Er stor fart målestokken på en god vei?

Opplysningsrådet for Veitrafikken er bilbransjens lobbyorganisasjon. Det eneste som gjelder der er tut og kjør, større fart og flere biler på veien. Som lobbyorganisasjon er de dyktige, i og med at de klarte å få to sider i dagens papirutgave av Aftenposten, til resultatene av en rapport de har bestilt fra Rambøll — i en tid da Aftenposten bruker stor plass og store ressurser på en langt viktigere sak, The Panama Papers.

Som det så ofte er når en konsulentselskap har laget en rapport for en lobbyistorganisasjon, er rapporten ikke tilgjengelig. Aftenposten gir ingen opplysninger om hvor den er tilgjengelig. Jeg finner den heller ikke hos lobbyistorganisasjonen eller hos konsulentselskapet som har uarbeidet rapporter. Jeg har sett en del dårlige konsulentrapporter. Jeg tar derfor ikke funn fra slike rapporter seriøst så lenge selve rapporten ikke er tilgjengelig, slik at det ikke er mulig å vurdere metode og rapportens kvalitet.

Denne rapporten kan, om vi skal tro lobbyistene, fortelle at norske veier er nest dårligst i Europa. Og nå har Norge klatret forbi Albania, om vi skal tro lobbyistene.

Metoden som er benyttet for å vurdere veikvalitet på Europaveiene, er å sjekke GPS-data fra TomTom og Google. Jo lavere gjennomsnittshastighet, desto dårligere vei. Og da får vi også tro at høyere hastigheter betyr bedre vei. At gjennomsnittshastigheten ligger klart over høyeste lovlige hastighet på noen vei i Norge, er åpenbart et kriterium for god veistandard.

Det landet som topper listen er Portugal, med en gjennomsnittshastighet på 117,9 km/t. Jeg har ikke vært i Portugal på over 40 år, og har ikke noe inntrykk av veikvaliteten. Men min umiddelbare reaksjon på at Portugal har Europas høyeste gjennomsnittshastighet på sine Europaveier, er at jeg ikke fristes til å kjøre bil i Portugal.

Norge er nest dårligst, om vi skal tro rapporten. Bare Albania er dårligere. Tar vi med andre interessante tall som antall trafikkdrepte per 100.000 innbyggere, er det 15,1 i Albania og 3,8 i Norge. Ser vi på antall trafikkdrepte per 100.000 motorkjøretøy, er det 107,2 i Albania og 5,2 i Norge. Skal man først sammenligne veier og trafikk i Norge og Albania, så synes jeg det er langt viktigere tall enn gjennomsnittshastigeten på europaveiene.

Skjønt det som er gjengitt fra rapporten gir ikke grunnlag for å konkludere med at Norge er nest dårligst i Europa. En rekke land mangler. Av øst-europeiske land har man bare tatt med Polen, Ungarn, Krotaia og Albania. Albania er sikkert tatt med for å kunne gi lobbyistene noen billige poenger når de skal sammenligne med Norge. Andre land som mangler er Belgia, Nederland, Luxemburg og Hellas.

Lobbyistene vil ha mer og raskere vei, slik at de kan selge flere biler. Vi tilfredsstiller ikke dagens krav til effektivitet i transportsystemet, påstår lobbyistene. Norge tilfredsstiller ikke krav til et effektivt transportnett. Det skyldes først og fremst at Norge ikke har et moderne jernbanenett. Det hadde vært interessant å se en oversikt over gjennomsnittshastighet på tog over lang- og mellomdistanse. Der hadde nok Norge kommet svært dårlig ut.

Ser vi på de prosjektene som er omtalt i grunnlagsdokumentene til Nasjonal transportplan, ser vi at de aller fleste veiprosjektene, herunder flere europaveiprosjekter har betydelig negativ samfunnsøkonomisk nytte. I noen europaveiprosjekter er det slik at samfunnet taper rundt 90 øre per investert krone. Jernbaneprosjekter har stort sett positiv samfunnsnytte, i tillegg til at de vil gi betydelige reduksjoner i CO2-utslipp.

I den grad Norge har investert i samferdsel, har investeringene gått til vei og flyplasser. En storstilt utbygging for mer veitransport, slik lobbyistene ønsker, er en gammeldags tankegang.

 

Print Friendly