I vini di Giro d’Italia 2016: Etappe 9: Tempoetappe i Chianti Classico. Årets vinetappe!

Giro_2016_00-099. etappe er en 40,4 km lang tempoetappe gjennom Chianti Classico. For noen år siden kalte Jens Voigt slike tempoetapper i etapperitt for “semi rest days”. De som kjemper om sammenlagtplasseringer kan vinne eller tape mye tid på slike tempoetapper. Så for dem er etappen viktig. Etapperitt avgjøres vanligvis i fjellene og på tempoetapper. Og det er noen tempospesialister som gjerne vil ha en etappeseier. Men for alle de andre gjelder det bare å fullføre med en viss stil, og komme i mål innenfor tidsgrensen. Med mindre man sykler på et lag som har ambisjoner om å bli beste lag. Da er det tiden på lagets tre beste ryttere på etappe som teller. Om minst tre ryttere må gå i krigen for laget på tempoetappen. Men beste lag er en slags trøstegevinst når man ikke har sjanser til å vinne noe annet, så det er neppe et prioritert må så tidlig i giroen.

Giro_2016_09En tempoetappe gjennom Chianti Classico er årets vinetappe, og føyer seg inn i rekken av klassiske vintempoetapper som Barbaresco — Barolo i Giro d’Italia 2014, og Medocetappen fra Bordeaux til Pauillac i Tour de France 2010.

Det har blitt sagt at Chianti er Toscansa hjerte og sjel. Chianti er laget av Sangiovese, noen ganger blandet med andre drusorter.

Chianti ble “oppfunnet”av  baron Bettino Riascoli på midten av 1800-tallet. Han laget en oppskrift som sa at det skulle være Sangiovese med tillegg av noe Canaiolo for å myke opp vinen. Oppskriften har blitt endret mange ganger siden den gang.

Chianti_ClassicoProdusentene i det opprinnelige området likte dårlig at mange andre også solgte deres viner som Chianti. I 1924 dannet de en produsentorganisasjon, den første i Italia: Gallo Nero — Den sorte hane. 95% av Chinati Classico-produsentene er nå medlem av Gallo Nero. Gallo Nero er logoen til Chianti Classico. Hvorfor det står “1716” på logoen, vet jeg ikke.

Chianti var, som så mange andre viner, i forfall fram til 1970-tallet. Produksjonen var for høy og kvaliteten for lav. De blandet inn for mye hvite/grønne druer — opp til 30%. Og de blander inn vin av dårligere kvalitet fra Syd-Italia.

Chianti_bastflaskeLenge var Chianti mest kjent for den karakteristiske baseflasken fiasco (“flask”; pl. fiaschi), mer enn for den vinen som var på disse flaskene. En gang var det kanskje bra for markedsføring av vinen. Folk visste ikke mye om italiensk vin, og kanskje var det ikke så mye å vite om den heller om vi går en del tiår tilbake i tid. Men de kjente Chiantiflasken, og Chianti var for mange selve den italienske vinen. Ting har endret seg. Seriøse vinprodusenter ønsket at deres vin skulle være kjent for innholdet, ikke for den bastkledte fiasco. De ville at deres vin skulle bli vurdert som en seriøs kvalitetsvin, ikke som en billig turistvin.

Jeg besøkte Italia for første gang da jeg var på Inter Rail midt på 1970-tallet. Det var spennende for en som til da bare så vidt hadde vært utenfor Norge. Jeg husker Chiantiflaskene, men ikke vinen. Når togene stanset på stasjonene, gikk det folk med trillevogner langs togene på perrongen og solgte forfriskninger. De ropte ut: “Birra! Chianti vino!”. Men for mitt reisebudsjett den gangen var det uansett viktigere at vinen var billig enn at den var god.

Gjennom årene har områdene for produksjon av klassifisert vin blitt utvidet, og noen vil si utvannet. “Classico” betegner det opprinnelige produksjonsområdet, kjerneområdet om man vil, som ofte er det beste produksjonsområdet. Chianti fikk DOCG-klassifisering i 1984, og Chianti Classico sin egen GOCG i 1996.

I said in the introduction to this series that “Classico” usually designates the orignal area, as the classified production area has been expanded. Chianti got DOCG status in 1984, and Chianti Classico got its own DOCG in 1996.

Gambero Rosso Italian Wines bruker glass som klassifiseringssymbol. Tre glass (Tre Bicchieri) gis til vin som er utmerket (excellent) i sin ktagori. Når en produsent har fått ti Tre Bicchieri, blir de tildelt en stjerne. Nye ti Tre Bicchieri, og det får en stjerne til. Produsenten Gaja i Piemonte topper listen over italienske produsenter med stjerne, med fem stjerner for 53 Tre Bicchieri. For å få stjerne, skal man ha hatt konistent produksjon av utmerket vin over lang tid.

I år har 19 Chinati Classico-produsenter blitt tildelt Tre Bicchieri. Jeg lister ikke opp alle. De Chianti Classico produsentene som har blitt tildelt stjerner, er:

  • Marchesi Antinori **
  • Barone Ricasoli **
  • Brancaia *
  • Castellare di Castellina *
  • Castello di Ama **
  • Castello di Fonterutoli ***
  • Fattoria di Felsina **
  • Tenute Ambrogio e Giovanni Folonari *
  • Fontodi **
  • Isole e Olena **
  • Ruffino (not to be confused with the area Rufina) *
  • San Felice *

At man er en topprodusent betyr ikke at man bare produserer toppviner. De fleste store produsenter lager vin i mange kategorier og prosklasser. Gå til Gambero Rosso Italian Wines 2016 for mer detaljer.

I løpet av dagens etappe vil rytterne passere nær følgende Chinati Classico-produsenter:

  • Collelungo
  • Castellare
  • Isole e Olena
  • La Ripa
  • Le Filigare
  • Buondonno
  • Fontodi
  • Cassalose
  • Querciabella

Om jeg skulle velge ut en vin fra i dag, må det bli en vin fra den Chianti Classico-produsenten med stjerne som rytterne passerer: Isole e Olena. Vinmonopolet har fire viner fra Isole e Olena, hvorav en Chianti Classico som finnes både på vanlige flasker og på magnum, og en Vin Santo del Chianti Classico.

I morgen er det en ny hviledag. Dette publiseres på en søndag, og Vinmonoplet er stengt. Og i morgen, mandag, er det andre pinsedag, så Vinmonopolet er stengt da også. Så det blir ikke så lett å få vin til dagens etappe. Men hvis dere stikker innom en av sykkelcafeene, i alle fall om dere bor i Oslo, vil de sikkert kunne by på drikke som passer til dagnes etappe.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Sykkelturer

Gambero Rosso Italian Wines 2016

1890142174Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter.  Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly