Rhinruten dag 6. 30. juli: Siste dagen i Sveits

Jeg våknet altfor tidlig, slik jeg har en tendens til å gjøre. Men jeg snudde meg rundt, og sovnet antagelig igjen. I alle fall var klokken blitt veldig mye mer da jeg så på den igjen, og da var det på tide å stå opp og få en solid frokost. Det ble litt sent for jeg kom av gårde, langt senere enn når ambisiøse syklister starter dagen. Men jeg er ikke så ambisiøs på dette området. Det passer meg ganske greit å ha en rolig start på dagen.

Også i Schaffhausen fant jeg det som bør finnes ved envher jernbanestasjon av noen størrelse: En velostation, med sikker sykkelparkering, sykkelutleie og sykkelservide.

20160730113047

Og et kart med foreslåtte sykkleturer i byen.

20160730113203

I dag var det ingen tog eller ferger. Jeg endte til slutt, litt senere enn jeg hadde tenkt, i Basel. Dagens etappe endte på ca 128 km, som var litt lenger enn jeg hadde tenkt at den skulle bli. Jeg oppdaget at min GPS-klokke hadde stoppet å logge,så det er et hull mellom de to kartene.

Continue reading Rhinruten dag 6. 30. juli: Siste dagen i Sveits

Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits

Bodensee og Langeargen er turiststeder. Det merkes blant annet på frokosttidene på hotellet. Her startet ikke frokostserveringen før 07.30. Det er tidlig nok for meg, så det er ikke noe problem. Men der man har forretningegjester m.m., starter den gjerne tidligere. På et av mine tidligere hoteller ble jeg advart om at det var en gruppe som hadde bestilt frokost mellom 06.00 og 06.30, og at det kunne bli ganske fullt i frokostromemt på det tidspunktet. Jeg spurte om det var en gruppe japanske turister, som pleier å være svært så effektive med å presse mye inn på hver dag. Men det var det ikke. Det var en gruppe syklister. Noen syklister liker å starte tidlig. Jeg kan godt forstå dem, men jeg foretrekker en litt mer forsiktig start på dagen.

I dag er det Olsok, og altså min navnedag. Den feires langs Bodensee, med en ferge over og tilbake til Sveits.

Continue reading Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits

Rhinruten, dag 4, 28. juli. Til Bodensee

Hvorfor skal kirkene rige med klokkene tidlig om morgenen? Mange kirker ringer timeslag med klokkene. Om de gjør det hele natten, vet jeg ikke, for de våkner jeg vanligvis ikke av — heller ikke her hvor tre kirker slår timeslag. Men at en av kirkene skal sette i gang med kraftig og langvarig ringing klokken 6 en torsdag morgen, det er det vanskeligere å akseptere.

20160727195641

En liten avsporing om timeslag. Universitetet i Uppsala, som er et gammelt universitet, gjør krav på å være opphavet til det akademiske kvarteret. (Det kan godt hende at andre også gjør krav på det samme, jeg bare refererer hva folk ved Uiversitetet i Uppsala har fortalt) Studentne hadde ikke praktiske armbåndsur, smarttelefoner eller smartklokker. De bodde på studenthjem, eller nasjoner som det heter i Uppsala, ganske nær universitetet. Når kirkene slo timeslag, visste de at nå hadde de et kvarter til forelesningne begynte.

Tradisjonen var at skrev man klokken 12, visste alle at man egentlig mente 12.15. Jeg har blitt fortalt at for en del år tilbake mente man at dette var en ganske meningsløs tradisjon. Men universitetene i Stockholm og Uppsala skilte lag da skulle kvitte seg med det akademiske kvarteret, utan at jeg husker hvem som gikk hvilken vei. Det ene begynte å angi tiden til 12.15 (slik man vanligvis gjør ved universitetene i Norge), det andre beholdt tidsangivelsen, men gikk over til at man faktisk startet på annonsert tidspunkt, atlså f.eks. 12.00.

Hvis poenget med å ta toget bare hadde vært å spare motbakker, kunne jeg ha nøyd meg med å ta toget til Gais, hvor jeg måtte bytte tog. Opp til Gais var det bratt.Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å stoppe min GPS da jeg gikk på toget (den er korrigert nå). Men den viste at togets stigning var gjennomsnittlig 10% den første kilometeren.

Men fra Gais til Appenzell var det dels flatt, dels gikk det nedover. Så jeg kunne ha trillet lett nedover fra Gais til Appenzell. Men det  visste jeg ikke da jeg kjøpte togbillett. Dessuten, som jeg sa i går, jeg synes slike tog er morsomme.

20160728122118

En utfordring med Webcamcacher er at webkameraet må virke når man er der. Noe av problemet med slike cacher, og en grunn til at man ikke lenger tillater at de opprettes, er dårlig oppføling fra cacheeiere. Når kameraet ikke virker, noe cacheier vanligvis ikke har herredømme over, logget folk med bilde av seg selv på stedet. Slike logger skulle ha vært slettet. Skal man logge en webcamcahe som funnet, må man ha lagret bilde av seg selv fra webkameraet. Det holder ikke å ta en selfie der kameraet der. når det ikke virker.

Da jeg kom til Appenzell, måtte jeg til min store skuffelse konstatere at kameraet ikke virket. Da jeg gikk inn på nettsiden for kameraet, stod det en beskjed om det at det ville være ute av drift i minst en dag. Og da var det utgjort at denne dagen var akkurat den dagen jeg var der. Men helt resultatløs var turen ikke. Jeg fikk en tur med et morsomt tog og jeg fikk se Appenzell,  Og jeg kunne ikke dra derfra uten å ha funnet minst én annen cache, Jeg hadde også funnet og loggen en cache ved togbytte i Gais, og det ga meg cacher i to kantoner hvor jeg ikke hadde noen cache fra før.

Appenzell er en fin, liten by. Det er ikke noe skiområde, i alle fall ikke et skiområde som kan konkurrere med de mer kjente skiområdene i de sveitsiske alper. Det betyr at byen ikke har blitt ødelagt av store, stygge hoteller og leilighetskomplekser.

Det gamle sentrum er som en klisje av en sveitisk alpeby, med sveitsik gjøkurarkitektur. Det er nesten som man venter på det skal komme en gjøk ut av et vindu og si Ko-Ko.

20160728111134

Hvis man vil ha hagegnomer, har de et stort utvalg her. Jeg har inntrykk av at sveitsere er glade i hagegnomer. Jeg har sett ganske mange i ulike hager i Sveits.

20160728111454

Jeg konstaterte at de også har et lokalt bryggeri. Men når jeg sykler, drikker jeg ikke øl, i alle fall ikke annet enn alkoholfritt øl, før jeg er ferdig med dagens etappe. Så det ølet fikk bli usmakt.

20160728121836

Det gikk med en del tid til utflukten til Appenzell, så jeg kom egentlig ganske sent i gang med dagens sykkeltur. Den endte på litt i underkant av 80 km.

_20160728_233342

Ned valgte jeg en rute som var skiltet til Altstätten. Det var en helt annen rute enn den jeg hadde planlagt, men det var helt greit.  Noe av det man har gjort mange steder i Sveits, er at når det har blitt bygget ny vei, da er den gamle lagt til rette for sykling. Det betyr ikke nødvendigvis at det er forbudt å kjøre bil der. Man må bare iverksette tiltak som begrenser bilkjøring, så som lav fartsgrense, kanskje andre fartsbegrensende tiltak (det er vanligvis ikke tilstrekkelig å bare sette opp skilt, de bryr ikke bilistene seg om.

20160728123055

Continue reading Rhinruten, dag 4, 28. juli. Til Bodensee

Rhinruten. Dag 3, 27. juli: Tilbaketog gir mer tog

Jeg tok munnen for full da jeg i går skrev at nå var det slutt på tog for en stund.

Det ble en ganske sen start på dagen. Det var en lang dag i går, og det ble sent før jeg var i seng. Selv om jeg våknet tidlig, unødvendig tidlig om jeg skal være ærlig, så følte jeg ingen trang til å stå opp. Jeg ble liggende en stund i håp om å sove litt til, men jeg tror ikke jeg sovnet. Unasett ble det en sen frokost.

Det var ikke tilfeldig at jeg hadde valgt Chur, og derfor var det litt synd at jeg hadde sett så lite av den. Hotellet mitt var utenfor sentrum, og det var greit nok. Jeg måtte gå inn til sentrum i går for å finne en restaurant som fortsatt serverte mat da jeg hadde fått dusjet og var klar for en sen middag. Men mye var det ikke jeg fikk sett av sentrum. Jeg etterlot bagasjen på hotellet, og dro ut på lokal sykkeltur.

