ViaRhôna dag 4: 21. juni, til Montreux

Dagen startet ganske grått. Men innen jeg fikk tatt et par bilder, var skyene begynt å brytes opp, og litt blå himmel brøt gjennom. Men værneldingen sa grått vær ifølge hotelldamen. Sommeren kommer i morgen, la hun til. Jeg måtte gjøre litt kontorarbeid denne morgenen og i lunsjpausen i dag også. Men det var ikke så mye, og nå bør i alle fall den saken holde seg i ro fram til helgen — det er andre enn meg som må arbeide i de kommende dagene.

20160621080833

I trappen på hotellet så jeg en klovn som virket litt kjent. Har Marianne Aulie klart å selge noen av klovenen sine her? Men signaturen var en helt annen, uten at jeg festet meg ved navnet. Disse klovenene er visst ikke så veldig originale.

20160621093318

Jeg fikk en slags flying start, ved at jeg skulle ned drøyt 800 meter fra det hotellet jeg bodde på. Men jeg liker ikke slike bakker som er bratte, smale, har skarpe svinger og det går langt og bratt nede på siden av veien. Som jeg har skrevet før, så er jeg ganske pysete i slike bakker. Det ble ganske kraftig bremsing hele veien, så mye at jeg faktisk var sliten i armene da jeg kom ned til Visp.

En kommentar om sykkelinfrastruktur. Norge er, ved siden av Island det eneste lande i Europa hvor det er tillatt å sykle på fortauet. Jeg liker ikke det. Det var politikernes “løsning”: Man skjøv problemet med dårlig tilrettelegging over på fotgjengerne. Men at dette ikke er tillatt andre steder, er en sannhet med modifikasjoner når man ser skilting sm dette, en type skilting jeg også har sett en del av i Tyskland.

20160621110209

Det var gråvær, og det var i grunnen ganske OK. For jeg var blitt litt solbrendt på armene dagen før, og de hadde sikkert ikke vondt av å bli spart for sol denne dagen. Men det var ganske unødvendig at det også skulle begynne å regne, selv om det var ganske kortvarige og ikke særlig kraftige byger.

20160621113335

Litt tilbake til infrastruktur: Tilretteleggingen er ofte sykkelfelt, som også her gjerne er for smale. Egentlig er det nesten bedre at det ikke er sykkelfelt, enn at det er et som er for smalt. Mange bilister har tro på den malte strekens magiske beskyttende virkning, og passerer ganske tett bare de holder seg borte fra sykkelfeltet. Der det ikke er sykkelfelt og de må svinge ut, holder de gjerne større avstand når de kjører forbi.
20160621111353

Jeg fant en  bedre rytme og fikk en bedre flyt i dag. Dessuten var det ikke interessante, avsidesliggende vinmarker som bidro til å spore meg av. Så i dag ble det en ganske lang etappe, 138,8 km. Det er nok litt i overkant, men det balanserer gårdagens korte etappe.

_20160622_075529

Leuk er et sted som ikke virket spesielt spennende. De dyrker vin, og en av stedets attraksjoner er et gammelt slott.

20160621125016

Og et litt mer modernistisk, men det er vel ikke en attraksjon på samme måte.

20160621125025

I Sierre krysset jeg språkgrensen. Herfra er de fransk som gjelder. Ikke bare snakker folk fransk, i alle fall som sitt førstespråk. Alle skiltene er også på fransk. Nå er min fransk bedre enn min tysk, eller kanskje man skal si at den er mindre dårlig. Så overgangen var ikke noe problem for meg.

20160621142538

Skal man ha en form for “shared space” må det gjøres ordetlig. Farten må ned til et nivå som gjør at også fotgjengere og syklister kan ferdes ganske trygt der. Og vi vet at det ikke nytter å bare sette opp et skilt med en fartsgrense, den respekteres ikke likevel. Man må møblere gaten slik at bilistene tvinges til å sette ned farten. Det man kaller “shared space” i Oslo, som Christania torg St. Olav plass, er bare meningsløst tøv, med gjennomkjøring av biler.

