Rhinruten dag 6. 30. juli: Siste dagen i Sveits

Jeg våknet altfor tidlig, slik jeg har en tendens til å gjøre. Men jeg snudde meg rundt, og sovnet antagelig igjen. I alle fall var klokken blitt veldig mye mer da jeg så på den igjen, og da var det på tide å stå opp og få en solid frokost. Det ble litt sent for jeg kom av gårde, langt senere enn når ambisiøse syklister starter dagen. Men jeg er ikke så ambisiøs på dette området. Det passer meg ganske greit å ha en rolig start på dagen.

Også i Schaffhausen fant jeg det som bør finnes ved envher jernbanestasjon av noen størrelse: En velostation, med sikker sykkelparkering, sykkelutleie og sykkelservide.

20160730113047

Og et kart med foreslåtte sykkleturer i byen.

20160730113203

I dag var det ingen tog eller ferger. Jeg endte til slutt, litt senere enn jeg hadde tenkt, i Basel. Dagens etappe endte på ca 128 km, som var litt lenger enn jeg hadde tenkt at den skulle bli. Jeg oppdaget at min GPS-klokke hadde stoppet å logge,så det er et hull mellom de to kartene.

_20160731_010320

_20160731_010516

Jeg gjorde noen justeringer på kleets under sykkelskoene mine. Da jeg startet dagens sykling hadde jeg problemer med å få den ene skoen til å sitte i pedalen. Jeg justerte litt til, men det hjalp ikke. Så jeg fant en benk hvor jeg kunne sette med ned og se nærmere på skoen. Feilmontert! Montert opp/ned. Amatørfeil. Ikke overraskende at skoen ikke ville sitte. Jeg snudde den, og så gikk alt så meget bedre.

Det var en fin sykkelvei ut av Schaffhausen, langs elven.

20160730115350

Jeg var ganske tett på elven. Men akkurat her gjorde ruten en sing vekk fra elven. Et sted hvor det var utsikt til en foss i Rhinen, ble jeg minnet om en av ulempene ved å reise som jeg gjør. Det var forbudt for sykler på veien inn på området og bort til utsiktspunktet. Det kunne like gjerne vært et museum eller et annet sted man har lyst til å besøke. Et spørsmål er hvor man skal gjøre av sykkelen. Man kan lete etter et sted den kan låses fast til, og håpde at den fortsatt står der når man kommer tilbake — selv om min sykkel nok er dyrere og mer attraktiv en gjennomsnittssykklen. Men hva med bagasjen? Det er ikke fristende å etterlate den ubevoktet og ullåst på sykkelen. Og det er ikke fristende å bære med seg bagasjen om man skal se på noen attraktivt. Så jeg syklet bare videre.

På den annen side. Vi nordmenn er litt blaserte når det gjelder fosser. Da vi var i Yosemite nasjonalpark i California for noen år siden, skrøt de av at en foss var den n’te høyste i verden. Jeg husker ikke plasseringen. Men det var blant de ti høyeste. De hadde en liste over verdens høyeste fossefall. Jeg tror tre av de ti høyeste er i Norge. Men dette er bare tatt rett fra hukommelsen, uten noen faktasjekk. Så ta det med en stor klype salt. Jeg har også vært ved Niagara, så kanskje gikk jeg ikke glipp av så veldig mye.

Det er mange idylliske steder langs Rhinen, og det er åpenbart populære utflutsteder. Men det er en elv med ganske stri strøm, så det er ikke et sted å bade for de som ikke er ganske gode svømmere, og det er neppe et sted å bade alene. Jeg så på en som svømte mot land et sted langs elven. Det var veldig mye avdrift nedover elven, og ganske dårlig fremdrift mot land. Men det var ikke slik at han hadde noen problemer.

20160730123809

Jeg stusset litt på dette stedsnavnet. På den annen side. Vi har Galgeberg i Oslo, og dt er ikke noe mindre underlig.

20160730122340

Jeg pleier ikk komme meg av gårde så veldig tidlig. Jeg må ha kommet et stykke før jeg vil stanse for lunsj, og da er det ofte etter vanlig lunsjtid. Så langt har ikke det vært noe problem på denne turen. Jeg har fått mat, også utenom vanlig lunsjtid. Jeg hadde mer problemer med det i Frankrike i fjor. Da var det en del landsbyer hvor det ganske enkelt ikke fantes noen cafeer. Da jeg endelig fant noen, var et etter lunsjtid og de hadde stengt, eller hadde i alel fall ikke mat. Så jeg har med meg noen pakker med en slags kjeks som nødproviant, om det skulle bli nødvendig. Jeg spiste en av disse  kjeksene i går, da det ble litt etter mine vaner tidlig og ganske beskjeden lunsj på fergen mellom Meersburg og Konstanz. Jeg innså etterhvert at det kunne bli en stund til middag, og jeg begynte å bli sulten.

I dag så jeg et skilt ved en restaurant som sa at hagen var åpen, selv om det var  en stund etter vanlig lunsjtid. Jeg gikk itl inngangen til hagen, og håpet at det var OK at jeg tok med sykkelen inn. Da jeg ble møtt med dette skiltet som pekte til sykkelparkering, skjønte jeg at jeg var kommet til rett sted.

20160730152249

Menyen var litt begrenset på dette tispunktet. De hadde ingen varmretter. Men jeg har ikke lagt meg til vanen med varm lunsj, Så det var helt greit. Etter å ha tenkt meg om, falt jeg for fristelsen til å bestille øl til  lunsj. Det har jeg vanligvis ikke gjort, i alle fall ikke annet enn alkoholfritt øl. Men når  det er varmt, og det jeg stort sett drikker i store mengder er lunkent vann, er det fristende med noe annet. Vannet er kanskje kaldt når jeg fyller opp sykkleflaskene. Men det hodler seg ikke kaldt lenge. Jeg er ikke noe glad i søtt drikke som cola og den slags. Da vil jeg heller ha øl, med eller uten, men helst med slkohol. Det er ikke nødvendigvis på grunn av alkholens virkning. Men selv et godt alkoholfritt øl smaker som en litt dørlig etterligning etter ordenltig øl.

Jeg er ikke bekymret for den lille promillen jeg måtte få ved å drikke en øl til lunsj. Men jeg har aldri opplevd alkohol som noe prestasjonsfremmende middel, selv ikke i små mengder. Derfor har jeg ventet med ordentlig øl  til jeg er ferdig med dagens sykling. Men ikke smaker og gjør så godt etter en lang sykkeltur som en kald øl.  Og det smakte veldig godt til lunsj også. Og jeg merket ikke noen formsvikt etter lunsje av den grunn. Så kanskje kommer jeg til å være litt mindre prinsippfast i fortsettelsen.

Jeg liker at sykkelveiene går langs jernbaneskinner heller enn langs trafikkerte veier. Dels liker jeg tog bedre enn bilder, dels er det ikke en konstant støy eller eksos fra tog.

På et av stedee jeg passere, så det ut til å være en forstenet utgave av haien fra “Haisommer”.

20160730174348

På samme sted reklamerte de for et område for “Nordic walking”. Jeg kjenner til Nordic skiing. Men Nordic Walking var nytt for meg, særlig når illustrasjonene stort sett viste folk som går med staver. Det er noe jeg forbinder mer med mellomeuropa enn med norden.

20160730174416

På et tidspunkt gjorde jeg som jeg pleier å gjøre. Så meg om etter eg egnet bestemmelsessted. Klokken var rundt 18, og veiskiltene sa at det var ca 40 km igjen til Basel. Det skulle tilsi ca to timer. Så jeg booket hotell i Basel. Jeg fulgte den skiltede sykkleruten. Som jeg har vært innom noen ganger, har de som legger opp slike ruter en tendens til å legge inn en del omveier for idyllens skyld, og for at man skal komme unna trafikken. I dette tilfellet betød det blant annet omveier på skogsveier langs elven. Det gjorde turen fin og idyllisk, men også ganske mye lenger — og farten ble lavere på grusveier gjennom skogen. Jeg tror det ble nærmere 60 enn 40 km, og jeg kom fram en del senere, og turen ble en del lenger enn jeg hadde regnet med.

Jeg forlater Sveits for denne gangen. I morgen sykler jeg over til Framkrike, og kommer ikke itlbake til Sveits på denne turen., Jeg har tenkt å komme tilbake til dette med å sykle i Sveits i en annen sammenheng. Men hovedkonklusjonen er at det er et fint land å sykle i. Rhinruten er den fineste av de to jeg har syklet. Men alt fra høye flell til alpebyer som synes å være tatt rett ut av et postkort, badeliv langs Bodensee, frodige vinmarker og idyll langs Rhinen. Det eneste store minuset med Sveits er at det er et dyrt land å feriere i.

Rhinruten

Sykkelturer

 

Print Friendly