I vini del Giro d’Italia 2016: 10. etappe. Campi Bisenzio — Sestola

Giro_2016_00-1010. etappe er 17. maietappen. Etter hviledagen starter det for alvor for de som har sammenlagtambisjoner. Nå får de en forsmak på fjelletappene. Etter ca 25 ganske flate kilometer, er det ifølge arrangørene ikke en meter flate på resten av etappen. Så langt jeg har oversikten, er det bare en nordmann med i årets utgave av Giro d’Italia, Vegard Stake Laengen, som sykler for IAM. I et utkast jeg hadde skrevet før 9. etappe, skrev jeg at han neppe kom til å skape den store 17. maistemninger for nordmenn som følger rittet, enten i Italia eller foran TV, basert på hans plasseringer fram til da. Det kan godt hende at han ikke vil skape noen stor 17. maistemning. Men for en 15. maistemning han skapte på søndag! 3. plass på tempoetappen, 17 sekunder bak vinneren, og 11. sekunder foran en tempospesialist som Fabian Cancellara. Det står det virkelig respekt av. Da får det være helt greit om han gjør jobben sin i laget, og ikke viser seg så mye fram på 17. mai!

Giro_2016_10Vi starter i Toscana, litt utenfor Firenze, og skal over i Emilia Romagna. Men det er 17. mai, og vil i alle fall jeg ha noe med bobler i glasset — i alle fall i det første glasset, eller kanskje de første glassene. Jeg er for øyeblikket i Frankrike, så for meg blir det champagne. Det finnes mange alternativer til champagne. Geir Salvesen hadde nylig en artikkel om ulike musserende viner, i Aftenposten. Han har også med en italiensk Franciacorta på sin liste. Ingvild Tennfjord har også laget en liste over drikke til 17. mai. Jeg er redd disse artiklene bare er tilgjengelige for abonnenter. Men som Invild Tennfjord skriver: Siste handledag på polet før 17. mai var fredag 13. mai.

Holder vi oss i italiensk vin, har Prosecco blitt en motedrikk hos oss. Vi skal komme tilbake til den når vi kommer til det området hvor den produseres. Den vinen som søles bort på podiet etter etappene i Giro d’Italia er en prosecco fra Atoria. Prosecco er en fin vin å nyte ute på en sommerlig dag. Jeg har gode minner om prosecco ved cafebord i Venezia. Men når noe skal feires, synes jeg den blir for enkel. Holder vi oss i Italia, er Franciacorta, fra Lombardia, den beste musserende vinen.

W20120527_172828Hvis vi ikke glemmer Giro d’Italia, bør det helst være en rosé musserende vin. Men om jeg skal være ærlig, så er jeg ikke så veldig begeistret for de fleste roséutgavene. De fleste rosé musserende viner lages ved at man produserer en hvit musserende vin, som så tilsettes litt rødvin. Det er ikke tillatt å produsere rosévin på denne måten, i alle fall ikke i EU. EU foreslo for noen år siden å tillate dette, men forslaget møtte stor motstand, og det endte med at forslaget ble trukket tilbake. En fransk roséprodusent svarte omtrent slik, da han fikk smake en slik blandingsvin: Det er en god vin, men det er ikke rosévin. Det er rosa hvitvin. Men rosé musserende lages altså for det meste på denne måten. Jeg synes ikke en hvit vin blir bedre av å blandes med litt rødvin.

Jeg har smakt to rosé musserede viner som er laget som roséviner, altså av røde/svarte/blå druer, med skallkontakt i kort tid. Fargne sitter i skallet. Siler man vekk skallet, blir vinen hvit, uansett hvor mørke druene måtte være. Den ene var en Cremant d’Alsace. Dessverre husker jeg ikke lenger hvilken produsent det var. Jeg oppfattet det den gangen som om dette var vanlig for produksjon av rosé cremant i Alsace, men det er det ikke. Den andre var en rosé champagne fra Jaquesson. Felles for begge var at de hadde noe av den karakteren av røde bær som man finner i en god rosévin. Og jeg syntes de var langt bedre enn rosé musserende vin laget på den vanlige måten.

