Rhinruten: On the rail again

Tour de France er over, og det er på tide å sette kursen hjemover. Også denne gangen går turen hjem delvis med sykkel. Jeg skifter en vokal fra turen nedover, og skal nå sykle langs Rhinen, i stedet for Rhônen. Begge elvene starter i De Sveitsiske alper, og det er ikke mer enn ca tre mil mellom utgangspunktene for dem. Andermatt kan være et greit utgangspunkt for begge turene, om man ønsker å klatre opp til og over henholdsvis Furkapasset og Oberalppass. Jeg velger å ta toget opp.

20160619131219

Elvene renner i hver sin retning. I morgen tar jeg toget til Oberalppass, hvor Rhinen begynner. Eller den begynner der oppe et sted. Mange bekker og små elver renner sammen til det som etterhvert blir til Rhinen. Rhinruten er EuroVelo rute 15, og i Sveits er det nasjonal sykkelrute nr 2. I noen land ønsker man sykkelturister velkommen og legger til rette for at man skal kunne sykle. Norge har mye å lære.

Da jeg syklet fra Paris til Kiel i fjor, var det min første langtur på sykkel. Egentlig var det min plan B. I utgangspunktet hadde jeg planer om å sykle ViaRhona fra Geneve til La Grande Motte, men sykdom på forsommeren hindret meg i å gjøre det. Det var en forlenget utgave av den turen jeg syklet tidligere i sommer.

I fjor hadde jeg noe å bevise, i alle fall overfor meg selv: At jeg var i stand til å gjennomføre en slik tur. Det trenger jeg ikke å bevise i år. I fjor føltes det litt som et nederlag å ta toget for å hente inn forsinkelse etter noen mekaniske problemer. I ettertid tenkte jeg at jeg med fordel kunne ha tatt toget på noen lange og ganske kjedelige strekninger i Nord-Tyskland. Men det ga mersmak.

I år er jeg langt mer åpen for å ta toget på strekninger som kan virke litt kjedelige å sykle. Det eneste problemet i så måte er at jeg ikke har funnet noen lange strekninger som virker kjedelige. Så vi får se hva det blir til.

Det sies at det er et tegn på at man begynenr å bli gammel når man angrer på de synder man ikke har begått. Synder eller ei. Så lenge vi unngår å gjøre de aller mest alvorlige, nesten katastrofale feilene i livet, så tåler vi noen bulker og skrammer, og spor etter levd liv. Hvis vi virkelig angrer på noe, da er det ikke de dummheter vi har begått, for det har de fleste av oss gjort noen av. Vi angrer på at vi ikke grep muligheten den gangen vi hadde den, og gjorde det som var mulig da, og som ikke er mulig lenger. Nå hører det vel ikke til de store synder å dra på sykkeltur. Men det er ingen grunn til å vente til man har passert 60 med å legge ut på slike turer.

Nå har jeg tatt toget til Bern i Sveits. Hvorfor Bern? Jeg skal igjen opp i De Sveitsiske alper, og jeg må velge et utgangspunkt for å ta toget opp i fjellet. Jeg var i Zürich og Geneve for noen uker siden. Basel skal jeg innom på min sykkeltur, og jeg har vært noen ganger i Basel før. Bern har jeg ikke vært i før, og denne artikkelen i Aftenposten tidligere i år, gjorde at jeg fikk lyst til å besøke byen.

Jeg reiser med tog. Jeg har ikke undersøkt om jeg kunne ha valgt fly. Jeg liker å reise med tog. Jeg må innrømme at det er den viktigste grunnen til at jeg velger tog når det er et reelt alternativ. At tog er miljøvennlig, er en bonus. Akkurat som det er en bonus at sykling er miljøvennlig. Men det er nok ikke det som styrer mitt valg. Når det er sagt: God miljøpolitikk er å gjøre miljøvennlige alternativer attraktive, som ved å satse på tog fremfor fly og motorveier. Og ved å satse på sykkel og kollektivtransport fremfor bil. Tog er reise, fly er bare transport.

Min rute startet denne gangen med TGV fra Montpellier til Mulhouse. De har relatvt nylig begynt å ta med sykkel, som ikke er demontert og pakket inn, på TGV. Men foreløig ikke på alle. Men på dette toget, som gikk fra Montpellier til Strasbourg og Luxemburg, kunne man ta med sykkel.

Så veldig god er ikke tilretteleggingen for å ta med sykkel på disse togene. Så lenge det var bare min sykkel, var det ikke noe problem. Men så kom det en til.

20160725121126

Og enda to til. 20160725134248

Egentlig var det tre til. Men en sto i gangen utenfor med sin sykkel. Man må bestille plass til sykkel på TGV. Det hadde jeg gjort. Det koster 10€. Om det var bestilt plass til de fire andre syklene, spurte jeg ikke om. I så fall reserverer de tli flere sykler enn det er plass til. Fire sykler var minst en for mye her.

En betjent, og dermed også bevoktet sykkelparkering hører med på enhver ordentlig jernbanestasjon, som her i Mulhouse. De er gjerne kombinert med sykkelutleie og/eller sykkelverksted.

20160725151821

Fra Mulhouse tok jeg et regiontog til Basel. Her var det bedre plass til sykler, og her var det ikke nødvendig å reservere — og det koster ikke noe å ha med sykkelen på slike tog. Det var satt av plass til sykler på begge sider i denne vognen. Det var bare min sykkel, men det var god plass til 6, på mindre areal enn det som var satt av til sykler på TGVen.

20160725154605

Basel er en internasjonal jernbanestasjon der Frankrike, Sveits og Tyskland møtes. Det er en fransk, en tysk og en sveitsik terminal på den jernbanestasjonen. Vi kom inn på den franske. Den formelle grensepasseringen er på stasjonen, hvor det er toll og eventuell grensekontroll. Jeg så ikke noe til noen av delene, selv om det var oppslag på stasjonen i Mulhouse om skjerpet grensekontroll.

20160725161345

20160725161627

Og her kan man komme tilbake til Frankrike igjen.

20160725161739

Fra Basel til Bern var det en tredje løsning for plassering av sykler på toget. Det er enklere å få sykkelen på plass enn når man løfte den opp og henge den på en krok. Men den tar mer plass. Og her konkurrerer sylkene om plassen med barnevogner og annet.

20160725162447

Tog og sykkel er en utmerket kombinasjon, når det bare er lagt til rette for at man kan ta med sykkel på toget. Jeg har begynt å leke med tanken på Bikerail, å kombinere InterRail og sykkel. InterRail åpnet Europa for oss som var unge på 1970-tallet. Billige fly fantes ikke, så å fly var helt utelukket, i alle fall alt annet enn charterturer. Tre sommere reiste jeg rundt i Europa med tog. Jeg har mange gode togminner. Men det må uansett bli en annen sommer.

Årets tur er omtrent like lang som fjorårets, ca 1350 km. Rhinen renner ut i Nordsjøen ved Rotterdam. Jeg har fly hjem fra Amsterdam, så om jeg følger Rhinen helt til Nordsjøen, eller om jeg legger om kursen i retning Amsterdam litt tidligere, får jeg se på når jeg kommer til Nederland. I fjor hadde jeg satt av to uker, i år har jeg satt av tre, så jeg vil ha litt bedre tid. Det bør kunne bli tid til en hviledag eller tre underveis, gjerne i områder som kan by på god vin og annet interessant.

Hvis jeg skal dra på storbyferie, blir det neppe til en by i Sveits. Zürich, Geneve og Basel er pene og ordentlige, med trivelige områder i de gamle bydelene. Men sjarmerende er de ikke. Skulle jeg bruke noen feriedager i en Sveitsisk storby, måtte det bli Bern. Gamlebyen i Bern er et område hvor det er trivelig å oppholde seg.

20160725205224

De to jentene til høyre spilte blant annet Mozart og Vivaldi. Det har blitt så mange gatemusikere, og vanligvis går jeg bare forbi. Men noen ganger er det verdt å lytte til, i alle fall noen minutter. Når jeg stopper opp og lytter, og kanskje også tar et bilde eller to, da skal de selvsagt også få litt penger i kassen.

20160725205153

Apropos gatemusikere. Det fortelles at den dominerende operakomponisten i Frankike i første halvdel av 1800-tallet, Mayerbeer (datidens Andrew Lloyd Webber) ble irritert på en som spilte lirekasse utenfor vinduet hans. Han ba sin tjener om å tilby ham to to franc for å gå et annet sted. Til Mayerbeers store overraskelse, kom tjeneteren tilbake og sa at han avslo tilbudet. Tilby ham fire franc hvis han heller spiller under vinduet hos Rossini. Tjeneren returnerte nok en gang med uforrettet sak, og kunne fortelle følgende: Han sier at Rossini allerede har betalt ham åtte franc for at han skal spille under ditt vindu.

Jeg lurte litt på hva slags folkforsamling det var på andre siden av denne porten, da jeg så dette.

20160725205846

Det var turister som tok bilder.

20160725210013

Jeg har sluttet å late som om jeg ikke er turist, men reisende, når jeg er turist. Så jeg måtte selvsagt også ta bilder av det som disse tok bilder av.

20160725210029

20160725210032

20160725210055

Bern er kjent for sine arkader. Det sies at man kan gå tørr gjennom det meste av (gamle)byen, uansett hvor mye det måtte regne.

20160725212340

Bern ligger på en høyde der alven Aare gjør en sving. Det er et eksempel på meandrering, og viser hva vann kan gjøre om det bare får holde på lenge nok.

Det er bratt fra elven og opp til høyden hvor byen ligger. Nede langs elven ligger den en bydel som heter Matte, det er i alle fall den den heter syd-øst for Altstadt.

20160725212742

20160725212918

20160725213223

Det var på tide å gå tilbake gjennom Altstadt og returnere til hotellet. I løpet av den tiden jeg gikk rundt der, var timen blitt blå.

20160725214319

Jeg bor på et hotell som heter Ibis Style. Jeg har ofte valgt Ibis-hoteller. Det er budsjettkjeden til Accor. De har Ibis, Ibis Style som er litt mer fancy, og Ibis budget som er litt enklere. En ganske enkel standard holder lenge når man bare skal ha et sted å ta en dusj, en seng å sove i og frokost, før man fortsetter videre. På slike kjedehoteller vet man stort sett hva man får, på godt og vondt. Man kan sikker finne mer sjarmerende og sikkert rimeligere hoteller. Men hvis man ikke har gjort godt forarbeid, eller fått anbetalinger fra folk man stoler på, kan slke hoteller by på både positive og negative overraskelser.

Et tilbakvennende irritasjonsmoment, og det gjelder neste uansett hvor dyre hotellene er, er at det er for få stikkontakter til alt som skal lades opp. Dette hotellet har overraskende mange stikkontakter. Det er minst seks kontakter av den sveitsiske typen (hvor morderne støpsel for dobbeltisolert utstyr, som ladere typisk er) fungerer. I tillegg er det en vanlig, europeisk stikkotntakt, samt to USB-ladeuttak. Legg til at man når som helst kan gå og hente kaffe gratis, og at jeg fikk et dagskort for kollektivtrafikk, gyldig både på ankomst- og avreisedag. Det blir noen plusspoeng til Ibis Style i Bern.

I morgen starter den egentlige turen hvor jeg begynner å sykle. I dag har jeg bare syklet et par kilometer fra stasjonen til hotellet, som inkluderer noen ekstra runder fordi noen gater er sperret på grunn av veiarbeid (nye trikkeskinner?), slik at det var vanskelig å finne fram til hotellet. Jeg visste at det lå inne i der et sted, men ikke hvordan jeg kom meg inn i det kvartalet. Men også i morgen tilbringer jeg første halvdel av dagen på toget.

Siden jeg er i Sveits og har kommet hit med tog, kan det passe å ta inn litt sveitsisk togmusikk. Den sveitsiske komponister Artur Honegger var togentusaiast. I hans komposisjon “Pacific 231” (som er betegnelsen på et damplokomotiv), portretterer han toget gjennom musikken.

Rhinruten

Sykkelturer