Opp som en løve

Departementet for selvhøytidelighet, også kjent som Utenriksdepartementet, liker ikke at noen kiler den norske løven slik det kan fremkalle litt latter. Nå er det partiet Rødt som har fått UD på nakken. Departementet truer med bøter og fengsel.

Det er ikke første gangen Utenriksdepartementet er ute og truer med slikt. For noen år siden var det russebussen “Løvebakken” som pådro seg Utenriksdepartementets vrede.

UDs argumentasjon i gårsdagens Dagsnytt 18 var mildt sagt patetisk. Resonnementet var omtrent silk: Folk har latt seg skremme av våre trusler. Det betyr at vi har hatt rett.

Nå er det heldigvis ikke Utenriksdepartementet som skriver ut forelegg eller idømmer fengsel.

Som alltid når det er snakk om ytringer, må vi starte med Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen art 10. Vi har ytringsfrihet, og den står over forskrifter med tvilsom hjemmel.

I 2003 brente man i programmet “Torsdagsklubben” USAs flagg, noe som var straffbart etter den dagjeldende straffeloven. Riksadvokaten henla saken, basert på at han mente at straff i dette tilfellet ville stride mot EMK art 10.

I den grad man skal tro Dagbladet, viser departementet til Forskrift angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet av 27. mai 1927. Denne forskriften er gitt med hjemmel i den gamle og nå opphevde § 328 i straffeloven av 1902, hvis første ledd nr 4, sa at man kunne straffe den som:

“uheimlet bruker norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe våpen, merke eller segl som lett kan forveksles med slike”

Det heter i forskriften pkt 3:

“Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.”

Pkt 4 lyder:

“Det er intet til hinder for at Rikssegl og Riksvåben gjengis i plastisk fremstilling eller f.eks. malet, tegnet, vevet eller brodert, når kun den gjenstand hvorpå seglet eller våbenet er gjengitt, ikke benyttes til skiltning, annonse eller reklame m.v., men kun til dekorasjon, belærelse eller lignende. Avbildingen må heller ikke anvendes på en sådan måte at den uriktig gir inntrykk av at den som benytter den, innehar noen offentlig stilling eller tjeneste.”

Det kan i høyeste grad diskuteres om en plakat med et politisk budskap er “skiltning, annonse eller reklame”, og den kan ikke på noen måte gi inntrykk av at partiet Rødt “innehar noen offentlig stilling eller tjeneste”.

Men det er mer morsom juristmat her. Den forskriften som Utenriksdepartementet viser til, er gitt med hjemmel i den gamle sraffeloven § 328. Denne bestemmelsen er opphevet. Det vises videre til en bestemmelse i straffeloven av 2005 § 411, som sier at

“Forskrifter gitt i medhold av straffeloven 1902 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.”

Det som da må være klart, er at forskrifter som straffeloven av 2005 hjemler i bestemmelser som er en videreføring av bestemmelser i straffeloven av 1902, fortsatt gjelder. Det kan ta tid å rydde opp i forskriftene. Men den gamle straffeloven § 382 er ikke videreført i den någjeldende straffeloven. Så uansett hva man måtte mene om forskriften, så er selve straffebestemmelsen opphevet. Og man kan som kjent ikke straffe noen uten hjemmel i lov, og at det en gang var straffbart er ikke tilstrekkelig hjemmel.

Dette er skrevet i noen sene nattetimer, og jeg har beveget meg inn i et rettsområde som jeg vanligvis ikke arbeider med. Så jeg må ta mange forbehold her. Men jeg kan ikke forstå at bruk av riksvåpenet slik Rødt har gjort, lenger er straffbart — uten at vi behøver å gå til ytringsfrihetsbestemmelsene. Det er ikke lenger hjemmel for straff for dette.

Jeg håper at partiet Rødt er litt mer prinsippfast enn hva russen var, og ikke lar seg skremme av at UD rasler med riksøksen. Her bør Rødt lene seg tbake og si: “See you in court”.