Trafikkreglenes diskrimineringsbestemmelse: Vikepliktregler for syklister

Syklister er trafikkens pariakaste. Fotgjengere har i det minste regelen i trafikkreglene § 9, med overskriften Særlige plikter overfor gående. Her kan vi f.eks. lese følgende i No 1:

Kjørende skal la gående få tilstrekkelig plass på vegen.

Et forslag om en bestemmelse som ville pålegge bilister la syklister få tilstrekkelig plass på vegen, ved at fører av motorkjøretøyer plikter å holde en minsteavstand på 1,5 meter ved passering av syklister, ble nylig forkastet det sykkelfiendtlige flertallet på Stortinget. Om noen skulle ha glemt det, så utgjøres det sykkelfiendtlige flertallet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. I forrige periode stemte også SV med sykkelfiendene, noe det er vanskelig å tilgi dem, men de var kommet over på riktig side i denne perioden. De partiene som støtter å gjøre det bedre for syklister er Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og SV. Man kan håpe på at noen av Arbeiderpartiets representanter på Stortinget med tiden med tiden vil synes det er pinlig å ha havnet i så dårlig selskap, og at de følger etter Arbeiderpartiet i Oslo. Men Arbeiderpartiet er solid plantet i den grå-grå alliansen, så jeg er ikke særlig optimistisk. Høyre kommer nok diltende etter noen år etter at de burde ha skjønt at verden har gått videre. FrP kan man i denne sammenheng bare gi opp. De er og vil sikkert fortsette å være et bakstreversk bilistparti.

Fotgjengerne har også § 9 no 2 om vikeplikt:

Kjørende som krysser gangveg eller fortau, har vikeplikt for gående. Det samme gjelder kjøring på gågate eller gatetun.

Ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal, har kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i gangfeltet eller er på veg ut i det.

Syklister har i stedet fått diskrimineringsbestemmelsen i § 7 nr 4 annet ledd:

Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen.

Det er bare en gruppe kjørende som lovlig kan komme inn på eller krysse vei fra sykkelvei, gangvei eller fortau, nemlig syklister. Regelens hensikt er åpenbart å diskriminere syklister: Syklister må ikke på noe vis kunne “hindre” bilister.

Der en gang- og sykkelvei krysser en annen vei, er det stort sett et gangfelt, men ingen oppmerking for syklister. Dermed har bilister vikeplikt for fotgjengere etter § 9 no 2 annet ledd. Statens vegvesen gjennomfører i praksis ganske konsekvent diskrimineringen av syklister når de merker opp eller lar være å merke opp i kryss.

Merkingen er elendig, og skiltingen stort sett fraværende. Noen ganger er det ikke lett å avgjøre om man kommer fra sykkelvei ut i annen vei, eller om de ganske enkelt krysser hverandre slik at syklisten hele tiden er på sykkelvei. Er det da “naturgitt” at de som kommer på sykkelveien uten videre har vikeplikt?

Sykkelveikryss

Over hele den del av verden som tar syklister på alvor, går man nå inn for å bygge sykkelveier som er fysisk separert fra motorisert trafikk og gående. Det er ganske enkelt den beste løsningen. I Norge, som ikke kan regnes blant de land som tar syklister på alvor, vil man ikke ha slike løsninger, og det er særlig én grunn som anføres mot å velge denne løsningen: Dagens vikepliktregler gjør i utgangspunktet gode sykkelløsninger dårlige. Man må være ganske så eksosforgiftet for ikke å innse at det da er vikepliktreglene det er noe alvorlig galt med. Men samferdselsministrene i de to siste regjeringene og et flertall på Stortinget vil ikke innse dette. Her holder vi fast ved dårlige regler og dårlige løsninger. Syklister skal diskrimineres i trafikken, synes å være holdningen hos dem.

Som jeg skal komme tilbake til nedenfor, ble et forslag om å bedre forholdene for syklister i trafikken, herunder å bedre vikepliktreglene, nylig forkastet av det sykkelfiendtlige flertallet på Stortinget. De to samferdselsministrene Magnhild Meltveit Kleppa og Ketil Solvik-Olsen, har, sammen med byråkratiet i Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet, ønsket å opprettholde diskrimineringsbestemmelsen. Med dette viser det med all mulig tydelighet at de ikke ønsker bedre forhold for syklister.

De få gangene det faktisk er (eller tilsynelatende er) merket opp en sykkelkryssing, betyr de ingen ting. Med dagens regler er de uansett verdiløse.

I kryss er situasjonen ofte forvirrende. Når man som på bildet nedenfor, fra Fornebu, kommer på en sykkelvei med fortau, som ender i et fotgjengerfelt der den krysser veien, må vi som sykler bare basere oss på diskrimineringsbestemmelsen i trafikkreglene § 7 nr 4 annet ledd, om at den som vil krysse vei fra sykkelvei har vikeplikt for all annen trafikk? I praksis at vi også har vikeplikt for andre kjørende (faktisk også syklister) som kommer fra kjørefeltet og skal svinge til høyre? Det er en håpløs regel, som forutsetter at syklister har øyne i nakken, noe de færreste av oss har.