Continue reading Rhinruten. Dag 3, 27. juli: Tilbaketog gir mer tog

Rhinruten. 26. juli. En sykkelturist krysser sitt spor

I dag var i alle fall foreløpig siste transportstrekning med tog. Riktignok var første halvdel av dagen på tog, men så ble det sykkel.

_20160727_095526

I Sveits skal man reserver plass for sykkel på InterCity tog. Da jeg oppdaget at første strekning, Bern – Brig var et InterCity tog, forsøkte jeg å reservere. Men på nettsidene sto det at man ikke kunne reservere plass for sykkel på det toget. Det var en uklar og tvetydig melding. Det kunne bety at man på dette kunne ta med sykkelen, og håpe at man fant plass til den der det var satt av plass til sykler. Eller det kunne bety at alle sykkelplassene var bortbestilt. Jeg tok sjansen på det første, syklet til stasjonen og satte sykkelen på toget. Det var i alle fall ingen som spurte om jeg hadde reservert og truet med å kaste meg av. Jeg kom til Brig med sykkelen. Men jeg hadde sjekket at det var mulig å reise en annen vei en snau time senere, på tog som ikke var InterCity tog.

Continue reading Rhinruten. 26. juli. En sykkelturist krysser sitt spor

Rhinruten: On the rail again

Tour de France er over, og det er på tide å sette kursen hjemover. Også denne gangen går turen hjem delvis med sykkel. Jeg skifter en vokal fra turen nedover, og skal nå sykle langs Rhinen, i stedet for Rhônen. Begge elvene starter i De Sveitsiske alper, og det er ikke mer enn ca tre mil mellom utgangspunktene for dem. Andermatt kan være et greit utgangspunkt for begge turene, om man ønsker å klatre opp til og over henholdsvis Furkapasset og Oberalppass. Jeg velger å ta toget opp.

20160619131219

Elvene renner i hver sin retning. I morgen tar jeg toget til Oberalppass, hvor Rhinen begynner. Eller den begynner der oppe et sted. Mange bekker og små elver renner sammen til det som etterhvert blir til Rhinen. Rhinruten er EuroVelo rute 15, og i Sveits er det nasjonal sykkelrute nr 2. I noen land ønsker man sykkelturister velkommen og legger til rette for at man skal kunne sykle. Norge har mye å lære.

Continue reading Rhinruten: On the rail again

Les Vins du Tour de France 2016 — 21. etappe. Finale: Chantilly — Paris Champs-Élysées

Heldigvis var det ingen alvorlige velt i går. For Chris Froome og Sky var det, ikke overraskende, kontroll, kontorll og kontroll. Den som har imponert meg mest i årets tour er Peter Sagan. Tre etappeseiere og suveren ledelse om den grønne poengtrøyen. Det er likevel hans arbeidsmoral og innsats for laget som får meg til å trekke han fram i dag. På 17. etappe onsdag kjørte han knallhardt for å hjelpe lagkamerat Rafal Majka til klatretrøyen, som han klarte. I går kjørte han like hardt i et hederlig forsøk på å hjelpe en annen lagkamerat, Roman Kreuziger til pallplass. Det lyktes ikke helt, men det ble en plass blant topp 10. Alberto Contador brøt tildlig. Likevel sitter Tinkoff igjen med poengtrøyen og klatretrøyen, og en blant de ti beste sammenlagt. Peter Sagan har mye av æren for lagets resultater. Det er ikke ofte man ser den grønne trøyen i front på harde fjelletapper, som hardt arbeidende hjelperytter for andre på laget. Peter Sagan har blitt valgt til supercombatif i årets Tour de France, som er vel fortjent.

<edit>Interessant artikkel i The Guardian om lagarbeidet i Sky: “Team Sky show power of the pack is key to Tour de France dominance”.</edit>

Continue reading Les Vins du Tour de France 2016 — 21. etappe. Finale: Chantilly — Paris Champs-Élysées

Les Vins du Tour de France 2016 — 20. etappe. Megève — Morzine-Avoriaz

I dag skal alt som ikke alt er avgjort, skal avgjøres. Søndagens etappe er parade og spurternes kamp om å vinne på Champs Éllysées. Chris Froome vinner, om han unngår alvorlig uhell. Ingen kan frata Peter Sagan den grønne trøyen, så han trenger bare å komme seg tli mål i Paris. Rafal Majka synes å ha et solid grep om klatretrøyen, uten at jeg har regnet på om noen i alle fall i teorien kan true den. Louis Meintjes tok et halvt minutt på Adam Yates på gårsdagens etappe. Så Adam Yates ledelse på ca to minutter i kampen om den hvite ungdomstrøye, er nok ikke betryggende. Det skiller ca tre og et halvt minutt mellom andre og tiende mann i sammendraget, så kampen om pallplassene er fortsatt ganske åpen.