20160621132918Vi er i en del av Sveits hvor det produseres mye vin. Men vinen skal jeg komne tilbake til når Tour de France er i Sveits om noen uker.

20160621132045

Sion. Jeg vet det er et bibelsk sted, Sions berg. Og altså en by i Sveits.

20160621151343

Men jeg må innrømme at det som først dukker opp i mitt hode når Sion nevens, er et par linjer fra Jacob Sandes “Etter ein rangel”.

Eg skal aldri skråla visur meir i laddevinsrus,
men synge åndelege songar på Sion bedehus.
Trur eg.

Sveitsiske fotballsupportere virker litt shitzofrene i hvem de søtter i EM. Mange hus, og mange biler har to flagg, et sveitsik og et fra et annet land. Kanksje er det i Sveits som i Norge, at man er vant med at landet ikke kvalifiserer seg til slike mesterskap, og de har et annet land som sin favoritt. Kanskje er det innvandrere fra det landet de heier på.

20160621154146

20160621152849

Som vanlig hadde jeg ikke noe klart mål for etappen. Jeg ser det hele an, og bestemmer meg en gang på ettermiddagen. Når jeg ser hvor langt jeg har kommet, og kjenner på hvordan det går, bestemmer jeg meg for hvor langt jeg skal sykle, og bestille hotell på det jeg da setter opp som mål. Jeg bestemte meg for å fortsette til Montreux, som da var ca 3 timers sykling unna. Jeg plukket fram nettbrettet og bestilte, slik at jeg visste at jeg hadde et sted å dra til.

Ved Martigny dreier Rhônen 90 grader, og renner nordover mot Lac Leman. På 17. etappe i Tour de France kommer rytterne opp dalen til hit, for så å ta av og sykle opp i fjellet. På dette tidspunktet var jeg mest interessert i å komme meg til Montreux, og gjorde ikke noe forsøk på å finne ut akkurat hvor de skal sykle.

20160621173415

Da jeg begynte å nærme meg Lac Leman, klarnet det opp og solen tittet fram.

20160621203643

Montreux ligger vakkert til ved sjøen, og heldivis har man laget en promenade langs sjøen hvor man kan gå og sykle, men hvor man sykler på fotgjengernes premisser.

20160621210201Jeg kom ganske sent. Det var en lang etappe, og på slutten rotet jeg litt. Det e mange sykkelveier, og stort sett er de bare skiltet med et nummer eller en bostav som angir hvilken rute det er, ikke hvor den går. På slutten, med lav sol var det også fint fotolys. Det kommer ikke tilabek, i alle fall ikke mens jeg er her. Så det ble mange fotostopp mot slutten.

Da jeg endelig hadde kommet på hteollet, var det satndard ruting: En dusj, en øl og å skifte til “sivile” klær, og så mat. Når Garmin påstod at jeg hadde brukt 5.500 kalorier i løpet av dagen var jeg klar for en solid middag. Det var ikke enkelt. Klokken var passert 22 da jeg gikk ut, nydusjet og klar for mat. Mannen i resepsjonen sa at det var en italiensk restaurant som var åpentil 23. Men det viste seg at den stengte kl, 22. Nedtur. Noe særlig annet var det heller ikke som var åpent. Det var en asiatisk rstaurant som var åpen til 22.30. Jeg er generelt ikke veldig glad i uspesifisert asiatisk mat. Menyen var særdeles uspennende, bare dagens rett, tre ulike retter per ukedag. Ingen forretter, ingen desserter. Jeg valgte noe med kylling, og posjonen var ikke særlig stor. Jeg endte med å stikke innom McDonald (som var åpen), og suplere med en hamburger, samt is og kaffe.

Nå jeg reiser på denne måten, blir det stort sett ganske korte one night stands på de like stedene. Jeg kommer om ettermiddagen/kvelden, og drar videre neste dag. Jeg skulle gjerne ha sett mer av Montreux, men det blir ikke stort tid til det denne gangen.

Sykkelturer

Print Friendly