Les Vins du Tour de France 2016 — 19. etappe. Albertville — Saint-Gervais Mont Blanc

En ny maktdemonstrasjon av Chris Froome. Han har et sterkt lag. Men på tempoetappen er han alene.

Nå er det Alpene og fjell. Det er en høykategori, to førstekategorier og en andrekategori, med avslutning på toppen av en førstekategori. Vi vil se angrep i dag, men det vil nok være de som ligger bak Chris Froome som angriper hverandre, og Chris Froome vil kontrollere det hele.

Det er en relativt kort etappe, 146 km. Med mye som står på spill kan det bli mye action og høy fart, noe som kan gi problemer for noen av de sprinterne som fortsatt er med. Tidgrensen kan bli ganske kanpp på slike etapper.

TdF2016_19

Vin er ikke det første vi teker på når det gjelder Alpene. Men litt drikke skal vi klare å finne, også langs denne etappen. Dagens etappe starter i Albertville, og går derfra mot nordvest, inn i fjellene. Rytterne starter med en ikke klassifisert stigning opp til Collet de Tamié, på 960 meter. Det er egentlig litt overraskende at denne stigningen ikke er klassifisert. Ut fra profilen ser den ut til å være hard nok til at den kan fortjene en klassifisering, f.eks. andre kategori. Men jeg har ikke vært der, og vet ikke hvordan den er i virkeligheten.

Vi kan ikke følge syklistene opp i fjellene om vi skal finne vin. Vi må reise nedover dalen Vallée du Grésivaudan, i retning sydvest. Her finner vi en del vin, som fortrinnsvis dyrkes i de sydvendte skråningene på dalens nordside.

Vi skal denne gangen ha vin fra området Savoie. Men vi er bare innom en liten del av Savoie.

20160624111016

Kartet nedenfor viser den delen av Savoie hvor vi skal lete etter vin. Alberville er videre oppover dalen mot høyre.

I en artikkel om Savoie i det franske vinbladet La Revue du Vins de France skriver de at Savoie er et av de vanskeligste områdene å gjøre seg kjent med for en nybegynner. Det er komplisert med mange druesorter og crus. Det er fire AOP-områder, 23  crus og 23 druesorter. Produksjonen er liten, distribusjonen er ikke særlig god og de beste vinene er nærmest hemmelige.

Vi kommer først inn i vinområdet Combe de Savoie. Som så mange vinområder i fjellene er også dette en sydvendt skråning (eller kanskje heller syd-øst) som får mye sol og dermed gir grunnlag for vinproduksjon. Fortsetter man litt lenger ned dalen kommer man til Cluse de Chambéry.

I Combe de Savoie produseres det en del rødvin på druen Mondeuse. Så vidt jeg forstår er dette en lokal drue, og den skal gi gode resultater akkurat her. La Revue du Vins de France kaller dette området La terre des grands rouges.

Det første området vi kommer inn i er klassifisert som Roussette de Savoie og Vin de Savoie. Roussette er en hvit drue og Rousette de Savoie kan, som Vin de Savoie, produseres i alle klassifiserte områder i Savoie — om jeg har forstått det rett. Det er fire crus som kan sette kommunenavnet etter hovedbetegnelsen, som vi så kommer til. Det første er Saint-Jean-de-la-Porte. Her lages i hovedsak rødvin på Mondeuse. Det neste er Cruet, hvor det lages hvitvin på Jaquère, Chardonnay og Roussette. Men det lages også rødvin på Mondeuse og Gamay. Vi kommer så til Arbin, som synes å være det beste rødvinsområdet. Igjen er det Mondeuse som dominerer. Det siste er Montmelian. Her dyrkes noe Jaquère og Roussette, men urbaiseringen har spist seg inn på det området.

Forsetter vi videre nedover dalen og dreier nordover, kommer vi til Cluse de Chambéry. Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen. Den første vinen jeg smakte fra Savoie, var en Chignin. Den ga virkelig assosiasjoner til friskt fjell.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å sette tallene i perspektiv kan nevnes at det produseres ca 2,1 mill hl champagne og 6,8 mill hl Bordeaux-vin pr år.

Vinen er ikke lett å få tak i. Produksjonen er liten, og det meste drikkes lokalt — ikke minst av turister. Jeg har drukket mer hvit en rød Savoie-vin. Jeg synes hvit Savoie-vin er undervurdert. Prøv den om du får en mulighet.

Siden målbyen heter Saint-Gervais de Mont Blanc, og etappen beskrives som rundt Mont Blanc, tar jeg med litt øl til slutt. Brasserie Mont Blanc har eksistert i 180 år. Når man brygger øl må det ikke være for varmt. Det ølet som betegnes Saisson, som i alle fall brygges av flere belgiske bryggerier, var et øl man brygget på våren mens det ennå var kjølig nok til å brygge øl, og som skulle ha holdbarhet så det kunne oppbevares til man kunne gjenoppta bryggingen på høsten. Her, ved foten av Mont Blanc, brukte man tidligere is fra fjellene for å holde bryggekjellerne kjølige.

WIMG_9071_DxOBryggeriet ligger i Chambery. Men vannet som ølet brygges på kommer fra fjellene. Vi kan starte med deres La Blonde. Som navnet sier er det et blonde øl, et lyst, overgjæret øl. Det er et lett og friskt øl. Det har noe sitrussmak, og ga meg assosiasjoner til markjordbær. Første gang jeg drakk det likte jeg det veldig godt, uten at jeg har noen klare smaksminner. Etter neste møte ble jeg noe mer forbeholden. Personlig synes jeg ølet tipper litt for mye over i det søte, og det kunne hatt litt mer bitterhet.

WIMG_9091_DxODe har videre en La Rousse. Dette er et kobberfarget øl med litt smak av karamell og frukt. Dette er et øl jeg liker.

Deres La Blanche er et lyst hveteøl. Jeg synes det er et friskt og godt bière blanche. Men jeg må samtidig innrømme at denne øltypen ikke er mitt favorittøl.

WIMG_0426_DxODe brygger også to mer spesielle øl: La Violette og La Verte.

La Violette er i utgangspunktet en blonde, men den er smaksatt med tyttebær og fioler. Jeg må vel innrømme at denne ikke havnet blant minne favoritter. Det har frutsmak, men ikke den friskhet man finner f.eks. hos Lindemanns lambic-øl med eple eller bringebær — som begge er gode sommerdrikker, selv om de ikke smaker så veldig mye av øl. Jeg synes også det er litt søtt.

Et ganske spesielt drikke er deres La Verte (den grønne). Det er laget med einer, uten at jeg her helt sikker på hvordan det er laget. Første gang jeg fant det i en butikkhylle, syntes jeg det virket så sært at det bare måtte smakes. Et grønt øl! Nå kan det nok diskuteres om dette er øl eller om det er noe annet. Men det spiller ikke så stor rolle.

Når jeg kjøper underlig drikke som jeg ikke vet noe om, er jeg forberedt på at det kan være mer “interessant” enn godt, og det har hendt at jeg har helt ut mesteparten av flasken etter å ha smakt på innholdet. Samtidig har jeg lært meg at man bør gi slikt drikke to sjanser. Første gang man smaker det, har man en forventning om at det i alle fall skal minne om hvordan øl vanligvis smaker. Når det ikke gjør det, blir man skuffet. Så må man nullstille seg, og smake det uten forventninger om at det skal smake øl. Det er en frisk, kullsyre- og alkoholholdig urtedrikk. Dette er av de merkelige øl som jeg faktisk har kjøpt på nytt flere ganger, etter at jeg første gang kjøpte det av ren nysgjerrighet. Men jeg foretrekker mer tradisjonelt øl.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.