Lyskryss ved Fornebu
Lyskryss ved Fornebu

Bare for å ha sagt det også: “Røde menn” gjelder ikke for syklister. Det er ikke ulovlig å krysse, selv om det er “rød mann”. Så uklare som vikepliktreglene er, er det kanskje best å krysse på “rød mann” hvis det ikke kommer trafikk på veien fra høyre på bildet. Da har også kjørende parallelt med sykkelveien rødt lys, og kan heller ikke svinge inn på veien som krysser sykkelveien. Når gjeldende vikepliktregler fører til at den tryggeste løsningen er å krysse når mange (feilaktig) tror det er ulovlig, da er det noe alvorlig galt med vikepliktreglene. Men et sted som dette er det faktisk tryggest å bruke øynene og hodet, gi blaffen i “rød mann” og krysse hvis det er klart.

Realiteten er at annen trafikk som krysser sykkelvei, ikke har vikeplikt, slik de har når de krysser gangvei eller fortau. Skjønt når man har bastardløsningen gang- og sykkelvei, da er det i så mange sammenhenger uklart om man skal følge reglene for sykkelvei eller for gangvei. Dagens regler er uoversiktlige og vanskelige å forstå. Vi vet at syklister er smarte folk, og at man blir smartere av å sykle. Men vi er ikke supermenn eller -kvinner som er synske og har røntgnesyn, slik våre veimyndigheter synes å basere seg på når de utformer og merker opp sykkelløsninger. Dette forsterkes av gjennomgående dårlig regulering, og fraværende eller elendig merking og skilting.

Knut Arild Hareide, Laila Dåvøy og Line Henriette Hjemdal,  alle fra KrF, satte i forrige stortingsperiode fram et forslag om sikrere og bedre fremkommelighet for syklister. Forslagene kan man lese i Innst 410 S (2010-2011):. Forslaget som gjaldt vikeplikt, lød:

“5. Stortinget ber regjeringen endre vikepliktsreglene som gjelder der gang- og sykkelvei krysser vei og avkjørsel slik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet.”

På slutten av året 2015 fremmet representantene Abid Q. Raja, Ketil Kjenseth, Pål Farstad og Terje Breivik, alle fra Venstre,  blant annet følgende forslag (Dokument 8:18 S (2015–2016)):

“3. Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kjørende og gående trafikk slik at kjørende som krysser sykkelveg, gang- og sykkelveg eller sykkelfelt, har vikeplikt for syklende. Ved sykkelkryssing hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal, har kjørende vikeplikt for syklende som befinner seg i sykkelkryssingen eller på vei ut i den.”

Det er noen viktige forskjeller mellom de to forslagene. KrF-forslaget ber om at reglene endres, uten at det sies konkret hvordan de skal endres. Venstre-forslaget går ut på at reglene skal endres slik at kryssende trafikk har vikeplikt for syklende.

Det er ingen tvil om at det må gjøres noe med disse vikepliktreglene. Men jeg er ikke nødvendigvis enig i at annen trafikk alltid skal ha vikeplikt for trafikk på sykkelvei eller gang- og sykkelvei. Men dette kommer jeg tilbake til.

Uansett hvordan man ellers løser vikepliktspørsmålet, så må i trafikkreglene § 7 nr 4, annet ledd, første punktum, bort.

Det man da vil stå tilbake med, er at de alminnelige vikepliktregler gjelder også for sykkelveier. Det vil si at man har vikeplikt for trafikk fra høyre, med mindre annet er angitt ved skilt. Syklister som kommer fra sykkelvei vil ha vikeplikt for trafikk fra høyre, og trafikk på kryssende vei vil ha vikeplikt for syklister på sykkelveien som kommer fra høyre. Jeg kan ikke forstå at dette skal bli vanskeligere enn at høyreregelen gjelder i andre kryss.

SIMG_1822_DxO_raw

Problemene i Norge forsterkes av at man ikke vil skilte. Jeg sykler mye i Frankrike. Jeg vet ikke hva som er hovedregelen i Frankrike om vikeplikt for sykkelveier. Men det spiller ingen rolle. Det er i praksis alltid skiltet. Jeg holder meg til skiltene. Men i Norge er prinsippet at man vil ha skiltørken, i frykt for at det skal bli skiltjungel. I Norge skiltes det for blister, ikke for syklister. Man kan skilte at det er vikeplikt for syklister. Dette bildet er fra Finland, hvor dette er helt vanlig skilting hvor sykkelvei krysser annen vei, hva enten det er gangfelt eller ikke.

SDSC_0041

Dette skiltet finnes også i Norge. I Oslo lider vi under at det sykkelfiendtlige politiet lenge hadde skiltmyndighet. Også en FrP-politiker skal få honnør når det er fortjent: Det var Ketil Solvik-Olsen som fikk rettet opp i dette. Jeg vet bare et eksempel på at et slikt skilt har vært satt opp i Oslo, men det er borte nå.

SIMG_5212_DxO

Det har dukket opp noen slike skilt ved Fornebu. Nærmere Oslo har jeg ikke funnet noen. Men om jeg har forstått det rett, finner man en del av dem på steder i landet som ikke har hatt en like sykkelfiendtlig skiltmyndighet som Oslo.

