Les Vins du Tour de France 2016 — 15. etappe. Bourg-en-Bresse — Culoz

Mark Cavendish er virkelig tilbake. I motvind har han nok en viss fordel av at han er så liten. Han kan ligge helt i le bak andre syklister, og fanger heller ikke så mye vind når han går ut til siden. Marcel Kittel var sur.  Men han skiftet linje vel så mye som Mark Cavendish, så han hadde ikke noe å klage over. Og som vanlig er Peter Sagan der oppe og samler poeng.

Men i dag er det ikke mye å hente for sprinterne. Dette er en etappe for fjellgeiter. Men noen bør forsøke å angripe Chris Froome.

TdF2016_15I dag kan vi starte med å velge mat. Etap­pen starter i Bresse, som er kjent for sin kyl­ling. Bresse-kyllingen er Frank­ri­kes, og der­med kan­skje også ver­dens beste. Så dagens hoved­rett kan gjerne være kyl­ling.

Frankrike har en lang tradisjon for kvalitetstenking når det gjelder mat. Bresse-kylling fôres ikke opp på importert, brasiliansk soya. Det er strenge krav til fôr, til plass, osv. Slikt gir resultater. I Norge tenker man ikke slik. Man prøver å lure folk til å tro at man har kvalitet bare fordi den er norsk — men den går i alle fall ikke jeg på. Jeg har spist mye fransk mat av langt bedre kvalitet enn den vi er vant med å få i Norge. Det betyr ikke at all fransk mat har toppkvalitet. Men det er et utvalg som gir meg som forbruker mulighet til å velge hva jeg vil ha og hva jeg vil betale for. Heldigvis har det kommet noen kvalitetsleverandører av kylling i Norge også. De koster mer. Kvalitet koster. Men det gir oss som forbrukere et valg, og vi er ikke hevist til å velge mellom standardisert samvirkeprodukt og standardisert samvirkeprodukt.

Vi er i den sydlige enden av Juramassivet. Men skal vi finne Jura-vin, må vi litt lenger nord. Så den vinen åpner vi ikke i år. Bortsett fra når man er oppe og besøker noen topper, går hele etappen gjennom det ganske ukjente vinområdet Bugey, mellom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klassifikasjon i 2011. Bugey har ofte et geografisk navn etter Bugey. Startbyen Bourg-en-Bresse ligger rett utenfor det øverste, venstre hjørnet.  Målbyen Culoz ligger ute til høyre, omtrent der den grønne markeringen slutter omtrent midt på.

Bugey

Vi kan starte med de vinen som bare  Bugey, om som kan produseres i hele området. Her produseres hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé musserende og perelnde vin.

Hvitvinen skal lages med minimum 70% chardonnay. I tillegg kan man bruke druene alligoté, altesse, jacquère, mondeuse blanche og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mondeuse noire og pinot noir.

Rosévin skal ha til sammen minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kriteriene at gamay skal være hvit juice, hvilket må bety at det ikke skal være skallkontakt med denne druen. Det betyr at all fargen må komme fra piont noir. I tillegg kan man ha mondeuse noire, pinot gris og poulsard. Jeg kjenner ikke prosessen som benyttes ved produksjon av denne  denne vinen.

Hvit musserende skal ha til sammen minst 70% av chardonnay, jacquère og molette. I tillegg kan man ha aligoté, altesse, gamay noir (hvit juice), mondeuse blanche, mondeuse noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.

Musserende og perlende vin skal lages med annengangsgjæring på flaske, og den skal ligge minst ni måeder på gjærrestene (sur lie).

Som nevnt kan man også noen steder sette til et geografisk navn etter Bugey.  Det første området vi kommer inn i, er Bugey-Cerdon. Hvis jeg har forståt dette rett, noe jeg ikke garanterer, så fører et kjølig klima og lange vintre til at gjæringen stopper, og annengangsgjæringen skjer på våren uten at vinen tappes om. Vinen skal merkes “Methode Ancestrale”. Det er en alkoholsvak musserende vin.

For de andre geografiske områdene gjelder først og fremst noe strengere krav når det gjelder druer, med færre tillatte tilleggsdruer.

I området Roussette du Bugey lages hvitvin på druen Altesse, eller Roussette som den kalles lokalt. Dette er en drue jeg særlig forbinder med Savoie, og området for denne i Bugey er området som grenser mot Savoie.

Det er ikke lett å finne vin fra Bugey utenfor området, og om jeg skal være ærlig er det heller ikke noen grunn til å lete så mye etter den. Chardonnay, Gamay og Pinot Noir, det er druer som dyrkes mange steder og som gir bedre vin andre steder. Når disse er hoveddruene, får ikke vinen en stedegen karakter. Roussette du Bugey kan har mer særpreg. Men jeg må erkjenne at den har jeg ikke smakt. Men Roussette produsert i Savoie er en god og interessant vin.

Jeg var i dette området for noen uker siden, da jeg syklet langs Rhônen. Målbyen Culoz hadde allerede pyntet seg til festen. Allerede der veien tar av inn mot byen ble vi minnet om hva som skulle skje.

20160624125609

På veien inn mot byen hedret man gamle sykkelhelter.

20160624130012

Etappen er innom Culoz to ganger. Først når de kommer ned fra Grand Colombier, og skal passere mållinjen for første gang.

20160624130606

Her skal åpenbart målgangen være.

20160624130747

Restauranten hvor jeg spiste lunsj var stolte av at Nairo Quintana hadde spist der.

20160624142440

Så får vi se om det har gitt ham noe ekstra opp til Grand Colombier.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.