Les Vins du Tour de France 2016 — 13. etappe. Bourg-Saint-Andéol — La Caverne du Pont-d’Arc

Det er alltid en nedtur når en etappe man hadde sett fram til blir forkortet, som etappen opp til Mont Ventoux. Men noen ganger er det ganske enkelt ikke mulig å sykle. Noen forsøkte å komme opp med sykler. På denne videoen (Facebook) kan man se hvordan det var. Fransk TV hadde en mann på toppen. Han kunne knapt så på beina i vinden. De viste også noen som forsøkte å sykle opp, men de klarte bare så vidt å trille syklene i vinden. Fransk TV minnet også om hva Mont Ventoux egentlig betyr: Montagne de tous vents, Alle vinders fjell. TV2 har også et innslag som viser værforholdene. Men det er ikke tilgjengelig utenfor Norge, så det har jeg ikke sett.

Natt til i går var det -10 grader på toppen. Det hadde steget til +5 midt på dagen. Men med vind på over 100 km/t, var det nok riktig å forkorte etappen.

Men for et kaos det ble.  En motorsykkel stoppet for publikum, Richie Porte kræsjet i motorsykkelen, Bauke Mollema krasjet i Rhiche Porte, og Chris Froome i dem begge. Og en motorsykkel som kom bakfra kjørte på Chris Froomes sykkel slik at rammen brakk.Jeg mener at det ville være helt feil om en slik hendelse like før mål skulle avgjøre. Chris Froome og Richie Porte fikk samme tid som Bauke Mollema. Han ble også hindret, men sykkelen var tilsynelatende uskadd, så han kunne sykle videre. De tapte nok likevel tid til de som ikke ble hindret av episoden. Adam Yates var enig i avgjørelsen. Han ville ikke vinne den gule trøyen på den måten. Det er fair play. En gul trøye vunnet under slike forhold ville hatt ganske skjemmende flekker.

Dagens etappe er en 37,5  lang tempoetappe. Det er en etappe som starter oppover, går flatt, ned og opp til slutt. Det blir en krevende tempoetappe.

TdF2016_13Vi er i Ardeche. Området har en fantastisk natur. Jeg er en stor fan av #KulTour-innslagene på TV2. Her er et av årets innslag, fra området vi skal være i, i dag.

Det er ikke et område man gjerne forbinder med vin. Det er kanksje mer kjent for kastanjer og bringebær. Men det er helt urimelig. Mye av den vinen vi forbinder med Rhône kommer fra Ardeche. Starter vi i nord, er appellasjonen Condrieu dels i departementet Loire (det heter Loire, selv om det ligger ved Rhônen og ligger i regionen Rhône-Alpes), og Ardeche.

20160626140259

Sanit-Joseph, Cornas og Saint-Péray ligger også i Ardeche. Går vi litt lenger syd, produseres det mye Côte-du-Rhône og Côte-du-Rhône village i Ardeche. Men navnene sier ikke noe om Ardeche.

Når vi er i dette området, kan det passe å stoppe opp litt og si noe om klassifisering av Rhône-vin. Rhônen er en elv. Det er riktignok også et departement som heter Rhône, men det ligger lenger nord, rundt Lyon. Der produseres det ikke Rhône-vin. Som så mange elver, er Rhônen en grense. Den var grense mellom regioner, med Rhône-Alpes på venstrebredden, og Auvergne på høyrebredden, i alle fall til vi kommer et stykke lenger syd. Men nå er regionene Rhône-Alpes og Auvergne slått sammen, og jeg har til nå ikke sett noe annet enn det midlertidige navnet Auvergne-Rhône-Alpes. Men departementsinndelingen er ikke endret.

I Frankrike angir man gjerne siden av elven som høyrebredd og venstrebredd. Det kan virke forvirrende, siden hva som er høyre og hva som er venstre vil variere alt etter hvor man står og i hvilken retning man ser. På mange måter virker øst, vest, nord og syd mer logisk. Men det er ikke så veldig vanskelig. Man ser på elven medstrøms. En fordel med å angi siden på denne måten, er at høyrebredden er høyrebredden, uansett hvordan elven bukter seg gjennom et landskap, slik at høyrebredden kan veksle mellom å være nord, øst, syd og vest. Men det krever en viss tilvenning.

Rhônen er ikke bare en grense mellom administrative enheter. Det er også en geologisk grense. Rhônedalen er en riftdal, mellom Alpene på venstrebredden og Massif Central på høyrebredden. Det gjør at geologien er ganske ulik på de to sidene av elven.

Fransk vinklassifisering, som egentlig er en klassifisering for landbruksprodukter, og omfatter også f.eks. kjøtt og ost, er delt inn i tre nivåer, som er et EU-system. Det øverste nivået er AOP, Appellation Origin Protege, det som tidligere var AOC. Her er det krav om geografisk opprinnelse, druesorter, dyrkingsutbytte etc. På nivået under er landvin, merket IGP, Indication Geographic Protege. Kravene ligner AOP, men er mindre strenge. Under dette er bordvin, Vin de Table.