Vikepliktskilt Fornebu

For syklister er det mange grunner til ikke å bruke gang- og sykkelvei der dette finnes. Dette er en av dem. I hver eneste krysning har man vikeplikt. Da er det ofte bedre å velge kjørefelt. Vi kan gi ordet til  samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i et brev til Stortinget:

“De av syklistene som føler seg sterkest hemmet av dagens regelverk, vil antagelig fortsatt velge å sykle i kjørebanen for å unngå konflikter og spare tid.”

I Oslo har man heldigvis innsett at den standarden som det legges opp til i Sykkelhåndboka fra Statens vegvesen er for dårlig, og vil etablere en Oslostandard med en bedre tilrettelegging for syklister. Skal man få flere til å velge sykkel, må det oppleves som trygt å sykle. Ingen føler seg særlig trygge når man sykler i et altfor smalt sykkelfelt med busser og biler som kjører forbi med liten avstand. Vi som sykler merker ikke noe til den magiske beskyttelsen som Samferdselsdepartementet mener at en oppmalt strek i asfalten vil gi.

Dagens regler, nitidig voktet av bilmuseumsvokterne i Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet og Statens vegvesen, hindrer mange gode sykkelløsninger, blant annet sykkelbane etter mønster fra dansk “sykkelsti”. Oslo ønsker å anlegge en slik sykkelbane i Åkebergveien. Det er en “missing link” i dagens sykkelnett, som forbinder Ring 2 og Grønland. Hvis man anlegger sykkelbane som er fysisk skilt fra kjørefeltene, får syklistene vikeplikt for all kryssende trafikk — hvilket i praksis gjør en slik løsning noe nær ubrukelig. Hvis ikke regelverket endres, må dagens regler omgås ved å rampe sykkelbanen ned til kjørefeltnivå foran kryss, slik at det dermed blir sykkelfelt.

Den regelen må bort. Vi kan ikke ha en regel som sier at de som kommer fra vei tilrettelagt for sykling alltid har vikeplikt for trafikk på annen vei. Man må vrake et regelverk som diskriminerer syklister på denne måten. Men det betyr ikke at løsningen er å snu regelen 180 grader, slik at kryssende trafikk alltid har vikeplikt for trafikk på sykkelvei eller på gang- og sykkelvei.

Det er en viss modifikasjon i trafikkreglene § 7 nr 4, annet ledd, § 7 nr 4 første ledd, lyder:

“Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.”

Denne må leses i sammenheng med bestemmelsens annet ledd, hvis andre punktum lyder:

“Denne plikten {vikeplikt for kryssende trafikk] gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.”

Sagt på en annen måte: Kryssende trafikk som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, har vikeplikt for trafikk på sykkelvei og gang- og sykkelvei.

Den som krysser en sykkelvei for å komme inn til eller kommer ut fra et kjøpesenter, en besnsinstasjon, en parkeringsplass har vikeplikt for trafikk på sykkelveien. Men det er det åpenbart ikke mange som vet, tilsynelatende heller ikke vegmyndighetene og politiet.

De gangene det skjer ulykker hvor bilister krysser sykkelvei på slike steder, blir man gjerne fortalt at syklisten hadde vikeplikt. Media videreformidler stort sett bare desinformasjonen fra politiet. Grunnholdningen hos politiet er at syklister har vikeplikt for bilister uansett. Selv der det foreligger soleklare brudd på vikeplikt fra bilistens siden, kommer gjerne politiet opp med bortforklaringer som unnskylder bilisten og skyver skyld over på syklisten: Så som at syklisten kom i stor fart, at bilisten ble blendet av solen, osv. Mitt inntrykk er at de som uttaler seg på vegne av politiet i slike saker, ikke kan reglene selv.

Det kan være vanskelig å avgjøre hva som er kryssende vei, og hva som er en av/innkjørsel, vei som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, osv. I et tilfelle i Oslo (referert etter hukommelsen) var ingen i stand til å gi noe godt svar. Man måtte se på reguleringsvedtaket om det var vei eller innkjørsel, var det eneste svaret ansvarlige myndigheter kunne gi. Selvsagt sykler og kjører alle rundt med de aktuelle reguleringsvedtakene, og man stopper og sjekker disse når man kommer til et kryssningspunkt hvor det kan være tvil.

Men tilbake til reglene, og til de unnskyldninger som to samferdselsministere har kokt i hop sammen med byråkratiet i Samferdselsdepartementet, for å beholde dårlige regler.

“5. Stortinget ber regjeringen endre vikepliktsreglene som gjelder der gang- og sykkelvei krysser vei og avkjørsel slik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet.”

Først til tidligere samferdselsminister fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, i brev som er tatt inn som vedlegg i Innst 410 S (2010-2011):

“Å snu vikepliktsreglene for syklende vil etter departementets syn ikke ha særlig betydning for deres framkommelighet. Ved kryssing av veg fra gang- og sykkelveg vil syklende i de aller fleste tilfeller pga. manglende sikt måtte sette ned farten til tilnærmet gangfart slik at kjørende på vegen får en rimelig mulighet til å oppdage dem. Dermed vil en endring av vikepliktsreglene kun føre til en minimal tidsbesparelse i forhold til dagens situasjon. De av syklistene som føler seg sterkest hemmet av dagens regelverk, vil antagelig fortsatt velge å sykle i kjørebanen for å unngå konflikter og spare tid.”

