Tabloidenes usaklige kampanjejournalistikk mot MDG. Togturer og litt til

Nettavisen har tatt lederrollen i å drive usaklig hetsjournalistikk mot Miljøpartiet de Grønne (MDG). Det er selvsagt helt greit å være uenig med det som MDG står for politisk, og kritisere politikken. Men Nettavisen har valgt usaklig personjournalistikk. I høst laget de en tøvete sak om at MDGs forhandlingsleder i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg, to taxi etter en debatt i NRK. Det var åpenbart ikke nok for Nettavisen at de tok taxi, de måtte lage en overskrift på at de kjørte Mercedes.  Som de fleste som har bestilt taxi vet, så kjører det ganske mange Mercedeser som taxi, og når man bestiller taxi kan man ikke velge hva slags bil man skal ha.

At MDG tok til orde for bilfritt sentrum, betød selvsagt ikke at forholdene var lagt til rette for dette før det byrået de nå sitter i, var etablert. Nettavisen var ikke alene om å blåse opp denne lille fjæren til en hel hønsegård. Møkkajournalistikk fra møkkamedier.

Jeg understreker for ordens skyld at jeg ikke representerer MDG. Jeg ikke medlem av partiet. Og jeg har ikke stemt på dem, selv om jeg er enig med dem i en del saker.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som jeg faktisk har sett på som bekreftelsen på at det tross alt finnes intelligent liv i FrP, kommenterte dette på et slags russeavisnivå. Han, som ganske sikkert ble kjørt til og fra den samme debatten i statsrådslimousin, “reagerte på at MDG Lan tok taxi”. En statsråd som venter at folk skal ta ham seriøst, kommer ikke med slike tåpeligheter.

Men for Nettavisen og Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum, er det MDG-politikere gjør åpenbart galt uansett. I høst var det galt at de ikke satset på et miljøvennlig transporttilbud som ikke fantes. Men nå i påsken var det åpenbart også galt, eller i alle fall dumt, når de to MDG politikerne Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Trædal forsøkte å reise på en miljøvennlig påskeferie, ved å reise til Barcelona og hjem igjen med tog. Damned if you do, damned if you don’t.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kommer igjen med en russeaviskommentarer:

Ketilso_MDG

Tog er en utmerket reisemåte. En av de beste, etter min mening. Vår familie kjøpte bil sent, en del år etter at “alle andre” hadde bil. Jeg har vokst opp med at hvis man skulle reise langt, da tok man toget. Vi tilbrakte mange ferier hos mine besteforeldre som bodde litt utenfor Stavanger. Jeg har reist mange ganger med Sørlandsbanen, inkludert togbytte på Noragutu. Fly var den gang helt uaktuelt.

Interrail åpnet Europa for oss som var unge på 1970-tallet. Jeg har reist noen sommere med tog rundt i Europa. I de senere år har jeg særlig reist med tog i Frankrike. Frankrike har ledet utviklingen av høyhastighetstog i Europa. Det er ikke mange dager siden sist jeg tok toget fra Montpellier til Paris. Det er en strekning på ca 750 km, og togturen tar ca 3,5 timer. Med slike tog gir det liten mening å velge fly.

Utrolig nok velger folk stadig å kjøre bil gjennom Europa. For noen år siden tok jeg med bilen til Syd-Frankrike. Det var en “aldri mer” opplevelse. Det var rett og slett så kjedelig å kjøre time etter time. Da vi skulle hjem, var det å kjøre ikke et reelt alternativ, selv om vi måtte ha med bilen hjem. Vi, eller egentlig jeg, valgte biltog. Vi kjørte til Avignon, som er ca en times kjøring fra vår leilighet i Frankrike. Der kjørte vi bilen på en jernbanevogn, som siden ble hektet på toget. Vi tok toget til Hamburg. Vi reiste fra Avignon en gang på ettermiddagen, og var i Hamburg omtrent ved lunsjtider dagen etter, akkurat litt for sent til å kunne rekke båten fra Kiel til Oslo. Vi overnattet i Hamburg. Dagen etter kjørte vi til Kiel, og tok båten hjem. (Det ser ikke ut at denne togruten, som startet i Narbonne og endte i Hamburg, kjøres lenger.)