Selv om AOP er øverst i dette hierarkiet, betyr ikke det nødvendigvis at IGP-viner er noe dårligere. IGP tillater f.eks. flere druetyper, og de som ønsker å eksperimentere med andre druetyper enn de som er tradisjonelle i et område, velger eller er henvist til denne klassifiseringen.

Om vi holder oss til AOP-klassifisering i Rhône, kan vi se at de er basert på George Orwells prinsipp fra “Animal Farm”, eller “Kamerat Napoleon”, som den vel har blitt hetende i norsk oversettelse: Alle appellasjoner er like, men noen er likere enn andre.

Det er en hierarkisk klassifisering. Et ganske stort område på begge sider av elven, og som dermed omfattere flere departementer, kan selge sin vin som Côte-du-Rhône. I enkelte områder kan de også selge sin vin som Côte-du-Rhône Village. Over dette er det noen kommuner hvor man kan selge vinen som Côte-du-Rhône Village med angivelse av kommunenavn. Kravene er strengere jo høyere opp i hierarkiet man beveger seg. Øverst troner områder som har egen AOP-klassifisering, som Condrieu, Sanit-Joseph, Cornas og Saint-Péray, som vi allerede har nevnt. Men også her er noen likere enn andre. Krysser vi over til venstrebredden, er Hermitage en bedre klassifisering enn viner fra det omkringliggende Crozes-Hermitage, selv om begge har egen AOP-klassifisering. De aller fleste, men ikke helt alle AOP-klassifiserte områder innenfor Rhône kan selge sin vin som Côte-du-Rhône. Men de fleste som kan velge en bedre klassifisering, gjør gjerne det. Den som kan selge sin vin som Hermitage eller Côte-Rotie (som ligger lenger nord på høyrebredden), selger ikke sin vin som Côte-du-Rhône. Men ikke alle AOP-områder kan velge dette. Jeg nevnte Costiéres-de-Nîmes i går. Og jeg kunne også ha tatt med Luberon og Ventoux, som så vidt jeg vet heller ikke kan selge vin som Côte-du-Rhône.

Tilbake til dagens etappe. Startbyen Bourg-Saint-Andéol ligger i et Côte-du-Rhône område. Etter at rytterne har syklet omtrent en mil, og har kommet opp på det første platået, kommer man inn i området Bidon. Fra et vinmessig synspunkt, er det ikke spesielt spennende. Men jeg synes det er litt morsomt, for Bidon er den franske betegnelsen på de drikkeflaskene man har på sykkelen. Så det kunne vært et sted å hente drikke.

Mot slutten kommer vi inn i Vivarais. Det er også et av områdene som ikke kan bruke Côte-du-Rhône betegnelsen. Vi er her i overgangssonen mellom Rhône og Cevennes. Druene får mye sol, men vinmarkene ligger såpass høyt at klimaet er kjøligere enn ellers i den sydlige delen av Rhône. Man dyrker særlig Syrah, og i mindre grad den mer varmekjære Grenache. Druene høstes vanligvis sent.

Men Ardeche er også et vinområde man bør følge med på. Når jeg er på en god restaurant og spiser en “Menu degustation”, velger jeg alltid vinmeny til, om de tilbyr dette. Det betyr ofte at man får utmerkede viner som man ikke kjenner, og derfor ikke ville ha valgt selv. På en utmerket, liten restaurant i Paris, Qui Plume la Lune, en restaurant med en stjerne i Michelin-guiden, fikk vi servert to meget interessante viner fra Ardeche. Den ene var Grande Ardèche 2009, fra den kjente Burgund-produsenten Louis Latour. De hadde sett seg om etter et område hvor de kunne produsere en god Chardonnay rimeligere enn i Burgund, og i 1979 falt valget på Ardeche. Det var absolutt en av de bedre Chardonnay-vinene jeg har smakt fra andre områder enn Burgund. Da jeg lette opp vinen senere, fant jeg den (da i 2012-årgang) til salgs for 12,90€. Så det var ikke en dyr vin.

Den andre vinen var produsert av Sylvain Bock, som satser på naturvin. Ingen bruk av svovel i klaringen av vinen, eller andre kjemikalier i noen del av produksjonsprosessen. Det var en vin med det noen kryptiske navnet Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 chardonnay og 1/3 grenache blanc. Den er ikke fatlagret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg fant den til salgs for 11,60€. Så det er også en ganske rimelig vin.

Begge disse produsentene holder til i Alba la Romaine, som er en gammel romersk by, et par mil nord for dagens etappe. De er omtrent på høyde med morgendagens startby, Montélimar. Det produseres 60% rødvin og 40% hvitvin i området.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.