Nå sa ikke det forslaget som Meltveit Kleppa her svarer på at vikepliktreglene nødvendigvis skal snus. I den grad dette er et fremkommelighetstiltak, er det i beste fall et særdeles langsiktig fremkommelighetstiltak. Men man kan kanskje unnskylde Magnhild Meltveit Kleppa med at forslaget var begrunnet med bl.a. bedre fremkommelighet. Flyt i syklingen er viktigere enn en marginal tidsbesparelse.

En elementærregel for alle som sykler, er denne: Stol aldri på at en norsk bilist overholder trafikkreglene, herunder vikeplikt. Poenget er å gi trafikk som krysser sykkelvei vikeplikt, ikke å gi sykkelveien forkjørsrett. Det er en viktig nyanse her. Selvfølgelig må man sette ned farten og se seg for når man kommer til et kryss, selv om kryssende trafikk har vikeplikt. Som syklister vet vi at det er vi som kommer dårlig ut av et sammenstøt. Men å sette farten ned til tilnærmet gangfart, det gjør i alle fall ikke jeg. Det blir heller til løpefart, om vi skal sammenligne oss med fotgjengere.

Det som er viktig, er et klart og entydig signal til bilistene om at de har vikeplikt. Det må videre være helt klart at bilisten i slike krysninger har ansvaret ved sammenstøt.

På i beste fall mellomlang sikt, kan vi håpe på at også norske bilister har lært, sannsynligvis som de siste i vår del av verden. Men det forutsetter en mye bedre tilrettelegging for sykling, at langt flere sykler (som vil komme når tilretteleggingen blir bedre), og et politi som faktisk bryr seg om å håndheve regler som er til fordel for syklister. Det siste er det minst realistiske her.

Magnhild Meltveit Kleppa fortsetter:

“Det er med dagens regelverk mulig å etablere vikeplikt slik at syklende får prioritet framfor de kjørende som krysser gang- og sykkelveg. Dette kan gjøres gjennom bl.a. fysisk utforming, skilting og oppmerking, og kan gjøres der det er forsvarlig og ønskelig ut fra en lokal vurdering av blant annet behov for framkommelighet, trafikk og trafikksikkerhetsmessige forhold. Dette vil bidra til å bedre syklendes framkommelighet uten å sette deres sikkerhet på spill og kan for eksempel være egnet på viktige sykkelruter.”

Det er ikke så vanskelig å være enig i dette, bortsett fra punktet med “fysisk utforming”. Fysisk utforming av et krysningspunkt kan påvirke sikt og i noen grad adferd. Men det betyr ingen ting for hvem som har vikeplikt, med et mulig unntak: Man kan lede en sykkelvei inn i kjørebanen, slik at den går over fra å være sykkelvei til å bli sykkelfelt. Dermed gjelder vanlige regler for veien, f.eks. om forkjørsrett, om vikeplikt for trafikk fra høyre, osv.

Nederland er et land hvor syklister tas på alvor. Her har man lagt vekt på å utforme kryss og rundkjøringer slik at syklister beskyttes, og slik at bilist og syklist ser hverandre og kan ha blikkontakt. Jeg kan ikke komme på et kryss i Norge hvor det ser ut at man særlig har tenkt på syklisters sikkerhet.

Hvis man skal gjøre noe med krysningspunkt mellom sykkelvei og annen vei, bør det først og fremst være tiltak som tvinger bilister til å redusere farten før krysset, og som gjør at bilist og syklist ser hverandre bedre.

Når Magnhild Meltveit Kleppa argumenterte som hun gjorde, burde hun også ha fulgt opp problemet og tatt tak i manglende skilting. Men det gjorde hun ikke. Jeg tror ikke Magnhild Meltveit Kleppa noen gang syklet. Kanksje kan hun ikke sykle. I alle fall var det svært så tydelig at hun ikke var opptatt av sykel.

Problemene forsterkes også ofte ved at våre vegmyndigheter skilter på måter som skaper ekstra uklarhet der trafikk fra en utkjørsel har vikeplikt for annen vei. Et eksempel er utjørselen fra båtopplaggsplassen ved Bestumkilen i Oslo. Det er ingen tvil om at trafikk til og fra denne båtopplagsplassen omfattes av trafikkreglene § 7 nr 4 første ledd, og har vikeplikt for trafikk på sykkelveien. Men vikepliktskitene er plassert slik at de gir inntrykk av at bilistene ikke har vikeplikt her.

Sykkelveier, eller snarere gang- og sykkelveier, anlegges ofte slik at der bilister har vikeplikt når de kommer til kjørefeltet, blir de stående og sperre sykkelveien mens de venter på at det skal bli klart. Det må skiltes slik at man har vikeplikt for sykkelveien, og for hovedveien, og det må være plass til at én bil kan vente uten å hindre syklister. Og det må håndheves at bilister ikke kan stoppe i sykkelveien.