Toget fra Avignon til Hamburg var ikke et høyhastighetstog. Det er mange grunner til at et tog med mange bilvogner ikke kan holde hastigheter på 250-300 km/t. Det var mer et gammeldags hurtigtog, ikke helt ulikt de togene som kjører på norske spor. Men med ordentlig spisevogn og sovevogner, som slike tog skal ha. Her kunne vi spise en helt grei middag med vin til, mens andre tok seg av kjøringen.

Jeg er veldig langt fra så prinsippfast når det gjelder miljø som Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Trædal. Mitt personlige klimaregnskap ser ganske sikkert ikke bra ut. Riktignok kjører jeg lite bil, men jeg bidrar nok til å trekke opp gjennomsnittet for hvor mange ganger nordmenn flyr i løpet av et år. Men jeg vil gjerne reise mer med tog. Tog er reise, fly er bare transport.

I Norge har tog vært forsømt siden andre verdenskrig. Togene skrangler fram på en skinnegang på nivå med en kjerrevei, om man sammenligner med moderne jernbane. Hovedansvaret for dette ligger selvsagt hos det partiet som har styrt Norge det meste av denne perioden, nemlig Arbeiderpartiet. Man har satset på vei og bil, og det er det som fortsatt i praksis prioriteres. Politikerne liker å snakke om å flytte transport fra vei til bane. Men når man skal finne ut hva politikere virkelig mener, da skal man ikke høre på det de sier. Man må se på hva de gjør, særlig hva de gjør i posisjon. I praksis vedtar man gang på gang prosjekter som flytter trafikk fra bane til vei.

Norge har bygget motorvei gjennom Østfold til svenskegrensen. Jernbanen har vært forsømt. Man har bygget ny motorvei gjennom Vestfold. Jernbanen har blitt forsømt. Man bygger motorvei fra Lillestrøm mot Kongsvinger, parallelt med en forsømt jernbanestrekning. Politikerne ser det som en selvfølge at det skal bygges nok en hovedveiforbindelse mellom øst- og vestlandet, mens man synes å ha skrinlagt jernbaneutbygging. Hvis man hadde ment alvor med å flytte trafikk fra vei til bane, da hadde man bygget en morderne jernbane først. Deretter hadde man eventuelt bygget ut vei, om det fortsatt hadde vært behov for dette.

Jeg kan ikke huske å ha hørt noen politikere si at man skal flytte trafikk fra fly til tog. Nordmenn er blant de som flyr mest. Vi liker å tro at en viktig grunn er at avstandene er så store.  Det er ikke sant. Jeg nevnte ovenfor togstrekningen Montpellier – Paris, som er ca 750 km. Jeg tok en gang utgangspunkt i Oslo, og så hvor langt dette er i Norge. Det ble omtrent som Oslo – Majavatn, som er på grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Oslo – Bergen er ca 460 km, Oslo – Stavanger og Oslo – Trondheim ca 500 km. Tar vi med våre naboland er det ca 300 km fra Oslo til Gøteborg, ca 550 km til Stockholm og ca 600 km til København. Med samme hastighet som toget mellom Montpellier og Paris, ville disse strekningene tatt fra 1,5 til 3 timer. Strekningen Brussel – Paris er omtrent som Oslo – Gøteborg. Med toget tar det ca 1 t 20 minutter.

Flyrutene mellom de største byene i Norge er blant Europas mest trafikkerte. Reisefrekvensen har nok endel å gjøre med økonomi. Vi reiser mye. Når Stavanger og Bergen har vært Norges oljehovedsteder, mens Oslo er politisk, administrativ og økonomisk hovedstad, har det gitt mye reising. Det har lenge vært et mål for mange politiske partier å flytte statlig virksomhet ut av Oslo. I den grad dette skjer, fører det til mer reisevirksomhet. Utflytting av statlige virksomheter blir en slags indirekte statsstøtte til flyselskapene. Det henger ikke på noen måte sammen med det nyere mantraet om å bygge konsentrert rundt knutepunkter, blant annet for å redusere transportbehovet. Men at staten ikke gjør som staten sier, det er ingen nyhet.

Når reisingen i så stor grad skjer med fly, så skyldes det først og fremst mangel på alternativer. På kontinentet i Europa er flyene i stor grad utkonkurrert av tog på strekninger som mellom de større byene i Norge. Norge har som kjent forsømt jernbaneutbyggingen, slik at tog for de fleste ikke er et reelt alternativ. Toget mellom Oslo og Stockholm har blitt en suksess, til tross for manglende satsing på jernbane i Norge. I stedet for å satse å toget, satser man i Norge heller på å bygge motorvei parallelt med jernbanelinjen. Toget på denne strekningen tar 4,5 timer. Det er nok litt i overkant om det skal være fullt ut konkurransedyktig med fly. Skal toget være fullt ut konkurransedyktig, slik at det blir en reell trussel mot flytrafikken, bør reisetiden helst ikke være over tre timer.

For en investering som ikke er veldig mye høyere enn mange bilgale politikere vil bruke på ny E18 vest for Oslo kan reisetiden mellom Oslo og Stockholm kortes ned til 2 timer og 40 minutter. Om jeg har oppfattet beskrivelsen i Jernbanemagasinet rett, vil det også korte ned togreisen mellom Oslo og Narvik med ca to timer. Skal Nord-Norge nord for Bodø få jernbaneforbindelse, blir det sannsynligvis via Sverige.

Selv om selve flyturen bare tar i underkant av en time, tar selve reisen mye lenger tid. På Gardermoen må man sjekke inn senest 1,5 timer før avgang utenriks, og senest 1 time før avgang på innenriks. Reiser man uten bagasje og kan sjekke inn on-line, holder det vanligvis å være ved gaten senest 20 minutter før avgang. Men man skal gjennom sikkerhetskontrollen m.m., så man bør uansett være på flyplassen en drøy halvtime før flyet skal gå. Fra Oslo S til Gardermoen tar det ca 20 minutter med tog. Så selv om man reiser med små marginer og uten innsjekket bagasje, bør man reise fra Oslo S ca en time før flyavgang. Så kan man regne med at det går minst en halv time fra flyet lander til man er inne i byen på bestemmelsesstedet. Ved reise fra sentrum til sentrum er det nesten ikke mulig å komme under 2,5 timer reisetid med fly. Ved flyreise blir reisetiden hakket opp. Man skal først komme seg til flyplassen. Så skal man stå i en kø her og en annen kø der, før man sitter trangt og ganske ukomfortabelt på flyet, før man igjen må skifte til et annet transportmiddel. På toget setter man seg ned og kan sitte i ro de timene reisen tar. Man får ro til å kunne arbeide, lese, sove eller utnytte tiden til annet, på en måte man ikke kan når man reiser med fly. Når toget er fremme, er man i sentrum på bestemmelsesstedet.

Tar vi utgangspunkt i Oslo, er det ikke nødvendig med hastigheter som de kontinentale høyhastighetestogene for å kunne nå de største byene i Norge, samt Stockholm, Gøteborg og København på under tre timer. Flytoghastighet bør være tilstrekkelig. Men det krever modernisering av infrastrukturen i Norge. Eller sagt på en annen måte: Investeringer må vris fra motorvei og flyplasser, til jernbane.

En annen myte er den spredte bosettingen i Norge. I Norge blir vi nærmest lært opp til å tro at resten av Europa er tett befolket, omtrent som en sammenhengende by — hvor det, til tross for befolkningstettheten, drives industrilandbruk i stor skala, som produserer mat som vi i Norge kan ta skade av å ha tilgang til. Det finnes tett befolkede områder i Europa, og mange av den er større enn de tett befolkede områdene vi finner i Norge. Men i det landet jeg kjenner best utenom Norge, nemlig Frankrike, er det mange steder som er minst like avsides som det man finner i Norge. Dessuten: Når det gjelder jernbane spiller det uansett liten rolle hvor få folk som bor i de områdene man likevel kjører forbi. Toget mellom Paris og Montpellier stopper vanligvis to steder: Valence og Nîmes. Noen tog går uten stopp.

Vi liker også å skylde på den krevende topografien i Norge. Et av de ledende jernbanelandene i Europa er Sveits. Det er ikke så stort, men det har en ganske krevende topografi når det gjelder jernbanebygging og jernbanedrift. De kan også ha harde vintre. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har sagt han er inspirert av Sveits når det gjelder jernbane. Men i Sveits er det meste samlet i ett selskap, og jernbanen er i liten grad privatisert.

Nylig ble Østerrike kåret som Europas beste jernbaneland. Østerrike er heller ikke kjent for å være spesielt flatt med enkel topografi. Legger vi sammen Sveits, Østerrike, Tyskland, Italia og Frankrike, ser vi at noe av det de har til felles er Alpene. Den norske fjellheimen blir ikke imponerende sammenlignet med dette. Men de klarer å få fram togene der også.