Rosé champagnen fra Jaquesson er i ferd med å gå over i historien. Et år hadde de problemer med druene. Det var noe sopp eller noe annet som ikke skulle være der, men jeg husker ikke detaljene fra det som ble fortalt under den smakingen. De besluttet da å lage den som en Blanc de Noirs, altså en hvit champagne lage bare på svarte druer. Da var ikke skallene med i gjæringen. Hvis resultatet ikke ble godt nok til at de ville selge den som en Jaquesson, ville de selge vinen til et annet champagnehus. (Det finnes mye “billig” champagne laget med druer av dårligere kvalitet enn de som de gode produsentene vil bruke. Det er merker som for de fleste av os er helt ukjente, og som typisk selges i supermarkeder i Frankrike og i andre land. Det er i det minste champagne, selv om den ikke kan måle seg med de beste. Da folkene hos Jaquesson smakte på resultatet, var alle enige om at deres Blanc de Noirs var bedre en deres rosé. Fra det året sluttet de å produsere sin rosé, og lager heller en Blanc de Noirs av de druene som tidligere gikk til rosé.

Men vi er i ferd med å sykle oss helt vill. Vi har kommet langt bort fra dagens etappe. Som nevnt starter vi i Toscana. Men vi forlater Toscana i et område hvor det ikke produseres klassifisert vin. Skjønt det kan være en sannhet med store modifikasjoner. Det produseres ikke vin på DOC eller DOCG-nivå. Men det produseres sikkert IGT-klassifisert vin som jeg ikke har oversikt over.

Emilia Romagna kan deles i to områder. Emilia ligger i vest og nørd-øst, mens Romagna er i det sør-østre hjørnet. Det er ingen skarp grense mellom de to. Emilia Romagna omfatter for en stor del Posletten og områdene ved denne. Det er fruktbart jordbruksområde. Men fruktbare områder er ikke så godt egnet til vinproduksjon. Det er bedre å dyrke andre vekster. Druer vokser også villig i slike områder, helst for villig. Det blir store avlinger med mye vann og lite konsentrert smak i druene. Skal druene gi god vin, må de kjempe litt for tilværelsen. Den beste vinen kommer fra områder med ganske karrig jord, områder hvor det gjerne er vanskelig å dyrke noe særlig annet (kanskje med unntak for oliven).

Vi holder oss oppe i fjellene, litt sør for midten av regionen. Rytterne er en liten tur innom Colli Bolognesi DOC, når de svinger for å ta fatt på stgningen opp til  Pian del Falcon.  Colli Bolognesi regnes for et av de beste områdene i Emilia. Men innenfor denne klassifikasjonen produseres det mer enn 50 typer vin, så det er ikke mulig å si noe om hva som er den typiske vinen for området. Men dette er hovedområdet for den hvite druen Pignoletto. Så mye som halvparten av vinen fra området er laget på Pignoletto, så jeg må visst ta tilbake dette med at det er vanskelig å finne en typisk vin for området. Av dette er omtrent halvparten stille og halvparten musserende vin. Vinmonopolet har tre Pignoletto-viner fra Colli Bolognesi (eller i alle fall Emilia Romagna — Vinmonopolet er ikke alltid så presise i stedsangivelsen), alle er perlende, altså lett musserende.

Den mest kjente vinen fra Emilia Romagna er den lett musserende (perlende), røde Lambrusco. Jeg må innrømme at Lambrusco ikke er min favorittvin, og også andre har kommet med kritiske kommentarer til denne. I 6. utgave av “Vinens verden” (norsk utgave av Wine Atlas of the World) skriver Hugh Johnson og Jancis Robinson:

“Dalen [Podalen] har bare én berømt — i noens øyne beryktet — vin. Det er den musserende røde lambrusco fra Modenas omland, særlig Sorbara. Det er noe avgjort tiltalende ved denne livlige, druepregede vinen med den røde, skummende “hatten”. Den står for øvrig flott til kraftige bolognese-retter. Den svake, men umiskjennelige likheten med Coca-Cola gjorde lykke i USA.”

Selv noterte jeg fra en smaking av bl.a. Lambrusco at jeg syntes den smakte som brus uten sukker. Men også her skjer det en positiv utvikling. I Gambero Rosso Italian WInes 2016, kan vi lese følgende:

“Continuing the journey, we arrive in the world of Lambrusco, wine country that is becoming more populated with new players each year. The area is brimming with energy and is changing the philosophy of its production model: Lambrusco has stopped being a wine brand and is slowly acquiring a territorial identity. (…) Sorbara is the driving force in this revolution and once again Bomporto is in lead position for the comunity.”

I 7. og foreløpig siste utgave av “Wine Atlas of the World” er også Hugh Johnson og Jancis Robinson langt mer positive i sin omtale av Lambrusco enn det jeg siterte fra 6. utgave. Det kan være på tide å gi Lambrusco en ny sjanse.

Uansett er det en såpass kjent og særpreget vin at man bør ha smakt den, og ha gjort seg opp sin egen mening om den.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly