for gjennomkjøring, men som de bilvennlige politikerne som styrte byen ville ha åpen for gjennomkjøring. (Nå inngår den i de åtte nye byrutene for sykkel, som er foreslått.) “Miljøgater” var en gedigen miljøbløff. Den neste jeg klarte å registrere, var “Arendalsgt” på Sagene, en gate hvor det åpenbart burde ha vært lagt til rette for sykling. “Sognsveien” skulle også bli “miljøgate”, men trær som gjorde fremkommeligheten dårlig både for fotgjengere og syklsiter — noe som åpenbart ikke spilte noen rolle, så lenge bilene kom fram. Heldigvis fikk Guri Melby stoppet den galskapen, da hun overtok ansvaret for denne sektoren. Men hun var med på “miljøgate”, med dårlige forhold for syklister, på Veitvet.

Så var det “Sæterkrysset”. Det skulle også bli “mljøgate”, og en del av oss hadde da innstilt ryggmargsrefleksene slik at alarmen gikk straks ordet “miljøgate” dukket opp i noen planer. (“Miljøkvalitet” var en variant av det samme, og er like tomt for miljø når det dukker opp i plandokumenter.) Om jeg husker rett, jeg har ikke gått tilbake og undersøkt, var det planlagt med den da så vanlige idiotløsningen: Sykkelfelt som forsvinner når de nærmer seg krysset, for gi plass til “miljøkvalitet” i form av noen trær som hindrer fotgjengere og syklister.

Etter kommunevalget 2011 forsvant FrP ut av byrådet (heldigvis), og vi fikk et byråd med H, V og KrF. I valgkampen hadde det vært ganske mye fokus på sykkel. Venstres Ola Elvestuen ble byråd for miljø og samferdsel, eller hva det nå het den gangen. Vi var mange som var ganske skuffet over Ola Elvestuen. Folk i Sykkelprosjektet og Bymiljøetaten sa at han gjorde veldig mye for sykkel, men det var lite synlig utad. Kanskje tok skadeoppretting etter mange års FrP-vanstyre så mye tid og energi, at det ikke var mulig å komme på offensiven i løpet av to år.

Så er vi ved 2013. Det året da ingen var opptatt av sykkel, om vi skal tro Yngvar Titterud. Ved stortingsvalget 2013 ble Ola Elvestuen valgt inn på Stortinget. Venstres Guri Melby overtok oppgaven som bymiljøbyråd. Guri Melby maktet å få satt sykkel på dagsorden i Oslo som ingen politiker før henne hadde klart. Som juniorpartner i et byråd dominert av Høyre, og som dessuten hadde FrP som et slags støtteparti i bystyret, var det begrenset hva hun kunne få til.  Men å si at sykkel ikke var på dagsorden i 2013, det er rent tøv.

Det er mulig at denne Yngvar Titterud i liten grad var i stand til å oppfatte hva som skjedde i byen i årene 2010-2013, og som har forsterket seg siden. Enhver oppegående person ville se at sykkel ble flyttet stadig høyere opp på den politiske dagsorden, og at å planlegge nye veiløsninger uten å legge til rette for sykkel, ville bli en kronglete og dyr affære. Når man først lager en dårlig løsning, som innebærer at mye etter kort tid må lages på nytt, da blir det mye dyrere enn om man gjør det ordentlig med en gang. Slik blir Bjørvikautbyggingen enda dyrere, slik vil Dag Hammarkjølds vei måtte bli dyrere, og slik vil Sæterkrysset bli dyrere om ikke Yngvar Titterud får ut fingern og sørger for en god sykkeløsning. Dagens byråd vil ganske sikkert stille seg svært så velvillig til endringer i planene er, slik planene for “mljøgate” i Sognsveien ble vraket og vi fikk en annen løsning.

Vi kan skrive om det innledende sitatet omtrent slik:

“Da reguleringsplanen for Sæterkrysset på Nordstrand ble vedtatt i 2013, hadde Yngvar Titterud (og mange planleggere og politikere) store skylapper.

-Innenfor sitt svært innsnevrede synsfelt, oppfattet de ikke at det ikke lenger var mulig å planlegge veier i Oslo uten tilrettelegging for sykkel.

-Plutselig oppdaget de at verden hadde gått fremover, og at planleggingen var basert på noen forutsetninger som åpenbart ikke kunne holde,”

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly