I vini del Giro d’Italia 2016: 16. etappe. Bressanone/Brixen — Andalo

Giro_2016_00-16Så er det på an igjen. Noe av spenningen nå blir om Steven Kruijswijk vil klare å holde på sin ledelse på 2.12.

Etter hviledagen er det mer fjell på 16. etappe. Etappen er ikke særlig lang: 132 km. Den starter nedover, før det blir to topper som skal beseires, med en avslutning som kan ta de siste kreftene fra en del ryttere.

Giro_2016_16Vi er i Italia, eller vi kan i alle falle late som om vi er der. Så la oss starte dagen på italiensk vis, med en god kaffe. Italia er landet som ga oss espresso og cappucino. Aftenposten skrev på søndag om hvordan lokale cafeeiere frykter Starbucks, som nå vil etablere seg. Med en gunstig skatteavtale med Nederland, klarer Starbucks å unngå å betale skatt i de fleste land hvor de driver, slik at de får lavere kostnader enn lokale cafeer. Kjøp kaffe på en lokal cafe, ikke hos Starbucks!

Etappen går ned Adige-dalen fra startbyen Bressanone til Bolzano, der tar rytterne en omvei opp i fjellene vest for dalen, de kommer ned igjen i Trentino, for å svinge opp i fjellene igjen. Som nevnt på søndag, skal vi i dag for oss noen av underområdene i Alto Adige, samt noen av vinene fra Trentino.

Vi starter i Valle d’Iscaro (Eisacktaler). Det er et smalt og langstrakt område som strekker seg fra områdene rundt startbyen Bressanone til Bolzano. De første ca 40 km av etappen, fram til man skal opp den første klatringen, går gjennom dette vinområdet. Her går etappen stort sett nedover, med et fall på ca 300 meter i løpet av 40 km. Det kommer til å få fort, så rytterne har neppe tid til å se på vinmarkene.

Det er syv hvite endrueviner som kommer fra dette området, eller i alle fall som selges med en slik betegnelse. Det er særlig Riesling som har utmerket seg, med en ren, frisk og intens vinstil. Dette er viner som minner mer om Østerrike enn om Italia.

Vi er i grenseområdet mot Østerrike (og Sveits), så vi skal ikke være overrasket over at mye kan minne om Østerrike. Trentino — Alto-Adige har ikke vært en del av Italia i 150 år. Området var en del av Østerrike-Ungarn, ble annektert av av Frankrike under Napoleon, var i en periode under Bayeren, gikk tilbake til Østerrike og ble ikke en del av Italia før etter første verdenskrig. Mussolini gjennomførte en italiseringspolitikk. Men i 1943 ble området annektert av Tyskland. Etter krigen ble det igjen italiensk, og fra 1947 ble tysk sidestilt med italiensk som offisielt språk. Det er har vært uoverensstemmelser mellom Italia og Østerrike om grenseområdene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inngått en traktat mellom Italia og Østerrike om dette området, som blant annet forutsetter betydelig selvstyre i regionen og at Østerrike ikke blander seg inn i regionens indre anliggender. Etter at Østerrike ble EU-medlem i 1995 har forholdene bedret seg ytterligere.

Litt sør for Bressanone, kommer vi inn i Valle Iscaro Klausner Leitacher. Klausner Leitacher er en drue. Det er ikke lett å finne ut mye om denne vinen. i Italiensk vin nevnes den bare i en bisetning i avsnittet om Valle d’Iscaro, hvor det om vintypene står “Foruten den stort sett ikke-eksisterende røde Klausner Leitacher ….”. Vi kan i alle fall konkludere med at det er en rød vin, og at Klausner Leitacher er en rød/svart/blå drue. Vinen eller druen er ikke nevnt i Jancis Robinsons “Oxford Companion to Wine”, verken under eget stikkord, eller i omtalen av Alto Adige. Druen er heller ikke nevnt, verken i Jancis Robinsons “Wine Grapes” eller i Ian d’Agata “Native Wine Grapes of Italy”. Så dette er åpenbart en eksotisk drue og vin, og en vin jeg aldri har smakt.

Søking på nettet leder meg stort sett til italienske nettsider, som ikke er særlig nyttige for meg, når jeg ikke leser italiensk. Av alle steder fant jeg litt informasjon på det franske nettstedet grand-vin.fr. Ifølge dette nettstedet er det en rød drue med delikate aromaer av røde bær og visnende(!) røde blomster. Det gir en vin med lite tanniner, som bør drikkes ung. Kommer jeg over en slik vin, skal jeg i alle fall kjøpe en flaske og smake den. Men man finner den neppe utenfor området hvor den produseres.

Når vi nærmer oss Bolzano, kommer vi over i det omfattende området Valdadige/Etschtaler DOC. Dette omfatter områder i Trentino og Veneto, i tillegg til Alto Adige. Stort sett har den en underordnet betydning i forhold til de andre DOCene. Men innenfor denne DOCen kan man lage hvitvin av Garganega, rødvin av Enantio og en fizzante av Pinot bianco, som ikke kan produseres under noen av de andre DOCene i området.

Rundt Bolzano ligger Colli di Bolzano/Bozner Leiten. Her lages det stort sett rødvin av Schiava. Vinene omtales ikke som særlig interessante.

I skråningene nord for Bolzano ligger Santa Maddalena/St. Magdalener. Forfatterne av Italiensk vin omtaler dette som det mest interessante av underområdene, men er ikke begeistret for druen Schiava, og synes det er synd at et så godt vinområde i stor grad brukes til å dyrke lite interessante druer, uten potensiale til å produsere stor vin. Det ser ut til at etappen går sør for Bolzano, så vi kommer ikke innom her.

På veien opp mot fjellet, går etappen gjennom områdene Terlano/Terlaner og Lagio di caldaro/Klaterersee. De dominerende druene er Pinot bianco og Sauvignon blanc. Gode produkter er Cantina Terlano, Castel Schwanburg og Cantina Andriano.

Lagio di Caldaro ligger vest for dalen, der man skal sykle på veien mot fjellet, halvveis mellom Bolzano og provinsgrensen til Trentino. Det lages også her rødvin basert på Schiava, mulig tilsatt litt Lagrein. Produsentene her hevder at dette er erketypisk Schiavavin. Gode produsenter er Cantina Cladaro, Cantina Colterenzio, Cantina San Michelse Apiano og Klosterhof.

Når vi kommer ned fra fjellet, kommer vi inn i Trentino. Trentino er et stort DOC-område, som også rommer flere mindre klassifiserte områder. Nesten 75% av vinen fra regionen er Trentino DOC. Men mange typer vin kan ikle seg den etiketten. Jeg må igjen støtte meg på “Italiensk vin”. I følge denne kan vi skille mellom følgende kategorier:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato, Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85% skal utgjøres av nevnte druesort(er). Det er 18 ulike muligheter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underomdråde.

I den første kategorien er det bare Vino Santo som omtales som interessant, men produksjonen er liten. Den er produsert på nosiola, en lokal drue. Får man tak i en slik vin bør man slå til, sier ekspertisen. Jeg skal følge det rådet om jeg får sjansen.

Chardonnay er den dominerende druesorten, og de beste vinene fra området sies å være Trentino Cardonnay. Vinmonopolet har 22 slike viner. Men også andre druer gir gode viner.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.