Når jeg nå gjør et forsøk på få en oversikt over jernbanetilbudet i Europa, er mitt inntrykk at tilbudet på det man kan kalle mellomdistamse, som f.eks. Paris – Montpellier, har blitt bedre. Mellom de større byene i Europa blir togtilbudet stadig bedre. Men tilbudet av langdistansetog, herunder nattog, har blitt dårligere. Det er nærliggende å anta at trafikken på strekninger hvor toget konkurrerer ut fly, bedres togtilbudet — altså på strekninger som tilsvarer avstandene mellom de største byene i Sør-Norge, samt strekninger som fra Oslo til Gøteborg, Stockholm og København. På betydelig lenger strekninger klarer toget i dag ikke å konkurrere med fly, verken når det gjelder reisetid eller pris. Før valgte folk toget fordi det var billig. Med dagens lavprisfly konkurrerer ikke lenger toget på pris. Skjønt togbilletter selges også til høyst ulike og tidvis lave priser, akkurat som flybilletter. Jeg tror vi betalte 29 € per person for togreisen Montpellier – Paris, på 1. klasse. Vi finne ikke flybilletter på den strekningen til en sammenlignbar pris.

Togtilbud som man trenger for å kunne ha togferie til Barcelona, det synes å ha blitt dårligere. Gunnar Stavrum har rett i at man ikke kan reise på helgetur til Barcelona på denne måten. Men noe av problemet er nettopp at det har blitt for lett å billig å ta en helgetur til Barcelona, eller andre byer.

Det var denne togturen som var aktuell da jeg startet på denne kommentaren. Men tabloidhetsen gir seg ikke. Nå har Finansavisen hengt seg opp i hvordan Rasmus Hansson fyrer opp huset sitt. Kanskje er det med biobrensel, også kalt ved.

Finansavisen

Jeg så en kommentar om at dette kanskje først og fremst var et forsøk på snikskryting fra en journalist som ville fortelle at han var ute og jogget i skogen kl. 07.00. Blir ikke noe mindre dumt av det.

Den siste saken gjelder byrådet i Oslo, og ikke først og fremst MDG. Tabloidene har laget sak av at Oslo kommune, etter forslag fra Fabian Stang og vedtak i det tidligere byrådet, har innført en biltjeneste for ordføreren og byrådslederen, omtrent som det er for statråder. Jeg klarer ikke å hisse meg opp over det. Egentlig synes jeg det er en ganske fornuftig ordning. Dette er hva Fabian Stang skrev som begrunnelse for å innføre ordningen:

Fabian om bilordning

Byrådslederen og ordføreren har hektiske dager og arbeider hardt for fellesskapet. Det mener jeg at Stian Berger Røsland og Fabian Stang gjorde, og det mener jeg at Raymond Johanssen og Marianne Borgen gjør. Det mener jeg helt uavhengig av om jeg er enig eller uenig i den politikken de arbeider for. At de skal kjøre selv, som også vil bety at de må kjøre bil fram og tilbake til jobb, er av mange grunner ingen god løsning. Og jeg forstår godt at de kan styre sin begeistring for taxisjåfører som alltid vet de beste løsningene på byens og verdens problemer.

Den største innvendingen jeg har, er bilvalget. Jeg er ingen tilhenger av bilkjøring i byen. I Danmark ser vi at kongelige og statråder kan velge sykkel. Det bør en byrådsleder og en ordfører også kunne gjøre. Men skal det først være bil, så er elbil tross alt bedre enn en fossilbil. Så kommunen burde ha valgt en elbil når de først skulle velge en bil. Om jeg har forstått det rett, var det det forrige byrådet som stor for innkjøpet av bilen, og dermed bilvalget.

At Frederic Hauge som vanlig reagerer, og mener at Tesla som alltid er løsningen uansett hva problemet er, det bør ikke overraske noen. Men akkurat i dette tilfellet er jeg enig med ham, selv om det ikke er noe jeg reagerer sterkt på.

At Carl I Hagen også reagerer, er bare en bekreftelse på at man har gjort noe riktig. Han reager nok mest av misunnelse. Neppe noen har drømt om å kjøre statsrådslimousin like mye som ham.

Jeg synes det var befriende å se at Torbjørn Røe Isaksen viser seg som en anstendig politiker, med sin Twitter-kommentar.

Konservativ_MDG