Det sies mye meningsløst tøv om hvor fort folk sykler, gjerne for å si hvor forferdelige disse syklistene er. Det er vel ingen overraskelse at de saftigste overdrivelsene kommer fra Finnmark, representert ved journalist BjarneKrogstad i Altaposten. Dessuten: Når lokalavisjournalister prøver å være mer VG og Dagbladet enn VG og Dagbladet, da går det gjerne galt.
Syklist stakk av etter påkjørsel av 4-åring, lyder overskriften. Med undertittel “Kom i “hundre og hælvete” og kjørte henne rett ned.” Hvis man først har som agenda å demonisere folk som sykler, da passer det dårlig å fremheve at de to syklistene var barn, to 12-14 år gamle jenter, selv om barn også skal vise hensyn når de sykler. Uansett: Det er ikke temaet her. De som føler seg kallet til å skrive kommentarer om hvor forferdelige disse syklistene er, kan spare seg bryet. Slike kommentarer vil bli slettet.
Jeg skulle gjerne ha visst hvor fort “hundre og hælvete” er. Jeg er ikke lokalkjent i Alta og Bossekopp, hvor dette skal ha skjedd. Så jeg er avhengig av å se på satelittbilder og andre bilder for å danne meg et bilde. De to syklistene var to 12-14 år gamle jenter. Er det noen nedoverbakker hvor det er realistisk at de kan å kommet opp i stor fart på sine sykler?
Men det er mye tøv om syklister og fart fra uvitende og fordomsfulle pressefolk. Sist ut var en lederartikkel i min gamle lokalavis Porsgrunn Dagblad (PD), som er bekymret over sykling i Storgata. Jeg har ikke syklet mye i Storgata i Porsgrunn siden jeg flyttet derfra for rundt 40 år siden. Porsgrunn har en underlig geografi. Elven, eller ælva som det heter lokalt, skiller Østsiden og Vestsiden, eller Øssia og Vessia. Storgata er på Østsiden. Sentrum er en eneste lang gate, men noen få sidegater. Tidligere gikk i praksis all trafikk gjennom Storgata: Biler, busser, sykler og fotgjengere. Man har heldigvis klart å redusere biltrafikken. Som så mange steder har man laget tunnel for å få en del av trafikken utenom sentrum og Storgata. Som vanlig er den stengt for syklister, og andre brukbare sykkeltraseer enn Storgata finnes ikke.
Nå frykter PD på lederplass for syklistene.
“Nå i sommertida er det nok å stille seg opp for eksempel i Midtbyen i noen minutter, og det skal mye til å ikke støte på syklister som kommer som et «svosj!», kloss inntil plantene og benkene i den trange gata.
Vi mener at Storgata ikke skal legges til rette for at supermosjonister i kondomdress skal kunne sykle som i et temporitt til fare for seg selv og andre.”
Selv om jeg i liten grad har syklet i Storgata i de senere år, har jeg gått der en del ganger, og har ikke opplevd noen av disse syklistene som beskrives her. Det er vel i Porsgrunn som andre steder: Disse syklistene er gravd ned et sted blant fordommene til sykkelfiendtlige personer. Det er de såkalte fantomsyklistene, altså innbilte syklister som ikke finnes i virkeligheten.
PD fortsetter:
“Det må gis tydelig beskjed om at fartsgrensa på maks 30 km/t også gjelder syklister, og helst bør Storgata få en slags oppmerking for sykkelfelt, slik at alle forstår bedre hvordan de skal forholde seg i trafikkbildet.”
De fleste som mener noe om syklisters hastighet pleier å bomme grovt. 30 km/t er antagelig mye fortere enn “hundre og hælvete”.
Da Torggata i Oslo ble regulert til såkalt “sykkelprioritert gate”, så langt det lar seg gjøre innenfor rammen av et sykkelfiendtlig norsk regelverk, kom direktør i gårdeieforeningen “Byfolk”, Glenn Eikebråten, med denne uttalelsen til Osloby:
“Nå kommer det en sykkeltrasé midt i gaten. Vi er redd den blir en autostrada for transportsyklister i full fart, sier han, og får støtte fra Oslo Handelsstands Forening”
For de som ikke er kjent i Oslo, har Torggata etter omleggingen utviklet seg fra å være en sliten gate preget av forfall, til å bli en av Oslos mest populære gater. Handelen og utelivet blomstrer. Det ble ikke noen autostrada.
I Oslodebatten 13. mai 2015, om bilfri by, sa næringspolitisk direktør i Oslo Handelstand, Jon Anders Henriksen, bl.a. dette:
“Hva som er mye mye bedre [enn å sykle], et at du går rolig og flanerer i gatene i Oslo og ser på de forskejllige butikkene, for da har du faktisk tid til å stanse opp. I stedet for å sykle i 45 km/t.”
Jeg kan ikke utelukke at noen har syklet i 45 km/t verken i Storgata i Porsgrunn eller i noen av gatene i Oslo. Men vanlig er det ikke. Det er helst bilister og motorsyklister som holder så høye og høyere hastigheter i bygater, ikke syklister. Noen motorsyklister og bilister i altfor dyre biler, synes å ville teste hvor stor fart de kan få fra de får grønt lys, til de må bremse ned foran neste lyskryss.
Jeg har også sett politiet, som burde visst bedre, ukritisk gjengi at vitner har anslått syklisters hastighet til ca 50 km/t. Jeg har også møtt folk som har insistert på at syklister kom i over 100 km/t.
Hvis vi tenker oss at en etappe i Tour de France hadde gått gjennom Storgata i Porsgrunn (eller Torggt i Oslo), da ville feltet typisk holdt en hastighet på ca 45 km/t. Da snakker vi om eliten blant profesjonelle syklister som sykler i felt. Om vi tenker oss at det også hadde vært målgang på en slik etappe i Storgata i Porsgrunn, da ville de beste i spurten ha kommet opp i hastigheter på 60-70 km/t. Men det gjelder verdens beste spurtere som har hatt et opptrekk hvor de har kunnet ligge i dragsuget bak andre syklister, for så å spurte forbi på de siste 100 meterne.
Det som bremser syklister mest (på flat mark) er luftmotstanden. Sykler man i felt reduseres denne med ca 25%. Å sykle 45 km/t alene, som temporitt, er fort. Vi kan ta en ny sammenligning. Årets utgave av Giro d’Italia startet med en kort (9 km) tempoetappe (individuell start) i den nederlandske bye Apeldoorn. Vinnertiden var 11 min og 3 sekunder, hvilket gir en snittfart på ca 48,6 km/t. Vi snakker da om verdens beste temposyklister på en kort og flat etappe, i gater sperret for annen trafikk. Middelaldrende menn klarer ikke å holde en slik fart på flat mark, i alle fall ikke særlig mange meter — og ikke i trafikkerte bygater.
I København er gjennomstnittsfarten blant syklister 16 km/t. Det tilsvarer kanskje “hundre og hælvete” på Altadialekt. Mange synes å tro at de som sykler i København er syklister som sykler i bedagelig fart med en rød pølse i den ene hånden og en bajer i den andre. Men slik er det ikke. Min erfaring er at folk sykler fortere i København enn de gjør i Oslo. Jeg har dessverre ikke tilsvarende tall om syklisters hastighet for Oslo eller andre norske byer. Jeg legger til at bildet øverst er fra Utrecht i Nederland, hvor det etter utbredte norske myter ikke skal finnes slike syklister med landeveissykkel, iført sykkelklær.
Så til “hundre og hælvete” eller i alle fall “hundre”. Da Thor Hushovd vant 13. etappe i Tour de France i 2011, gjorde han noe så uvanlig til ham å være som å nesten holde følge med teten opp til etappens høyeste fjell, Col Aubisque. Det var to ryttere foran. Han satte opp en vanvittig fart nedover bakkene mot målbyen Lourdes, og etter en fantastisk kjøring nedover tok han dem igjen og vant etappen. Etter målgang ble han blant annet spurt om hvor fort han hadde syklet nedover, og han sa at han hadde vært oppe i 110 km/t. Thor Hushovd var en av de aller beste utforkjørerne i proffsirkuset. Få andre, også blant proffsyklistene, hadde den samme teknikken og dristigheten når det gjaldt å sykle nedover. En av verdens aller beste utforkjørere, som syklet for en etappeseier i Tour de France, var oppe i 110 km/t ned lange og ganske bratte bakker. Hvor mange tror at middelaldrende menn på sykkel kommer opp i over 100 km/t?
Anslag om hvor fort folk sykler, er ikke til å stole på. Man sykler ikke på langt nær så fort som mange påstår (og det er sikkert noen syklister som skryter på seg litt ekstra fart også). De fleste som sykler, også de som tilsynelatende sykler fort, sykler i hastigheter som får de fleste bilister til å føle at de nesten står stille.
Porsgrunn Dagblad behøver ikke å bekymre seg for fartsgrensen i Storgata. Det er neppe mange som sykler noe særlig fortere enn 30 km/t. De fleste syklister ligger langt under denne hastigheten.
<edit>Jeg synes at Arve_er treffer spikeren på hodet når han på Twitter skriver dette:
“Syklister har vist bare to hastigheter. For sakte og for fort. Enten er de til hinder eller så er de en fare”.
</edit>
Ta med disse hastighetsreferansene og noen kilo salt neste gang noen kommer med påstander om hvor fort folk sykler.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.