Rhinruten. Dag 3, 27. juli: Tilbaketog gir mer tog

Jeg tok munnen for full da jeg i går skrev at nå var det slutt på tog for en stund.

Det ble en ganske sen start på dagen. Det var en lang dag i går, og det ble sent før jeg var i seng. Selv om jeg våknet tidlig, unødvendig tidlig om jeg skal være ærlig, så følte jeg ingen trang til å stå opp. Jeg ble liggende en stund i håp om å sove litt til, men jeg tror ikke jeg sovnet. Unasett ble det en sen frokost.

Det var ikke tilfeldig at jeg hadde valgt Chur, og derfor var det litt synd at jeg hadde sett så lite av den. Hotellet mitt var utenfor sentrum, og det var greit nok. Jeg måtte gå inn til sentrum i går for å finne en restaurant som fortsatt serverte mat da jeg hadde fått dusjet og var klar for en sen middag. Men mye var det ikke jeg fikk sett av sentrum. Jeg etterlot bagasjen på hotellet, og dro ut på lokal sykkeltur.

Før jeg sykler videre, får jeg nevne at hotellet i sitt sykkelrom hadde et verktøysett om man skulle ha behov for å gjøre noen reparasjoner, og en ordentlig pumpe, samt det nødvendige om man skulle ønske å vaske sykkelen.

20160727113447

20160727113450

Det er slike detaljer man som syklist setter pris på.

Jeg startet derfor med å sykle inn til sentrum av Chur for å se litt mer på byen. Gamlebyen er en fin alpeby. Det gamle sentrum er i utgangspunktet bilfritt. Men en del nyttekjøring er tillatt, slik det er i alle bilfrie områder. De som argumenterer med problemer for ambulanser, brannvesen, varelevering og renovasjon når det er snakk om bilfrie byer, har misforstått totalt. Ingen har noen gang foreslått å nekte ambulanser og nødvendig servicekjøring. Privatbier, ikke minst biler parkert i gatene hindrer slikt.

20160727114719

20160727114724

Legg også merke til at det er merket at sykling er tillatt. I mange land i Europa er det ikke tillatt å sykle i gågater mm, men det hender at det er skiltet at det er tillatt. Så vidt jeg vet er det ikke tillatt å sykle i gågater i sykkellandet Nederland. Det er helt OK. Så lenge det finnas andre steder hvor det er greit å sykle kan gågater være fri for folk som sykler. Men i Norge har politikerne “løst” problemet med dårlig tilrettelegging for å sykle, ved å skyve det over på fotgjengerne.

20160727120855

20160727114811

Jeg så skinner i gatene, og regnet med at det betød at Chur er en trikkeby. Det er mange trikkebyer i Sveits. Men det viste seg faktsk å være et tog, ikke en trikk som går i gatene her.

20160727122040

20160727170628

Vil man ha mer luftig transport, finnes det også.

20160727114422

Etter å ha tenkt meg litt om, valgte jeg å følge rådet fra gårsdagens sykkelvenn, om å reise tilbake til Ilanz, og sykle den andre veien tilbake til Chur. Dette  omtales som Sveits’ Grand Canyon. Jeg har ikke væt i Grand Canyon, men ut fra bildene jeg har sett, må det medgis at dette ikke var like spektakulært. Uansett, det ville være dumt å bare reise videre uten å ha sett det.

Han foreslo at jeg burde ta bussen, men jeg valgte heller toget. Som jeg skal komme tilbake til, viste det seg å være et godt valg. Jeg liker å reise med tog, men er ikke særlig glad i å reise med buss. Jeg forstår ikke folk som reiser på lange bussferier. Men hver sin smak.

Her ved stasjonen i Ilanz fant jeg igjen nasjonal sykkelrute 2 og EuroVelo 15, som jeg ikke fant i går.

20160727133542

Jeg var i det krysset man ser i bakgrunnen. Hadde jeg fortsatt drøyt 100 meter til stasjonen, ville jeg ha funnet den.

20160727133357

Det gikk en del oppover her også, men ikke så bratt som i går. I alle fall kjentes det ikke slik ut. Av en eller annen grunn blir motbakkene lettere når man ikke har bagasje.

_20160728_003925

Jeg syntes at dette grantreet var litt underlig, med hengende grener, nesten som en slags granutgave av sørgepil.

20160727143159

Jeg kan ikke mye om trær. Men når det gjelder gran, har jeg i det minste lært litt ved at gitarlokk gjerne lages av gran. Det kan ikke være hvilken som helst gran, om man skal ha en god gitar. Den må blant annet ha tett ved, hvilket vil si at det bør være gran som ikke har vokst for fort — noe man gjerne finner i litt kjølig klima. På stålstrengede gitarer brukes det gjerne sitkagran eller Adirondac gran. På klassiske gitarer brukes det gjerne alpegran, hvis man ikke velger helt andre treslag, som f.eks. cedertre. Jeg tenkte på om dette kan være alpegran da jeg syklet videre.

Her får vi klar beskjed om at vi som velger den brede vei skal rett fram, mens de som vil holde seg på den smale sti skal ta til høyre.

20160727141103

Omsider var jeg kommet på toppen, og det begynte å gå nedover. Bratt nedover. Jeg var glad jeg syklet fra Ilanz og nedover, og ikke motsatt. For her kunne man virkelig slite oppover. En gjennomsnittlig stigning på 6,5& er ikke nødvendigvis avskrekkende. Men når det er 21,5% på det brattesete, og flere partier med rundt 10%, da er det hardt. Men der det er harde motbakker, der er det syklister.

20160727144630

Også syklister med bagasje.

20160727145158

20160727145227

Når sant skal sies, var togturen opp flottere enn sykkelturen ned. Toget går langs elven nede i dalbunnen, mens veien går oppe i dalsiden, til tider på smale veier hvor det er langt ned på siden.

20160727150357

Hvis man er på de kanter, og gjerne vil spare seg selv for noen stigninger, kan jeg anbefale å ta toget mellom Ilnaz og Chur. Det er en flott togtur. Det er mange holdeplasser langs elven. Det er sikker mulig å gå av og gå til neste holdeplass, eventuelt å sykle på stier for de som liker det. Men dette har jeg ikke undersøkt nærmere.  Bussen, som min sykkelvenn foreslo, følger den samme veien som sykkelruten, og er langt mndre spektakulær.

En syklist med høydeskrekk var glad for at retningen her var slik at han syklet langs fjellveggen, og ikke ute på kanten.

20160727142532

Jeg var ikke den eneste syklisten her oppe.

20160727151108

Han som laster sykkelen av bilen var åpenbart blitt kjørt opp for å sykle ned bakkene. Fra dette punktet var det slutt på krevende utforkjøringer med krappe svinger og veldig bratt ned. Her kunne man bare slippe opp og sykle ned i god fart. Damen kjørte bilen ned, og i bunnen av bakkene så jeg dem laste sykklen på biien igjen.

Her er vi i Reichenau der hvor elvene Vorderrhein og Hinterrhien renner sammen.

20160727152300

En liten, men viktig detalj for oss som er opptatt av tilrettelegging for sykling. Norge og Island er så vidt jeg vet de to eneste landene, i alle fall i Europa, hvor det generelt er tillatt å sykle på fortauet. Men i mange andre land har jeg sett at det som ser mest ut som et fortau, er skiltet som gang- og sykkelvei. Og det blir omtrent det samme som at man kan sykle på fortauet. Men legg merke til at her er “haitennene” før gang- og sykkelveien, hvilket betyr at bilistene har vikeplikt for trafikk på gang- og sykkelveien. Det er fullt mulig hvis man bare vil.

20160727153633

Det var blitt ganske sent, og min plan var å komme meg til Altstätter. Innen jeg hadde fått spist en sen lunsj etter å ha kommet tilbake til Chur og hentet bagasjen på hotellet var klokken rundt 16.30. Det er 69 km fra Chur til Altstätter. Med en rimelig effektiv sykling ville det ta meg ca 3,5 timer. Så er det dette med geocacher igjen. Det er de som deltar i ulike uoffisielle konkurranser i geocahing, om flest cacher, flest i Norge, flest i løpet av en dag, osv. Jeg deltar ikke i noen av dem. Men som jeg allerede har nevnt, vil jeg gjerne ha funnet geocacher i flest mulig land, flest mulig fylker/departementer/kantoner osv i disse landene.

Og der var Lichtenstein.

20160727180447

Jeg har aldri vært i Lichtenstein, og så veldig interessant er det egentlig ikke. Det er en landstripe med et stort fjell bak.

20160727183447_1

At det regnet er et klart minus med Lichtenstein. Men det hjelper litt når de kan varte opp med en regnbue.

20160727181018

Jeg likte også dette bokskapet hvor man kunne plassere eller forsyne seg med bøker.

20160727182951

Jeg er fascinert av slike lilleputstater, og lurer på hvordan de kan a overlevd i et Europa der stormaktene spiste småstater til frokost. Jeg må sette med litt mer inn i historien til Lichtenstein, men det har jeg så langt ikke gjort.

En liten avsporing er. Som kjent består EØS-landene av Island og Lichtensten, i tillegg til Norge. Da Jens Stoltenberg var statsminister, sa han at han likte veldig godt EØS-møtene. Det var den eneste gangen han fikk følelsen av å representere en stormakt.

Om jeg skulle ha lagt inn en omvei om Lichtenstein og tid til å lete etter minst én cache, så hadde jeg neppe vært fremme før rundt kl 21. Og her kommer altså toget tilbake, eller tilbaketoget inn i bildet. Jeg tenkte å kompensere for mitt tilbaketog til Ilanz med å ta toget i alle fall et stykke. Men da jeg kjøpte billett på stasjonen, forsikret jeg meg om at jeg kunne gå av og fortsette med et annet tog med den sammen billetten, så lenge det var samme dag. Så jeg tok toget til Buchs, syklet derfra over til Lichtenstein, fant en cache og syklet tilbake til Buchs. Det tok meg omtrent en time, så jeg rakk toget videre som gikk en time senere enn da jeg hadde gått av toget.

Det ble ikke mer enn ca 40 km på sykkel, om jeg tar med småturene, og ca 100 km med tog i dag.

Da var jeg i Altstätter kl. 19, kunne sjekke inn på hotellet og ta en dusj, gå en tur og se på byen, før jeg gikk tilbake til hotellet. Dette er også en by som det er verdt å besøke, om man skulle være på disse kanter.

20160727201755

Slike byer er gjerne tilnærmet bilfrie. Helt bilfritt blir det ikke. Men gateparkering, det hører ikke hjemme i slike byer. Riktignok har et par tidligere byrådsledere i Oslo uttalt seg som om byplanleggerne på 1800-tallet forutså at byen skulle fylles opp av biler, og at det derfor ikke var plass til f.eks. syklister. Men jeg har ikke hørt noen hevde at man også i middelladeren planla for biler.

20160727203042

Så langt jeg hadde funnet ut, hadde mitt hotell en av de beste restaurantene i byen, og da var det like greit å spise der.

I morgen starter jeg også med en liten togtur, opp til Appenzell. Nok en gang er det en goecahce som har fått meg til å ta den avstikkeren. Det finnes mange typer geocacher. Noen typer er avviklet, i den betydningen at det ikke tillates nye cacher av denne typen. Men de som allerede finnes, blir stående. Jeg synes det er litt morsomt å finne den type cacher. En slik cachetype er webcamcacher. Her skal man stå foran et webkamera, og lagre et bilde av seg selv. Før var de en utfordring, for man måtte alliere seg med noen som satt ved en PC og kunne se på bildet mens man var der, og som så lagret det. Men nå som alle har smartelefoner, er det enkelt å lagre et slik bilde når man er der. Uansett. Det finnes ikke mange slike cacher. Jeg tror ikke det er noen igjen i Norge som fortsatt er aktive. I Frankrike finnes det to, og jeg har funnet begge. En i Paris (som jeg tror er arkivert nå) og en i Banyuls. Men det finnes en i Appenzell, og den vil jeg gjerne ha med. Dit er det oppover og oppover, og da jeg undersøkte muligehetene for å komme dit, oppdaget jeg at jeg kan ta et tog fra Altstätter. Så det er ikke helt tilfeldig at jeg er her.

Her får jeg avsløre at jeg synes tog er spennende. Jeg har sagt at jeg liker å reise med tog. Og jeg synes spesielle tog er interessante. Jeg har tatt en del utflukter for å reise med spesielle tog, som Aurskog-Høland banen i Norge, samt de mange gamle togene i Wales (der er det veldig mye morsomt for de som synes gamle tog er spennende), gamle tog i Frankrike, osv. Og jeg drar gjerne tilbake til Oberwald for å reise med museumstoget over Furkapasset.

Toget fra Altstätter til Appenzell er nok et tog som går der det er bratt, og som har tannhjulsdrift.

20160727203700

20160727203919

Så vidt jeg vet er Flåmsbanen den bratteste jernbanen som har vanlig friksjonsdrift. (Jeg har reist med den også.)  Men toget opp til Appenzell har signing på 16% på det bratteste. De som sykler og har prøvd seg på noen motbakker, vet at det er bratt. Jeg tror ikke at noen av etappene i det Tour de France vi nettopp har bak oss, hadde bakker som var så bratte som 16%, uten at jeg nå har gått tilbake og undersøkt. Og til de som, i likehet med meg, synes det er bratt i bakken fra under T-banen fra Frognerseteren opp til Øvresetertjern, så kan jeg skuffe dere med å si at den “bare” er 9%.

Når jeg er inne på tog. I går nevnte jeg at jeg mente at en del av togene oppe i fjellområdene i er smalsporede. I dag fikk jeg på en måte bekreftet at jeg har rett. Her, på vei oppover fra Chur, er det et spor med tre skinner, slik at både smalsporede og bredsporede tog kan kjøre her.

20160727154943

Jeg kunne ha vært troende til å ta en avstikker med det ene mål å reise med dette toget. Men jeg oppdaget ikke at det var der, før jeg begynte å lete etter muligheter til å komme opp til webcamcachen i Appenzell, uten å få altfor harde motbakker.

Herfra har jeg egentlig ikke så mange mål for turen, annet enn å finne minst én geocache i hvert kanton jeg er innom, samt en i den delen av Østerrike som jeg snart kommer innom ved Bodenzee. Jeg har cacher i Østerrike, men ikke i dette länder, eller hva det heter i Østerrike. Jeg mangler også regionen Alsace i Frankrike, samt en delstat jeg er innom i Tyskland, samt noen provinser i Nederland. Og jeg har merket med noen spesielt interessante cacher i Tyskland og Nederland, men ingen av de vil ta meg ut på lange omveier eller avstikkere. Så nå vil det bli sykling uten særlig mange avstikkere eller tilbaketog. Jeg har tenkt at Alsace, nærmere bestemt Stasbourg, må være et egnet sted å legge inn en hviledag, slik at jeg tilbringer to netter og en hel dag der. Men det er på grunn av vinen, ikke på grunn av geocacher. Vi får se når jeg nærmer meg Strasbourg.

Rhinruten

Sykkelturer

 

Print Friendly