Rhinruten dag 15, 8. august: En start, en slutt, en togreise og en ny start

Jeg starter med en start. Lørdag 1. juli 2017 starter Tour de France 2017 i Düsseldorf. Første etappe er en 13. km individuell tempoetappe inne i byen:

gd_2017_parcours01

Omtrent her starter de, og jeg antar at det meste av etappen på denne siden av elve  vil gå på denne veien, før de svinger inn i byen.

20160808124446

Andre etappe, søndag 2. juli, starter inne i byen. Men bare den delen som er inne byen, og en liten sløyfe utenfor byen er offentliggjort så langt.

gd_2017_parcours02

Düsseldorf har så smått begynt å forberede seg til festen neste sommer.

20160808131134

Men hvor etappen fortsetter derfra, er foreløpig ikke kjent. Men vi kan spekulere og håpe litt. Når TdF starter utenfor Frankrike, pleier det gjerne å være tre etapper utenfor Frankrike. Hvis man sykler inn i Frankrike, som man ganske sikkert vil gjøre i 2017 (men som de ikke gjorde da det var start i England), skjer det vanligvis på den tredje etappen.

Jeg antar at de vil holde seg i Tyskland, og ikke sykler inn i Belgia, hvor TdF har vært mange ganger før. Skal man i retning Frankrike er de to mest nærliggende mulighetene Moseldalen og Rhindalen. De lar seg sikker kombinere, Hvis man holder seg rundt Moseldalen på dag to, kan man legge inn en Rhinrute på dag tre og sykle inn i Alsace eller Lorraine. Hvis man ønsker å vise flotte TV-bilder fra Tyskland, noe man ganske sikkert er interessert i fra tysk side, er Moseldalen og Rhindalen mellom Koblenz og Bingen noe man gjerne kan vise fram. Det vil gi meg en god anledning til å se nærmere på tysk vin, når den tid kommer. Men resten av dette får vente til hele ruten blir offentliggjort i oktober, og til sommeren 2017.

Litt musikk må vi ha i dag også. Robert Schumann er en komponist jeg forbinder med Düsseldorf. Han var ikke født her, men det var her han avsluttet sitt musikalske virke på en tragisk måte. Robert Schumann var født i 1810, og var en av de fremste tyske komponister i høyromantikken. Familien ville ha Robert bort fra hans altopplukende musikkeinterese, og sendte ham til Leipzig for å studere jus. Hvis hensikten var å unngå at han skulle bli distrahert av musikken, var ikke Leipzig et særlig godt valg. Det var en viktig musikkby. Her ledet Felix Mendhelson det berømte Gevanthaus-orkesteret. Det sies at Robert Schumann aldri gikk på en eneste juridisk forelsning under sitt opphold i Leipzig. Det er en del komponister som var jurister. Peter Tchaikovskij og Igor Stravinskij er to personer som ble tapt for jusen og i stedet satset på  musikken — noe vi skal være glade for at de gjorde.

I Leipzig fikk Robert Schumann pianoundervisning av Frederic Wieck, som sa at han skulle gjøre Schumann til en pianovirtous. Robert Schumann øvde hardt. Jeg har sett litt ulike versjoner av hvorfor han øvde slik. Noen sier det var Frederic Wieck som ga ham rigorøse øvelser, andre sier at Robert Schimann hadde laget et apparat for å styrke fingermusklene og trene fingrenes uavhengighet. Uansett var resultatet en senesjedebetennelse som ble kronisk og som satte en stopper for Robert Schumanns karriere som pianist. Robert Schumann hadde syfilis. Det har vært antydet at det var vanlig å behandle dette med kvikksølv, og at et av symptomene på kvikksølvforgiftning er koordinasjonsproblemer — og at dette skal ha vært en grunn til Robert Schumanns intense øvelser. Om det er hold i dette, eller om det er spekulasjoner, vet jeg ikke. Jeg har også lest at han antagelig ble smittet av syfilis i studietiden, men at den lå latent og først brøt ut da han ble eldre, Ikke spør meg om sannsynlige sykdomsforløp, for dette kan jeg ikke noe om. Men om det stemmer, da ville man neppe ha startet behandling så tidlig. Dessuten: Paganini fikk kivikksølv som behandling mot syfilis, og lite tyder på at han hadde store koordineringsproblemer.