I går var det dramaitkk med flere velt og en del ryttere som måtte bryte på grunn av skader. I dag kan det bli mer av det samme. Etappen i dag er omtrent like kort, eller lang, alt etter som man ser det, som i går. Det er omtrent like mye opp og ned Men i dag er det ikke avslutning på topp, men etter en nedkjøring fra den siste toppen. Værmeldingen sier at være vil bli omtrent som i går. Hvis veien er våt og glatt, og det står om en pallplass, da kan den site utforkjøringen ned til Morzine bli farlig.

TdF2016_20Dette er heller ikke et vinområde, mer enn det vi har vært i de siste dagene. Og når sant skal sies, så har vi egentlig vært i det samme område. Men som jeg har sagt noen ganger, hender det vi finner vin nede i dalene.

Når rytterne kommer ned i dalen etter den første av de to førstekategoristiningene, og begynner klatrningen mot den neste, sykler de gjennom Côte d’Arve. Arve er den elven som renner gjennom dalen, og ut i Lac Leman litt øst for Geneve.

Côte d’Arve er en sydvendt skråning som får mykje lys og mykje varme, og som gjør det mulig å dyrke vin akkurat her. Det produseres mest musserende vin, bl.a. med den lokale druen Gringet, sammen med la mondeuse blanche, la grosse roussette og le bon blanc. Det beste området er Ayze. Kartet over dagens etappe er ikke detaljert nok til at jeg kan se om den går gjennom dette området eller ikke. Men de er i alle fall ikke langt borte. Den musserende vinen herfra kalles ofte champagne savoyard, med det er selvfølgelig ikke en betegnelsen produsentene får lov til å bruke. I området lages også noe vanlig hvitvin. Men produksjonen er liten.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2016 — 19. etappe. Albertville — Saint-Gervais Mont Blanc

En ny maktdemonstrasjon av Chris Froome. Han har et sterkt lag. Men på tempoetappen er han alene.

Nå er det Alpene og fjell. Det er en høykategori, to førstekategorier og en andrekategori, med avslutning på toppen av en førstekategori. Vi vil se angrep i dag, men det vil nok være de som ligger bak Chris Froome som angriper hverandre, og Chris Froome vil kontrollere det hele.

Det er en relativt kort etappe, 146 km. Med mye som står på spill kan det bli mye action og høy fart, noe som kan gi problemer for noen av de sprinterne som fortsatt er med. Tidgrensen kan bli ganske kanpp på slike etapper.

TdF2016_19

Vin er ikke det første vi teker på når det gjelder Alpene. Men litt drikke skal vi klare å finne, også langs denne etappen. Dagens etappe starter i Albertville, og går derfra mot nordvest, inn i fjellene. Rytterne starter med en ikke klassifisert stigning opp til Collet de Tamié, på 960 meter. Det er egentlig litt overraskende at denne stigningen ikke er klassifisert. Ut fra profilen ser den ut til å være hard nok til at den kan fortjene en klassifisering, f.eks. andre kategori. Men jeg har ikke vært der, og vet ikke hvordan den er i virkeligheten.

Vi kan ikke følge syklistene opp i fjellene om vi skal finne vin. Vi må reise nedover dalen Vallée du Grésivaudan, i retning sydvest. Her finner vi en del vin, som fortrinnsvis dyrkes i de sydvendte skråningene på dalens nordside.

Vi skal denne gangen ha vin fra området Savoie. Men vi er bare innom en liten del av Savoie.

20160624111016

Kartet nedenfor viser den delen av Savoie hvor vi skal lete etter vin. Alberville er videre oppover dalen mot høyre.

I en artikkel om Savoie i det franske vinbladet La Revue du Vins de France skriver de at Savoie er et av de vanskeligste områdene å gjøre seg kjent med for en nybegynner. Det er komplisert med mange druesorter og crus. Det er fire AOP-områder, 23  crus og 23 druesorter. Produksjonen er liten, distribusjonen er ikke særlig god og de beste vinene er nærmest hemmelige.

Vi kommer først inn i vinområdet Combe de Savoie. Som så mange vinområder i fjellene er også dette en sydvendt skråning (eller kanskje heller syd-øst) som får mye sol og dermed gir grunnlag for vinproduksjon. Fortsetter man litt lenger ned dalen kommer man til Cluse de Chambéry.

I Combe de Savoie produseres det en del rødvin på druen Mondeuse. Så vidt jeg forstår er dette en lokal drue, og den skal gi gode resultater akkurat her. La Revue du Vins de France kaller dette området La terre des grands rouges.

Det første området vi kommer inn i er klassifisert som Roussette de Savoie og Vin de Savoie. Roussette er en hvit drue og Rousette de Savoie kan, som Vin de Savoie, produseres i alle klassifiserte områder i Savoie — om jeg har forstått det rett. Det er fire crus som kan sette kommunenavnet etter hovedbetegnelsen, som vi så kommer til. Det første er Saint-Jean-de-la-Porte. Her lages i hovedsak rødvin på Mondeuse. Det neste er Cruet, hvor det lages hvitvin på Jaquère, Chardonnay og Roussette. Men det lages også rødvin på Mondeuse og Gamay. Vi kommer så til Arbin, som synes å være det beste rødvinsområdet. Igjen er det Mondeuse som dominerer. Det siste er Montmelian. Her dyrkes noe Jaquère og Roussette, men urbaiseringen har spist seg inn på det området.

Forsetter vi videre nedover dalen og dreier nordover, kommer vi til Cluse de Chambéry. Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen. Den første vinen jeg smakte fra Savoie, var en Chignin. Den ga virkelig assosiasjoner til friskt fjell.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å sette tallene i perspektiv kan nevnes at det produseres ca 2,1 mill hl champagne og 6,8 mill hl Bordeaux-vin pr år.

Vinen er ikke lett å få tak i. Produksjonen er liten, og det meste drikkes lokalt — ikke minst av turister. Jeg har drukket mer hvit en rød Savoie-vin. Jeg synes hvit Savoie-vin er undervurdert. Prøv den om du får en mulighet.

Siden målbyen heter Saint-Gervais de Mont Blanc, og etappen beskrives som rundt Mont Blanc, tar jeg med litt øl til slutt. Brasserie Mont Blanc har eksistert i 180 år. Når man brygger øl må det ikke være for varmt. Det ølet som betegnes Saisson, som i alle fall brygges av flere belgiske bryggerier, var et øl man brygget på våren mens det ennå var kjølig nok til å brygge øl, og som skulle ha holdbarhet så det kunne oppbevares til man kunne gjenoppta bryggingen på høsten. Her, ved foten av Mont Blanc, brukte man tidligere is fra fjellene for å holde bryggekjellerne kjølige.

WIMG_9071_DxOBryggeriet ligger i Chambery. Men vannet som ølet brygges på kommer fra fjellene. Vi kan starte med deres La Blonde. Som navnet sier er det et blonde øl, et lyst, overgjæret øl. Det er et lett og friskt øl. Det har noe sitrussmak, og ga meg assosiasjoner til markjordbær. Første gang jeg drakk det likte jeg det veldig godt, uten at jeg har noen klare smaksminner. Etter neste møte ble jeg noe mer forbeholden. Personlig synes jeg ølet tipper litt for mye over i det søte, og det kunne hatt litt mer bitterhet.

WIMG_9091_DxODe har videre en La Rousse. Dette er et kobberfarget øl med litt smak av karamell og frukt. Dette er et øl jeg liker.

Deres La Blanche er et lyst hveteøl. Jeg synes det er et friskt og godt bière blanche. Men jeg må samtidig innrømme at denne øltypen ikke er mitt favorittøl.

WIMG_0426_DxODe brygger også to mer spesielle øl: La Violette og La Verte.

La Violette er i utgangspunktet en blonde, men den er smaksatt med tyttebær og fioler. Jeg må vel innrømme at denne ikke havnet blant minne favoritter. Det har frutsmak, men ikke den friskhet man finner f.eks. hos Lindemanns lambic-øl med eple eller bringebær — som begge er gode sommerdrikker, selv om de ikke smaker så veldig mye av øl. Jeg synes også det er litt søtt.

Et ganske spesielt drikke er deres La Verte (den grønne). Det er laget med einer, uten at jeg her helt sikker på hvordan det er laget. Første gang jeg fant det i en butikkhylle, syntes jeg det virket så sært at det bare måtte smakes. Et grønt øl! Nå kan det nok diskuteres om dette er øl eller om det er noe annet. Men det spiller ikke så stor rolle.

Når jeg kjøper underlig drikke som jeg ikke vet noe om, er jeg forberedt på at det kan være mer “interessant” enn godt, og det har hendt at jeg har helt ut mesteparten av flasken etter å ha smakt på innholdet. Samtidig har jeg lært meg at man bør gi slikt drikke to sjanser. Første gang man smaker det, har man en forventning om at det i alle fall skal minne om hvordan øl vanligvis smaker. Når det ikke gjør det, blir man skuffet. Så må man nullstille seg, og smake det uten forventninger om at det skal smake øl. Det er en frisk, kullsyre- og alkoholholdig urtedrikk. Dette er av de merkelige øl som jeg faktisk har kjøpt på nytt flere ganger, etter at jeg første gang kjøpte det av ren nysgjerrighet. Men jeg foretrekker mer tradisjonelt øl.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2016 — 18. etappe. Sallanches — Megève

Fortsatt har ingen klart å sette inn et ordentlig angrep mot Chris Froome og hans hjelpere i Sky. Hasn tidligere, trofaste hjelper Richie Porte gjorde et forsøk mot slutten. Chris Froome var den eneste som fulgte. Nairo Quintana og Bauke Mollema tapte rundt et halvminutt. Det ser ut til at det bare er uhell som kan frata Chris Froome sieren i år.

Vi er tilbake i Frankrike, med noe som er ganske uvanlig i Tour de France: En bakketempo. Den er 17 km. For å ha noe å sammenligne med, så jeg på resultatene fra 15. etappe i årets Giro d’Italia, som var en 10 km bakketempo. Differansen mellom de 10 første var et drøyt minutt. Kanskje kan vi se for oss at differansene blir omtrent det dobbelte på dagens etappe. Det er i alle fall tid å tjene og tid å tape her, for de som har noen form for ambiisjoner i sammendraget. Men noen vil prøve seg på etappeseier. Tom Dumoulin er et navn som dukker opp i mitt hode. For de fleste rytterne vil det nok bare være et spørsmål om å gjennomføre innenfor tidsgrensen og bruke minst mulig energi. Som eksempel liger Peter Sagen ca 2 timer og 28 minutter etter Chris Froome. Han samler poeng, tiden betyr ikke noe. Om han skulle tape ytterligere noen minutter på dagens etappe, så spiller det ingen rolle.

TdF2016_18Jeg må starte med å gå tilbake til gårsdagen. Det var mer vinranker enn hva jeg hadde ventet å se under nedkjøringen fra Col des Mosses til Aigle. Her måtte jeg gå tilbake og undersøke litt mer, hjulpet av kommentarer på Fransk TV. Rytterne kom ned i dalen der den har åpnet seg opp mot Lac Leman, og hvor det er vinområder i kantonet Vaud. Dette er området Chablais, som har en egen AOC-klassifisering. Statusen for den sveitsiske vinklassifiseringen er noe uklar for meg, så jeg er litt usikker på hva AOC-klassifiseringen innebærer her. Siden området ligger i en dal i nord-syd retning, omgitt av høye fjell, får Chablais relativt lite sol, som gir en vin med ganske høy syre.

Til dagens etappe er det svært vanskelig å finne vin. Vi er i den delen av De franske alper hvor det produseres minst vin. I fjellene produseres det vanligvis ikke vin. Vi finner noen ganger vin i sydvendte skråninger nede i dalene. Men her finner vi ikke stort at av det heller.

Hvis vi er velvillige, kan vi lete etter den IGP-klassifiserte Vin des Allobroges. Ordet allobroges er visstnok gallisk, og skal bety “de som kommer fra et annet sted”. Det produseres flere typer vin, men er rekke forskjellige druer. Den sies å være fruktig og tørr, men et innslag av urter i smaken.

Det er omtrent så mye jeg har klart å finne. Skal man finne ut mer, må man antageligvis på oppdagelsesreise i området. Vi kan legge til at vin produsert i eller i nærheten av turistområder, stort sett drikkes lokalt av lokalbefolkningen og turister. Lite selges ut av området.

Med så lite vin i glasset, kan vi kanskje ta litt musikk. En sangtittel som dukket opp i mitt hode da jeg tenkte på hvordan Sky-laget sykler i årets Tour, er “Ghost Riders in the Sky”. Den mest kjente innspillingen er antagelig med Johnny Cash fra 1979. Men jeg har valgt å hente inn originalinnspilingen med Burl Ives fra 1949. The Ghost Riders har nok ikke mye med sykkel å gjøre. Det er de vi i Norge kaller Åsgårdsreien.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.