Rhinruten dag 10. 3. august: Farvel til Frankrike for denne gang

Det gjorde godt med en hviledag. Jeg hadde ingen problemer med å komme i gang, og det gikk ganske fort  Dagens etappe fra Strasbourg til Karlsruhe ble på 99,9 km.

_20160803_233627

Jeg syntes ikke jeg kunne forlate Strasbourg uten i det minste å svinge bortom de europeiske institusjonene. Jeg startet med Europaparlamentet.

20160803104240

Det har “hele tiden” ligget i Strasbourg, mens de fleste andre EU-intitusjonene ligger i Brussel. Nå har EU-parlamentet også bygget seg et hus i Brussel, ganske sikkert til Frankrikes store ergrelse. Det er lett å forstå. Det er ikke lett å se noen saklig grunn til at hele EU-apparatet skal forflytte seg til Strasbourg når parlamentet møtes. Det er sikkert bra for flyselskaper, samt hoteller og rstauranter i Strasbourg. Men her er det nasjonal prestisje og distriktspolitikk. Og som vi kjenner så altofr godt fra Norge: Det trumfer all fornuft. Vi kan bare minne om at en av grunnene til at forsøket på å fusjonere Telenor og Telia i sin tid, var nasjonal prestisje og distriktspolitikk: Hvor skulle hovedkontoret ligge? Det var, i alle fall ikke fra norsk side, noen vurderinger av hva som var den forretningsmessig beste løsningen for det fusjonerte selskapet.

Jeg fortsatte så til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

20160803105223

Denne domstolen som har vært så freidig å dømme Norge i noen saker. For når det gjelder menneskerettigheter er vi verdensmestre, og vi er like rene på dette området som Norge er når det gjelder doping i idrett. At en dommer fra Asrbajan skulle kunne være med på å dømme Norge for brudd på menneskerettigheter gjorde at systemet var i krise. Var det ikke omtrent det Trond Giske sa?

Utenfor domstolen var det mange plakater som sikkert gjelder saker fra plakatklistrernes hjemland. Jeg håper og tror at slike plakater ikke påvirker domstolen. Men de retter seg nok uansett først og fremst til hjemlige politikere.

20160803105300

20160803105308

Til slutt var det Europarådet, hvor Torbjørn Jagland er generalsekretær.

20160803110000

Etter å ha sett på, om enn bare fra utsiden, disse institusjonene, passet det å finne igjen den europeiske sykkelruten EuroVelo 15, omtrent her.

20160803111246

Ut fra Strasbourg var det for det meste god sykkelveigjennom skog.

20160803114255

Men den er ikke alltid så godt merket som den bør være. Det er frustrerende nåer man kommer til et veidele, og det ikke er skiltet hvor man skla videre. Man kan ta fram et kart, eller sjekke posisjon m.m. på Google maps Men for oss som ikke lenger er helt unge, betyr det at vi må stoppe, ta fram briller og så begynne å undersøke om vi er på rett kurs. Det tar tide, og er frustrerende når det er noe man må gjøre ganske ofte.

Lenger nord var det vekslende sykkelfelt, sykkelvei og “blandet trafikk”, hvilket i praksi vil si at det ikke er noen tilrettelegging.

Jeg har moret meg litt over en del staedsnavn, uten at jeg har nevnt alle. Men her var det helt flatt og ikke noen dal. Det er sikkert noen hunder, men jeg så ingen da jeg syklet gjennom.

20160803130106

Jeg lurer på hvor stor regning denne kommunen vil få dersom Gerhard Heiberg & Co skulle komme på disse kanter.
20160803122200

Da jeg kom til den siste lille byen eller landsbyen før jeg forlt Frankrike, Lauterbourg, tenkte jeg at jeg fikk ta meg meg et par geocacheir som avslutning på dette Frankrikeoppholdet. Det ble greit funnet, og det var ikke noe spesielt med dem. Men det brakte meg inn i sentrum av Laterbourg, og ble minnet om noe som jeg egetnlig skulleha nevnt for lenge siden, men som jeg alltid har glemt.

Bompenger er ikke noe som er av ny dato. Veldig mange gamle byer har et tårn med en prt der man kommer inn i byen., Det var der man ble avkrevd toll for å få slippe inn i byen. Nå var vel det helst toll på det man måtte ha med av varer,, og ikke betaling bare for å slippe inn i byen.

20160803160128

Herfra var det kort vei til grensen, og den var i alle fall markert med et skilt.

20160803163345

Og noe skal man bruke alle de gamle grensestasjonene til.

20160803163459

Jeg har en liste over interessante geocacher langs turen. Den er ikke veldig lang. Som jeg sikkert har skrevet før, man man gjøre noen prioriteringer. Drar man på cachetur med sykkel, blir resultatet lett t halve tiden går til å sykle, mens halve tiden går til å lete etter cacher. Det har ikke jeg tid til, så ambisjonanivået når det gjelder geocaching er ganske lavt. Men en slik interessant cache lå ganske kort etter grensen til Tyskland. Nok en gang var det en gammel cache, fra 2001. Den lå inne en en liten skog. De tidlige cachene ble gjerne plassert slike steder. Urban caching er av nyere dato, uten t jeg kjenner det så velddig godt. Jeg har ikke holdt på med dette lenger enn siden 2009.

Jeg syklet inn på noe som var en mellomting mellom kjerrevei og sti. Den var til tider ganske bløt og gjørmete, og slett ikke god å sykle. Men det var lyst. Og jeg gjorde det helt frivillig. Det var ikke Google som hadde lurt meg inn i ulendt terreng.

Den siste strekningen var en avstikker som var helt usyklbar. Så jeg satte fra meg sykkelen og gikk resten. Jeg var på ingen måte alene. Det må ha vært en million blodtørstige mygg som bare ventet på å kunne suge blod av noen som kom inn på deres terriotorium. Så snart jegge funnet cachen og signert loggen, gikk jeg raskt tilbake til sykkelen, og syklet så fort forholdene tillot ut av denne myggeskogen. Og heldigvis ble sykkelforholdene snart bedre, slik at det var greit å sykle inn i Karlsruhe.

Inne i Karlsruhe var det også en interessant cache:En webcamcache. Da jeg kom inn på plassen hvor den er, ble det igjen en skuffelse. Kameraet virket. Men det var byggearbeider, som gjorde at alt man kunne se var et inngjerdet anleggsområde. Jeg sjekket inn på mitt hotell som lå like ved siden av. Jeg tenkte at jeg fikk gransek bildene litt mer, og se om det var mulig å snike seg inn på bildet et sted. Det viste det seg å være. Men på det bildet jeg så da jeg kom, var lyset slik at den hvite bygning i bakgrunnen ble helt brent ut. Først da solen ikke lenger skinte på dette, så jeg at her gikk det an å plassere seg, hvilket jeg også gjorde. Så dermed kunne jeg logge den cachen også.

Jeg har vært noen turer innom trafikkregulering. Er er utgngspunktet at gågater er for fotgjengere, og det er helt greit at folk som sykler henvises til å velge andre veier finnes.

20160803221851

20160803203718

Rådhusgaten i Oslo burde vært en slik sykkelgate hvor det ikke er tvil om at syklister er prioritert, sevl om den ikke er helt stengt for annen trafikk.

I Norge klarer man ikke en gang å bli kvitt  bilene. I alle fall i Oslo har vi en bakstreversk handelsstand som ikke innser at folk trives best i bilfrie områder, at der forlk oppholder seg der de trives, og at det er der de gjør sine innkjøp.

Dessuten blir reguleringer sabotert av poiiteiet, som ikke gidder å håndheve. Når det ikke håndheves, da lærer bilistene fort at det ikke er noe å bry seg om, noe man ser tydelig i Grensen og Torggt i Oslo. På den måten bidrar politeit til å undergrave respekten for trafikkreglene.

Da jeg kom tilbake ill hotellet spurte mannen i resepsjonen meg om jeg skulle reise i morgen. Han spurte om jeg skulle sørover eller nordover, og gikk i gang med forklaringer om veiarbeider og trfikkproblemer. Da jeg sa at jeg skulle sykle, svate han bare: Ja, det er det beste. Da er det ingen problemer.

Rhinruten

Sykkelturer

 

Print Friendly