Les Vins du Tour de France 2016 — 16. etappe. Moirans-en-Montagne — Berne

Dagens etappe starter i Frankrike og ender i Sveits. At en colombianer vinner når de skal over le Grand Colombier er vel bare som det skal være. Men fortsatt har vi ikke sett noen seriøse angrep på Chris Froome.

I dag er det spurternes siste mulighet før Paris. Men dagens etappe stiger ca 50 meter fra det er to til det er en kilometer. Det er ikke veldig hard, men det er en drøy kilometer med ca 5% stigning. Det kan bli hardt for noen av spurterne på slutten av en etappe på 209 km. Kanskje er det en avslutning som kan passe Alexander Kristoff, Edvalg Boasson Hagen og Peter Sagan. Og navnet Greg van Avermaet dukker igjen opp i mitt hode. Dessuten sykler Fabian Cancellara hjem. Kanskje hjemlengsel gir ham litt ekstra fart?

TdF2016_16Vi starter i Jura, før vi kommer inn i den sveitsiske regionen Neuchàtel. Vinområdene i Jura ligger i de vestvendte skråningene. Dagens etappe går lenger øst. Rytterne er nærmest vinområdene når de passerer Pont-du-Navoy etter ca 35 km, like før etappen begynenner å stige (en ikke-kategorisert stigning). Da er man mindre enn 10  km fra vinområdene.

Jeg skrev i går at vi ikke ville åpne noen flasker Jura-vin i år. Jeg var nok litt for rask der. Etter å ha sett nærmere på dagens etappe, ser jeg at vi er nær nok til å kunne ta med litt av denne vinen.

Vinområdet Jura strekker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Kart av DalGobboM¿!i? , CC BY-SA 3.0.

Jura

Etappen er nærmest omtrent midt på. Man kan produsere Côte du Jura og Crémant du Jura i hele området. Men det er også egne klassifiserte underområder, slik at man også her har et hierarki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre beste områdene har egen AOP-status. Disse tre andre er Arbois, Chateau Chalon og L’Etoile. Chateau Chalon og L’Etoile er omtrent der etappen er nærmest, mens Arbois ligger lenger nord.

Arbois var det første området som fikk AOC-status i Frankrike og er den største av Jura-appellationene. Det produseres omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svenske venner har fortalt at hvitvin fra Arbois anbefales til jule- og påskesild.

I Chateau-Chalon produseres bare Vin-Jaune (gul vin) som lages av druen Savagnin. Denne vinen skal ligge mer enn seks år på eikefat, som ikke fylles helt opp. De får et  får et florlag på toppen som beskytter mot oksydering under denne lagringen. Vinen kan minne om en fihno sherry. Jeg må bare innrømme at Vin Jaune ikke er blant mine favoritter. Og jeg kan ta med at jeg ikke er så veldig glad i sherry heller, siden jeg valgte å smmenligne med den.

Vin Jaune tappes på spesielle flasker som kalles Clavelin og rommer 62 cl. Flaskestørrelsen er visstnok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lagringen, slik at det man vanligvis får på en 75cl flaske nå bare fyller 62cl. Bresse-kylling og Vin Jaune er en lokal kombinasjon. Selv ville jeg heller ha valgt en rød- eller hvitvin til kylling. Eller kanskje en rosé — det kommer litt an på været og temperaturen. Bresse-kylling spiser jeg stort sett i Frankrike. Om jeg griller en Bresse-kylling på terrassen en varm sommerettermiddag, da er i alle fall ikke rødvin det som frister. Da blir det hvitvin eller rosévin.

En annen spesialitet i Jura er Vin-Paille. Dette betyr “strå-vin”. Druene, som kan være savagnin, chardonnay og poulsard, ble tradisjonelt tørket på stråmatter innendørs i 2-3 måneder. Vannet fordamper og druene blir omtrent som rosiner, med veldig høyt sukkerinnhold. Dette gir en søt vin. I dag brukes gjerne andre materialer enn strå for å lage tørkematter for vinen, men ellers er prosessen den samme.

I L’Etoile dyrkes mest Chardonnay, men også noe Savagnin og Poulsard.

Crémant du Jura er en musserende vin med egen AOP-status. Den kan lages i hele det klassifiserte området og alle fem druetyper er tillatt. I den hvite må det være minst 50% Chardonnay, mens det i rosé må være til sammen minst 50% Pinot Noir og Poulsard.

Den andre “vinen” med egen AOP-status er Macvin du Jura. Jeg setter vin i anførselstegn, for man kan diskutere om dette er en vin. Det er en hetvin laget ved at druebrennevin blandes med druesaft, som Pineau de Charentes. Den er altså ikke laget ved vanlig druegjæring. Jeg har ikke smakt akkurat denne. Men jeg har til gode å smake en slik saft-brennevinsblanding som jeg har likt.

Man lager rødvin på en lokal drue som heter Poulsard (også kalt Ploussard). Den brukes i Jura og i området Bugey. Man bruker også Trousseau og Pinot Noir. De hvite druene som benyttes er Chardonnay og Savagnin.

I Jura lager man osten Comté. Det er en av mine favoritter, og en ost jeg spiser mye av når jeg er i Frankrike. For at den skal kunne kal­les Comté AOP er det blant annet et krav om at den er laget av upas­teu­ri­sert melk fra kura­sene Mont­bé­li­arde eller fransk Sim­men­tal. De skal selv­føl­ge­lig ha bei­tet i bestemte områ­der i Jura-fjellene, og det er krav til foret. Det kre­ves at man har minst en hek­tar beite­mark pr ku. Silo­for er ikke til­latt, fordi det gir dår­li­gere melke­kva­li­tet. Det er krav til pro­duk­sjons­pro­ses­sen og til lagring.

Jeg nevner dette som en kontrast til norsk matpolitikk, hvor slik kvalitetstenknig synes totalt ukjent. Upasteurisert melk gir bedre ost. Den som vil kjenne forskjell mellom ost laget på pasteurisert og upasteurisert melk, kan kjøpe et stykke Brie, gjerne en fransk, og et stykke ordentlig Brie, hvilket vil si Brie de Meaux, som er laget av upasteurisert melk i området mellom Paris og Champagne. I Norge sender man politiet etter de som satser på upasteurisert melk. Men vi kan heldigvis kjøpe importerte oster som er laget av upasteurisert melk. I Norge blir Jarslbergost markedsført som Tines og Norges stolthet. Det er en hemmelig ingrediens i osten, sier Tine i sin reklame. Det er ingen hemmelige ingredienser i Comté. Det er bare råvarekvalitet, tradisjon og godt håndverk. Industriost trenger kanskje hemmelige kjemikalier. God håndverksost trenger ikke det. Norsk landbruk vil gjerne gi inntrykk av at de driver i liten skala og derfor trenger himmelhøye tollmurer. Samtidig investerer de i et gigantisk industrimeieri på Jæren hvor man kan produsere fire oster i industriell skala. Vil man ha småskalaproduksjon med råvarer fra bønder som driver i vanskelige fjellområder, da skal man kjøpe den franske osten som norske bønder og deres organisasjoner vil stenge ute, ikke norsk industriost.

Etappen fortsetter inn i Sveits. Rytterne skal da gjennom et gammelt smuglerområde. Myndigheter har i alle år finansiert sine kriger og andre aktiviteter med toll og andre skatter og avgifter, de har beskyttet hjemmeproduksjonen og de har villet hindre at strategiske produkter har blitt solgt ut av landet. Mye som var skattlagt i Frankrike var langt billigere i Sveits, så som tobakk, krydder, klokkedeler, tøyer og mye annet. Dette ble smuglet inn i Frankrike, og det ufremkommelige grenseområdet i Jurafjellene var et eldorado for smuglere. Men trafikken gikk også den andre veien. I Franche-Comté produseres salt, som var en strategisk og ettertraktet vare som man ikke ønsket at skulle bli solgt ut av landet. Det ble smuglet til Sveits.

80% av den sveitsiske vinen dyrkes visstnok i den fransktalende delen av Sveits. I det området vi er i virker Lac Léman eller Genfersjøen som et stort varmemagasin som gir et ganske mildt klima. Skjønt da jeg var i Geneve i begynnelsen av februar i 2012, bidro denne sjøen til å gjøre det ekstra surt. Men rundt -10 grader og vind inn fra sjøen beveget man seg ikke utendørs mer enn høyst nødvendig. Dette er et bilde fra Geneve akkurat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke plage oss selv med kalde vinterdager. Om sommeren bidrar slike sjøer til at det ikke blir for varmt. Da jeg var i Geneve for noen uker siden, var temperaturen langt mer behagelig.

Det er vakkert når vinrankene går helt ned til sjøen, og Mont Blanc troner i bakgrunnen.

20160622192406

Rytterne skal sykle gjennom det som vel er det mest kjente sveitsiske vinområdet, Neuchatel. Det var den første sveitsiske vinen jeg hørte om og smakte. En gang for ganske lenge siden leste jeg at det ideelle om man skulle ha fondue var Neuchatel både i og til fonduegryten. Det måtte jeg prøve. Men det er lenge siden, og mine smaksreferanser var den gang realtivt begrenset. Det var omtrent på de tider hvor jeg beynte å interessere meg for hva som var i flasken, og ikke fullt så mye om hva den kostet. Så om det er dette som gir den ideelle fondue, tør jeg ikke si.

Det hevdes at vinproduksjonen her startet i 998, da Abbey Bevaix begynte å produsere vin. Men hva som var den direkte foranledningen til at man startet er det flere teorier om.

Den mest vanlige druen i dette området er Chasselas. Det sies at høstingsutbyttet er alt for stort, og at det derfor ikke lages særlig interessant vin. Men enkelte produsenter lager interessant vin. Det meste av vinen blir drukket lokalt.

Det dyrkes stadig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kaller Dôle, som i følge Jancis Robinson er en blanding av Pinot Noir og Gamay. En vin som noen hevder er flaggskipet i Neuchatel er en rosé laget på Pinot Noir som kalles Oeil-de-Perdix. Men jeg kjenner den bare av omtale.

Som jeg har sagt noen ganger, vil jeg gjerne ha lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Så når jeg er i Sveits, da drikker jeg sveitsisk vin (eller sveitsisk øl). Men jeg har ennå ikke funnet noen sveitsisk vin som det er verdt å lete etter utenfor landet. Det er kanksje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av produksjonen, som eksporteres. Skjønt Jancis Robinson skriver at det finnes små produsenter som produserer god kvalitet, først og fremst av rødvin, men at lite av denne vinen kommer ut på det vanlige markedet. Dessuten: Jeg synes sveitsisk vin er overpriset. Man får mye mer for pengene om man kjøper vin fra andre land.

Etter denne etappen er det hviledag. For noen av oss kan det kanskje bety å ta fri fra TV, og komme oss ut på sykkel.

Aftenposten hadde tidligere i år en artikkel med tittelen “Bern er Sentral-Europas Kardemommeby.” (Du må antageligvis være abonnent for å kunne lese den.) Basert på den artikkelen, ser ikke Bern ut til å være det verste stedet å tilbringe en hviledag.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.