Robert Schumann forelsket seg i Frederic Wiecks datter Clara, som da var 16 år, Og hun i ham, Frederiv Wieck var sterkt i mot dette forholdet, og gjorde alt for at de ikke skulle treffes. Han sørget også for at Clara ikke hadde tilgang til penn og papir, så hun ikke skulle kunne skrive til Robert. Men han lyktes ikke i å hindre kontakt. Da gamle Wieck ikke ville gi samtykke til at Clara skulle kunne gifte seg med Robert, gikk hun til rettslige skritt for å kunne gifte seg uten hans samtykke — det var ikke enkelt for kvinner å gifte seg uten sin fars samtykke den gangen.

Clara Wieck, senere Clara Schumann, var en av Europas fremste pinaister. Robert Schumann fulgte henne ofte på turneer, men hadde litt problemer med å finne seg til rette i rollen som bare ektefellen til pianisten. Schumann skrev mye for piano, og Clara inkluderte ofte hans musikk i sine konsertprogrammer, selv om hun noen ganger syntes han skrev uforståelig musikk — som hans Opus 16 Kreisleriana, her freøført av Yuja Wang.

Clara mente at Roberts musikk fortjente et større format, og oppfordret ham til å komponere symfonier.

I 1850 fikk han stillingen som musikkdirektør i Düsseldorf. Da han kom til Düsseldorf ble han så betatt av Rhinlandskapet, som ikke var så industrialisert som nå, og komponerte sin symfoni nr 3, Rhinsymfonien, som sin hyllest til dette landskapet.

Aprops Rhinlandskap. Til de som er opptatt av å beskytte det nasjonale og beskytte det mot “skadelig” påvirkning utenfra. Vi oppfatter gjerne reinlender som noe erkenorsk. Men navnet tyder på at man mente den hadde en opprinnelse i Rhindland. Det gjør den ikke. Den finnes i mange land under navn som indikerer skotsk opprinnelse. I Sverige kalles den Schottis. Egentlig kommer den fra Bøhmen, i dagens Tsjekkia. Kulturen utvikles gjennom blant annet påvirkning utenfra og import fre andre kulturer.

Robert Schumann maktet ikke oppgaven som musikkdirektør. Han var en dårlig dirigent, og hadde mange konflikter med musikerne i orkesteret. Hans mentale lidelse ble verre. Den 27. februar 1854 forsøket han å begå selvmord. Han kastet først gifteringen ut i Rhinen fra Rhinbroen (ikke den broen som er der i dag), og hoppet selv etter. Han ble reddet av en båtmann. Han ble lagt inn på et sinnsykeasyl i Endenich, som i dag er en bydel i Bonn. Han døde i 1856, og man mener at det var hans syfilis som tok livet hans.

Mens Ludwig van Beethoven fikk en vanskelig start på sitt liv i Bonn, endte Robert Schumanns liv der på tragisk vis. Etter Roberts død flyttet Clara til Bonn. Jeg nevnte i går at jeg vandret på Bonns “Walk of fame” til Beethoven Haus. I tillegg til Ludwig van Beethoven finner vi også Clara Schumann der.

20160807113134Etter Roberts død, brukte Clara mye tid på å spre hans musikk, i stor grad sammen med Johannes Brahms. Forholdet mellom Robert og Clara Schumann og Johannes Brahms er en interessant hitorie. Men den får ligge nå.

Jeg har sagt flere ganger at jeg ville ta toget fra Düsseldorf til et passende sted i Nederland for å kutte ut en antatt mindre interessant del av Rhinen, og for å få litt mer tid i Nederland. Videre nedover langs Rhinen ville jeg ha kommet inn i Rhurområdet. Rhur er Tysklands kull- og stålområde. Jeg vet ikke hvor stor aktivitet det er i gruvene nå, eller om disse også, som så mange andre steder, er nedlagt. Rhur er også et av Europas største storbyområder. Det er ikke noen egentlig storby der, men det er et kluster av byer som har vokst sammen til et ganske sammenhengende byområde. Jeg har ikke noe imot storbyer. Men jeg ville uansett ikke lagt en sykkeltur gjennom en storby. Dessuten liker jeg ordentlig storbyer, ikke en klynge av mindre, sammenvokste byer.

Jeg hadde sett meg ut Arnhem som et mulig mål i Nederland. Jeg vet ikke noe om byen og om den er noe interessant. Men den ligger passende til langs ruten. Litt googling etter togforbindelse, gjorde meg litt betenkt. Jeg fikk bare opp ICE-tog, hvor Arnhem er et stopp på ruten til Amsterdam.. ICE (InterCityExpress) er Tysklands høyhastighetstog. Tyskland har i ganske liten grad bygget ut høyhastighetstoglinjer, slik man her gjort med TGV i Frankrike og høyhastighetstog i en del andre land. Disse togene får derfor i ganske liten grad utnyttet sitt potensiale i Tyskland. Men hovedpoenget her er at ICE-tog ikke tar med sykler.

Jeg gikk bort til stasjonen, og fikk hjelp der til å finne en passende rute.. Damen i informasjons/billettluken ble litt forvirret da jeg sa at jeg ville til Nederland, og antydet f.eks. Arnhem.

Jeg en litt kronglete rute, først til en by i Nederland som heter Venlo. Der var det togbytte og tog til Nijmegen, med nytt bytte for tog til Arnhem. Jeg sa at det ikke var så viktig å dra til Arnhem, og at det holdt å dra til Nijmegen. Jeg tror ikke damen ble noe mindre forvirret av det. Men jeg fikk mine billetter som gjaldt for hele dagen. Det gikk tog hver time.

Etter å ha sjekket togforbindelsene og kjøpt billett, syklet jeg til der hvor Tour de France starter i 2017, og litt rundt i Düsseldorf. Ja, jeg fant to geocacher også, en webcam og en vanlig. Jeg syklet så tilbake til hotellet og hentet bagasjen, kjøpte en sandwich på jernbanen (som jeg spiste på toget som dagens lunsj), og gikk på toget. Det var slutten på mitt Tysklandsopphold for denne gangen.

Det er en del nederlandsk ord jeg liker, som f.eks. “instappen” om obordstigning på fly. Og som her, “stoptrein” for lokaltog som stopper på alle stasjoner.

_20160808_225640

En liten praktisk detalj der det er satt av plass til sykler: Et sikkerhetsbelte som holder sykkelen på plass.

20160808162119

På toget til Venlo ble jeg innhentet av virkeligheten utenfor den boblen jeg har befunnet meg i den siste tiden: Utsatt prøve, altså utsatt eksamen. Det var ikke jeg som skulle opp til eksamen. Men de trengte en eksamensoppgave. Antageligvis skulle de ha hatt den for flere dager siden, men de måtte ha den i dag. Jeg var blitt varslet om dette før, og visste at det kom. Jeg husket ikke dateon, men visste at det var før jeg kom hjem. Jeg hadde tenkt en del på en muliig eksamensoppgave. Men om kveldene var jeg rett og slett for trøtt til å skrive den ferdig.

Jeg hadde ikke planlagt hva jeg skulle gjøre når jeg kom fram til Nijmegen. Jeg hadde tatt på en sykkelshorts som underbukse under en langbukse før jeg dro, slik at jeg lett skulle kunne “skifte” til sykkeltøy og komme videre. Nå bestemte jeg meg for å stoppe i Nijmegen, og gjøre ferdig eksamensoppgaven og få den sendt, før jeg gjorde noe annet.

Når jeg er på reise, leser jeg ikke så ofte e-post til min UiO-konto. Jeg betrakter ikke det som min primære epostkonto, og prøver å begrense bruken av den til slikt som direkte gjelder UiO. Det er flere grunner til det. Tidligere hadde jeg min UiO-konto som en av flere epostkonti som jeg hentet epost til i den vanlige epostappen på telefonen.  UiO gikk for en tid tilbake over til Microsoft Exchange. Jeg skal ikke mene noe om det nå. Men da jeg skulle sette opp epostkonit på en ny telefon, og ville sette opp UiO-kontoen som en vanlig IMAP-konto, fikk jeg beskjed om at UiO/USIT ville kjøre et installasjonsskript på min telefon. Det var Avbryt med en gang. Jeg har dårlig erfaring med slike skript. Det er noe som startet for lenge siden, jeg tror det var rundt 1990. Jeg hadde kjøpt en ny PC hjemme. Jeg ville montere diskområde på UIO-serveren, slik at jeg kunne arbeide mot det hjemmefra (med oppringt samband, senere ISDN-ruter). Da jeg skulle montere dette, startet et skript fra UiO. Det ble ikke sagt noe om hva det skriptet ville gjøre. Resultatet var blant annet at maskinen ikke lenger kunne fungere i et nettverk hjemme, med den konsekvens at det ikke var mulg å dele en skriver. Det var umulig å få ryddet opp i det på en grei måte. For meg var det mye viktigere å kunne dele en skriver, enn å kunne montere et diskområde. Det var som om jeg hadde fått virus på maskinen. Det var bare en ting å gjøre: Formatere disken og installere alt på nytt. Det to en del timer, og jeg var ganske forbannet på USIT. Det som jeg var mest forbannet på, var arrogansen. Vi dumme og uvitende brukere har ikke behov for eller godt av å få vite hva som skjer, så de bare gjør det uten å si hva de gjør, hvorfor eller hvilke konsekvenser det har.

Siden dette har jeg aldri montert noe diskområdet på UIO-server. De er uansett så gjerrige på lagringsplass at det er ganske uinteressant å bruke den tjenesten. Jeg har fått kranglet meg til 30 Gb, i stedet for de sedvanlige 10 Gb. Det er latterlig lite, og mindre enn hva mange kommersielle aktører tilbyr “gratis”. Selv har jeg 1 Tb i Dropbox, og bruker det når jeg har behov for å ha tilgang til dokumenter fra flere steder (og det er ikke sensitive dokumenter der). De få gangene jeg har behov for å hente eller lagre dokumenter på UiO-serveren, klarer jeg meg lenge med FTP.

Under sterk tvil sa jeg ja til å kjøre installasjonsskript for Exchange på min hjemme-PC. Jeg angret fort. Som vanlig var det ikke noe informasjon . Resultatet ble bl.a. at jeg ikke lenger kunne si ja til at nettleseren huske passord. Jeg vet at man skal være forsiktig med det. Men når en nettavis eller en annen lignende tjeneste krever pålogging, da betrakter seg det ikke som en sikkerhetsrisiko at passordet er lagret i nettleseren.

Da det ble spørsmål om å kjøre installasjonsskript på telefonen var det blankt nei, og jeg har siden ikke forsøkt å installere epostkonen fra UiO på noen enheter. Hadde jeg fått tildelt en telefon med et UiO-oppsett, så hadde jeg akseptert det, akkurat som jeg aksepterer at det er et UiO-oppsett på PCen på mitt kontor. Men min hjemme-PC, min bærbare PC, min telefon og mitt nettbrett, det er mine private enheter. Jeg har kjøpt og betalt dem selv, og betaler abonnemneter selv. UiO betaler ikke fem øre. Og da har de heller ikke noe med å blande seg inn i hvordan de er satt opp. Dessuten ar spam-filtreringen ved UiO dårlig, så jeg får veldig mye mer spam til min UiO-adresse enn til andre e-postkonti. Når jeg er på reise sjekker jeg ganske jevnlig e-post til min primærkonto, i alle fall flere ganger om dagen. For UiO-kontoen er jeg henvist til webmail, som er en lite mobilvennlig løsning. Den kontoen sjekke rjeg mer sporadisk. Det kan gå dager mellom hver gang jeg sjekker den e-posten. Men nok om USIT og UiO, og inn igjen i boblen.,

Jeg ruslet en tur i Nijmegen, blant annet for å se om jeg fant et sted hvor det var fristende å spise middag. Men jeg fant ikke noe som fristet. Tross alt er ingen byer veldig spennende en mandag kveld. Så jeg gikk tilbake til hotellet, og spiste der.

På hotellet mitt i Rüdesheim var det et blad om sykkelturisme. Her fant jeg dette:

_20160809_001235

Jeg har lenge vært frustrert over kjedelig øl i Nederland, ikke minst de gangene Tour de France og Giro d’Italia har startet der. Heineken og andre industribryggerier har fått en for dominerende posisjon med sitt kjedelige industriøl, Men også her begynner det å komme mikrobryggerier som kan by på noe mer interessant. Nederland henger litt etter på dette området. Men ting skjer. Mercure-hotellene serverer nå lokalt øl i sine hoteller, og presenterer bryggeriene og ølet i denne trykksaken. Interessant!.

Her i Nijmegen hadde de Edelhert fra bryggeriet Het Hert. Det var et utmerket øl, og langt bedre enn det typiske industriølet.

20160808204318

Men nusgjerrig som jeg er når det gjelder slikt, spurte jeg om de hadde noe annet lokalt øl. Jeg fikk det svaret man så altfor ofte får i Nederland: Vi har belgisk øl.

Vi er i Nederland. Så veien under stasjonsområdet hadde selvfølgelig sykkelvei med fortau, på begge sider.

20160808194137

Og en stor sykkelparkering ved jernbansetsajsonen.

20160808162748

Nederland regnes som et av de tryggeste landene å sykle i. God tilrettelegging og at andre trafikanter er vant til og respekterer syklister som en del av trafikkbildet, sørger for dette. Likevel: Påfallende mange sykler har ikke forbremse. Vel er det flatt her, men jeg ville aldri følt meg trygg på en slik sykkel. Også på sykkel gjelder at det er forhjulet som har størst bremseeffekt når man bremser og tyngdepuntet skyves forover. Når man har ørepropper og blikket stivt festet på skjermen på mobiltelefonen, da virker det ikke særlig sikkert etter min vurdering.

20160808202619

Butikker som dette finner man neppe mange andre steder enn i Nederland:

20160808200854

Jeg lurte litt på om det var kjørestilen til sjåføren det gjaldt, når den bussen var merket Berg en Dal.

20160808201142

Når jeg ser slikt som dette, da tenker jeg gjerne: Tenk om dette hadde vært biler. Da hadde man virkelig hatt et parkeringsproblem.

20160808203551

Hvor jeg drar i morgen (eller i dag), har jeg ennå ikke bestemt meg for. Det blir starten i Nederland. Nederland er ikke så stort. Det er 122 km å sykle herfra tli Amsterdam, Hvis man ønsker, er det fullt mulig å sykle dit på en dag. Men det ønsker jeg ikke. Jeg har tre hele sykkeldager, før jeg skal være i Amsterdam i løpet av fredagen. Jeg drar vel i retning Rotterdam, og sykler så næmere sjøen i retning Amsterdam. Jeg vil prøve å komme til Amsterdam relativt tidlig på fredagen, for å ha litt tid der. Og skulle det knipe, går det alltid et tog.

Rhinruten

Sykkelturer

 

Print Friendly