Vår myndigheter kan gjøre mye, også uten å endre regelverket. Men de vil ikke, når det bare dreier seg om noe så uviktig som syklisters liv og helse. I en rapport fra SINTEF,  Utredning om problemstillinger knyttet til vikepliktsreglene for syklister, står det:

“Utformingen av vegnett for gående og syklende er ikke alltid i samsvar med regelverket. Dette bidrar til å skape forvirring mht. trafikantenes plikter og rettigheter i ulike situasjoner. Mange veger for syklende og gående har uklar status. Dette bør det ryddes opp i, blant annet ved å sørge for en utforming, skilting og oppmerking som er i samsvar med retningslinjer og regelverk.”

Det er velkjent. Vi sykler kanskje på noe som er skiltet som, og som ser ut som en gang- og sykkelvei. Plutselig forsvinner skiltingen, og det hele begynner å ligne mer og mer på et fortau — og det er umulig å vite om det er gang- og sykkelvei, eller fortau. I Norge har vi ikke skilt som varsler at en sykkelvei, en gang- og sykkelvei eller et sykkelfelt forsvinner. Dette forutsetter de “kloke” hoder i Vegdirektoratet at syklister skal oppdage gjennom de synske evnene som myndighetene har forutsatt at vi har. De kan ikke svare på hvorfor vi ikke har slike skilt. Dette er noe de har funnet på mens de har sludret rundt kaffeautomaten. Men hovedbegrunnelsen er at slike skilt er av begrenset betydning for bilister, og da mener de “kloke” hoder at de ikke trengs. Det er som kjent en grunnholdning hos de “kloke” hoder at syklister skal diskrimineres. Vegmyndighetene tar ikke syklister seriøst.

Rapporten er fra 2006, og Magnhild Meltveit Kleppa burde ha hatt god tid til å ta tak i de problemene som påpekes. Men jeg er ikke i stand til å se noe av dette er fulgt opp.

Tilbake til Meltveit Kleppa:

“Det vil også være viktig å påse at feil skilting og oppmerkning blir rettet opp for å unngå misforståelser og økt risiko som følge av dette. Syklistenes sikkerhet i trafikken er ikke bare avhengig av reglenes innhold, men også av at reglene blir etterlevd. I den forbindelse vil departementet påpeke at syklende er en uensartet gruppe som det ikke stilles formelle ferdighetskrav til. Barn og ungdom utgjør en ikke ubetydelig andel av denne trafikantgruppen, som også omfatter personer med mer eller mindre nedsatte fysiske og/eller mentale funksjonsevner. Slike trafikanter vil lett kunne feiltolke eller misbruke noe som de ville oppfatte som en forkjørsrett, og kjøre rett ut i en kryssende veg slik at farlige situasjoner oppstår.”

Til dette med feil skilting kan jeg bare vise til det jeg har skrevet ovenfor. Det er vitkig at reglene blir etterlevd, herunder at bilister overholder den vikeplikten de tross alt har overfor syklister. De fleste sykkelulykker som fører til alvorlig personskade og død, skyldes bilister som ikke overholder sin vikeplikt.

Vi som sykler, kan daglig observere at bilister er

“en uensartet gruppe som [til tross for at det] stilles formelle ferdighetskrav til [dem], som også omfatter personer med mer eller mindre nedsatte fysiske og/eller mentale funksjonsevner. Slike trafikanter vil lett kunne feiltolke eller misbruke noe som de ville oppfatte som en forkjørsrett.”

Så kommer det mer tøv. Syklister er en uensartet gruppe, javel, som det ikke stilles formelle ferdighetskrav til. Javel. Barn og ungdom utgjør en ikke ubetydelig andel av denne trafikantgruppen, som også omfatter personer med mer eller mindre nedsatte fysiske og/eller mentale funksjonsevner. Når det gjelder mer eller mindre nedsatt mentale funksjonsevner, så synes det å være omtrent like utbredt hos bilister som hos andre trafikanter.

Slike trafikanter vil lett kunne feiltolke eller misbruke noe som de ville oppfatte som en forkjørsrett. Nå er det slik at fotgjengere er en langt mer uensartet gruppe enn syklister. Men likevel har man vedtatt en regel om at bilister har vikeplikt for fotgjengere i fotgjengerfelt. Det er ikke et signal til fotgjengerne om at man bare kan løpe ut i fotgjengerfeltet, uten å forsikre seg om at det faktisk er klart. Eller hvis man ser at det kommer en bilist som ikke synes å ha til hensikt å stoppe? Hvorfor skal det være et så mye større problem med en tilsvarende regel for syklister?

Tanken på at syklister skal få eller oppfatte at de har noen form for rettigheter i trafikken, utløser panikkangst hos myndighetene. Det går an å innprente hos de det her skrives om at de skal stoppe, se seg for og se at det er klart, eller at bilistene faktisk stopper for å slippe dem over, før de krysser. Men at dette skal begrunne at bilister ikke har vikeplikt, det er tøv. Løsningen er her, som så ofte ellers, bedre infrastruktur, med færre veikryssinger i plan. Det er slik man gjerne løser dette i siviliserte sykkelland, som Nederland. Det betyr også at man må innse at det slettes ikke er viktig at bilistene skal fram.

Ved den siste vurderingen av spørsmålet om endring av vikepliktreglene kom Samferdselsdepartementet til at de relevante bestemmelsene i trafikkreglene kan være noe uklare. Vegdirektoratet ble derfor bedt om å utarbeide forslag til ny ordlyd med sikte på å klargjøre reglenes materielle innhold.

Det ble foretatt noen ubetydelige endringer i trafikkreglene § 7 nr 3 og 4 den 24. mai 2013. De lød tidligere (med gjennomstreking av det som er fjernet):

“3. Kjørende som vil svinge, har vikeplikt for gående eller syklende der det skal kjøres inn.

4. Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.

Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen.”

I dag lyder de (med understreking av det som ble tilføyd):

“3. Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder. Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående og syklende som ferdes på fortauet.

Fører av sporvogn som vil svinge inn i veg med gangfelt, har vikeplikt for gående når fotgjengersignalet lyser grønt.

4. Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.

Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.”

Ikke store endringer av betydning her, og jeg kan ikke se at reglene ble noe klarere. Den tidligere nr 3 kunne også oppfattes som om bilister hadde vikteplikt for syklister når de svingte inn så de krysset en sykkelvei. Den tvilen er nå fjernet. Vikeplikten gjelder i utgangspunktet for syklister som skal rett fram. Vikeplikt når man skal svinge er ellers snevret inn til bare å gjelde kryssing av fortau, men dog også vikeplikt for syklister på dette fortauet. Hva som gjelder når bilister krysser sykkelvei, har forsvunnet i tåke. Og også her er det uklart hvilke regler som gjelder for bastarden gang- og sykkelvei. Er det gangvei- eller sykkelveireglene?

Nr 4 annet ledd har fått en presisering om at kjørende har vikeplikt for syklister på sykkelvei når de svinger inn på eller kommer ut fra det som er nevnt i første ledd. Sannsynligvis var det dette som gjaldt tidligere også, så det er ingen materiell endring. Men det er i alle fall en slags klargjøring.

Når man kan vise til “worst practise”, og peke på at det ikke er noe bedre i andre land, da henviser man gjerne til reglene andre steder. Når det gjelder vikeplikt, er tausheten om reglene i andre land slående. Så da må man undersøke litt om hva som gjelder der. En kilde til noe informasjon om dette er Statens vegvesens rapport 113 fra 2012: “Tydeliggjøring av vikepliktsforhold i kryss og vurdering av forkjørsregulering av veger.” Her sår det på s. 23:

2.9 Vikeplikt for syklister fra gang-og sykkelveg

En aktuell problemstilling er om bilister burde ha vikeplikt for syklister (kjørende) som vil krysse kjøreveg fra gang- og
sykkelveg. Dette vil føre til mer ensartede vikepliktforhold

overfor syklister på gang- og sykkelveg i avkjørsler og kryss med kjøreveg. Vikepliktsreglene er kompliserte og ut fra både fremkommelighet og sikkerhet for syklister er det behov for å ta dette opp. SINTEF-rapporten fra 2006 er sammen med dybdeanalysen av dødsulykker i Region sør, et godt utgangspunkt for arbeidet.

Når en stor andel av syklistene har et avslappet og uvitende forhold til dagens regler, og det skjer fatale ulykker, er det god grunn til å vurdere endringer som bedre sikrer den myke trafikanten.

Det er interessant at “sykkelland” som Danmark og Nederland i praksis stort sett gir syklister fra gang- og sykkelveg forkjørsrett i forhold til kryssende veg. Det må imidlertid påpekes at sykkelkulturen er helt annerledes utviklet i disse landene både i forhold til Norge og resten av Europa, og at det trolig vil ta lang tid før man i Norge eventuelt kommer så langt. Det er derfor ikke selvklart at en bedre tilrettelegging for syklister gjennom trafikkregler og skilting vil føre til færre ulykker for syklistene. Sverige har samme regler som i Norge.”

Sykkelkulturen i Danmark og Nederland er helt annerledes utviklet fordi man der, i motsetning til i Norge, lenge har tatt syklister på alvor. Sykkelkulturen har vokst fram etter at man på 1970-tallet begynte å ta syklister på alvor. Det blir ikke noen sykkelkultur så lenge man ganske konsekvent gir bilistene fortrinn.

Så til Ketil Solvik-Olsens svar på dette temaet.

“Spørsmålet om hvorvidt vikepliktsreglene bør endres har vært vurdert flere ganger de siste årene. Senest i fjor vurderte en arbeidsgruppe i Statens vegvesen spørsmålet på nytt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og kom til at løsningen ikke var å endre trafikkreglene. I stedet vil Statens vegvesen fortsette sitt arbeid med å sikre korrekt vegutforming, skilting og vegoppmerking slik at regelverket knyttet til vikeplikt og forkjørsregulering kan kommuniseres på en god måte, og dermed fungere som forventet.”

Jeg har forsøkt å finne utredningen det vises til, både hos Samferdselsdepartement og Statens vegvesen, men finner den ikke noen av stedene.

Statens vegvesens arbeid med korrekt vegutforming, skilting og vegoppmerking, har i alle fall ikke jeg sett mye til. Her bør det gjennomføres sykkelveiinspeksjoner, med offentlige rapporter for samtlige veistrekninger. Alt tyder på at dette også bare er tomt prat, omtrent som alle andre sykkelløfter.

Så fortsetter det med et oppkok av den suppen som Magnhild Meltveit Kleppa serverte tidligere:

“Etter min mening er argumentene som den gang ledet til at vikepliktsreglenes materielle innhold ikke ble endret, like gyldige i dag. Jeg vil i den forbindelse fremheve at det å snu vikepliktsreglene for syklende ikke vil ha særlig betydning for deres fremkommelighet. Ved kryssing av veg fra gang- og sykkelveg vil syklister måtte sette ned farten til tilnærmet gangfart slik at kjørende på vegen får en rimelig mulighet til å oppdage dem. Dermed vil en endring av reglene bare føre til en minimal tidsbesparelse sammenlignet med dagens situasjon, og de av syklistene som følger seg sterkest hemmet av gjeldende regelverk vil derfor fortsatt velge å sykle i kjørebanen for å unngå konflikter og spare tid.”

Man sparer kanskje ikke så mye tid på at det bilistene får vikeplikt. Samtidig må det da også bety at bilistene ikke taper tid av betydning på om disse pålegges vikeplikt. Men det er et verdivalg. Dagens regler betyr at vegmyndighetene anser bilister m.m. som viktigere enn syklister, så syklister får holde seg unna. Ketil Solvik-Olsen bekrefter at han er enig i det.

Jeg merker meg ellers formuleringen:

“de av syklistene som følger seg sterkest hemmet av gjeldende regelverk vil derfor fortsatt velge å sykle i kjørebanen for å unngå konflikter og spare tid”

Dette er noe jeg skal huske på når bilister som tror at de eier veien, klager av at syklister velger ikke å bruke en dårlig gang- og sykkelvei, men heller foretrekker kjørebanen.

Det er også verdt å merke seg at FrP i Oslo før kommunevalget høsten 2015 gikk inn for å forby sykling i kjørefelt der det finnes gang- og sykkelvei. Dette står i FrPs kommunevalgprogram for Oslo for perioden 2015 til 2019:

Der er viktig å etablere gang/sykkelveier for å skille gående og syklende fra den motoriserte trafikken. Dette gir både bedre fremkommelighet for de forskjellige trafikantgruppene, og økt trafikksikkerhet. Sykling i veibanen skal forbys der det er anlagt sykkelstier. Dette vil bidra til redusert aggresjonsnivå i trafikken.

Dette gjentas på tiltakslisten:

” forby sykling i bilveier der det er anlagt sykkelstier “

Nå er det ikke noen overraskelse at FrP er et sykkelfiendtlig parti. At det ikke finnes “sykkelstier” i Norge, er vel en detalj i slike sammenhenger, men bekrefter likevel at FrPs politikk ikke er kunnskapsbasert. Heldigvis gjorde FrP det meget dårlig ved kommunevalget i Oslo, og har heldigvis ikke lenger noen innflytelse i Oslopolitikken. Men vi sliter dessverre med å ha dem i regjering. Og i Oslo sliter man med å rette opp skadene etter mange års FrP-vanstyre. Det kunne uansett vært interessant å høre hva Ketil Solvik-Olsen mener om et slikt forslag som hans parti i Oslo har programfestet.

Tilbake til Solvik-Olsens svar til Stortinget:

“Det er også slik at syklistenes sikkerhet i trafikken ikke bare er avhengig av reglenes innhold, men også av om reglene etterleves. I den forbindelse er det viktig å påpeke at syklister er en uensartet gruppe som det ikke stilles formelle ferdighetskrav til. Barn utgjør en ikke ubetydelig andel av denne trafikantgruppen, som også omfatter personer med mer eller mindre nedsatte fysiske og/eller mentale funksjonsevner. Slike trafikanter vil lett kunne feiltolke eller misbruke en forkjørsrett, og kjøre rett ut i en kryssende veg slik at farlige situasjoner oppstår. “

Ketil Solvik-Olsen er, i likhet med Magnhild Meltveit Kleppa, redd for at syklister skal begynne å opptre som bilister, hvis bilistene får vikeplikt for syklister.

“Selv om det stilles krav om at syklende senker farten når de nærmer seg en kryssende veg, vil det bero på den enkeltes subjektive vurdering om farten er tilstrekkelig redusert. Det må derfor påregnes tilfeller der syklisten holder en for høy fart ut fra fortau eller gang- og sykkelveg til at kryssende trafikanter på veg, ut fra siktforhold mv. i krysset, får en reel mulighet til å oppdage vedkommende i tide. Dette kan få alvorlige konsekvenser.”

En liten påminnelse til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen: I samme sak var det også et forslag om å fastette en minsteavstand på 1,5 meter ved forbikjøring av syklister. Til det svarte Ketil Solvik-Olsen blant annet:

“Det er videre slik at en trygg avstand mellom kjøretøyene vil måtte kunne være forskjellig avhengig av hastighet ved forbikjøring og/eller hvilket kjøretøy det kjøres forbi med, samt motorvognførerens vurdering av om den syklende ser ut til å kunne ha kontroll over sykkelen. “

Så når bilister skal kjøre forbi syklister, da har du tillit til at bilistene kan vurdere hva som er forsvarlig avstand for den syklisten som blir forbikjørt, mens du mener at syklister ikke er i stand til å vurdere hva som er forsvarlig hastighet når de skal krysse veg med vikeplikt? Det er lett å se at du har ditt hjerte i bilen, Ketil Solvik-Olsen. Og at bilistene har for høy fart, er visst noe man bare ser bort fra.

Hvordan bør det så være: For det første må regelen som sier at trafikk fra sykkelvei har vikeplikt, bort. Utgangspunktet bør være at den alminnelige høyreregelen gjelder. Man har vikeplikt for trafikk fra høyre, enten trafikken kommer fra sykkelvei eller en vei som er åpen for alle kjørende. Det må bli slutt på diskrimineringen av syklister.

Hvordan bør så vikepliktreglene være:

På sykkelvei som går langs forkjørsvei skal sykkelveien ha forkjørsrett i kryss.

Jeg har ikke noen statistikk som sier noe presist om ulykker og nestenulykker der sykkelvei krysses av annen vei. Men det jeg selv opplever som det farligste, er når bilister som kommer på veien skal svinge inn over sykkelveien. Har bilisten sett degDe kommer ofte bakfra og svinger inn foran syklisten. Vi som sykler ser ikke bilen før bilisten er i ferd med å svinge inn foran oss. Situasjonen er illustrert på idiotskiltet til høyre. Det burde ha vært et skilt der bilisten kjører, med undertekst: “Husk vikeplikten. Har du sett syklisten?” Det er fristende å legge til: Bilene har fortsatt ikke fått øyne, så de ser ingen ting.

Hvis man mener at vi skal stanse og se om det kommer noen bilister langs veien som har til hensikt å svinge inn på den kryssende veien, da går vikepliktregelen virkelig ut over fremkommeligheten — slik at fremkommelighetsargumentet fra de to samferdselsministrene faller sammen. Det er nok et eksempel på at myndighetene baserer seg på en forutsetning om at syklister er synske og har øyne i nakken. Den som kommer fra en vei og skal svinge inn på vei som krysser sykkelvei, skal ha vikeplikt for trafikk på sykkelveien. Altså omtrent den samme regelen som gjelder når det er sykkelfelt. Men kryssende trafikk må også ha vikeplikt for møtende syklister, også om de kommer fra venstre side på selve krysningspunktet.

Vi har en dårlig trafikkultur i Norge. Det fremstilles ofte som om det er en dårlig sykkelkultur. Men først og fremst er det en dårlig bilistkultur, ved at for mange bilister ikke aksepterer syklister som en del av trafikkbildet, og aksepterer deres plass i trafikken. Det holder derfor ikke å endre reglene. Vikeplikt må skiltes, for å minne bilistene om det hver gang de har vikeplikt for syklister. Det gjelder etter dagens regler ved innkjørsler hvor man har vikeplikt for trafikk på sykkelvei, og det vil gjelde den dagen man også i Norge innfører siviliserte sykkelregler. Og regler og skilting må håndheves. Den praksis som Politiet i Oslo har lagt seg på, ved at det må etableres en praksis blant bilister om at man ikke behøver å bry seg om skiltene, og så han en sporadisk kontroll, slik man har gjort i Finnmarksgt, i Grensen og i Josefinegt ved rundkjøringen ved Bislett, det bidrar bare til å undergrave bilistenes respekt for trafikkregler og skilting.

Jeg gjentar avslutningen fra min kommentar til forslaget om å innføre en regel om 1,5 meters avstand ved forbikjøring av syklister:

Selv om det sto flere representanter bak de to nevnte forslagene, har jeg oppfattet det slik at hovedarkitekten bak 2011-forslaget var Knut Arild Hareide, og hovedarkitekten bak 2015-forslaget var Abid Raja. Det har vel ikke så mye hensikt å gjenta forslaget i inneværende stortingsperiode. Men det er bare å fortsette med å fremme sykkelforslag. En dag får vi kanskje en samferdselsminister, eller til og med en regjering som er opptatt av forholdene for syklister, og flertallene kan endre seg. I og med at trafikkreglene er en forskrift og ikke en lov, er det tilstrekkelig at vi får en samferdselsminister som er opptatt av syklister. Jeg vet at Knut Arild Hareide tror på undere. Hvordan det er med Abid Raja i slike spørsmål, vet jeg ikke. Men hvem ville for få år siden ha trodd at Arbeiderpartiet i Oslo skulle gjøre bedre forhold for syklister til en av sine viktigste saker? Kanskje et slikt under kan skje i rikspolitkken også.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly