Rhinruten dag 18, 11. august: Fremme (nesten)

Når det er grått, kjølig og det regner, har frokosten en tendens til å bli ekstra lang. Kanksje er det på tide å oppdatere seg om hva som har skjedd i verden, og lese noen nettaviser? Med en kropp som begynner å bli sliten etter 1.300 km på sykkel, er det ikke veldig fristende å legge ut på sykkeltur i regnværet. Alt er mye bedre når det er fint vær og sol. Men som vanlig er den berømmelige “dørstokkmila” den tyngste, også når man skal  ut og sykle i regnværet. Hvis man er kledd for regn, er det ikke så ille så lenge det ikke regner altfor mye.

Min erfaring er at det går greit i 3-4 timer. Er det lenger enn det, blir man våt uansett. Skal man sykle en kort distanse, kan man ha regntøy som er helt tett. Men sykler man lenger, blir man våt fra innsiden når ikke noe fuktighet slipper gjennom.

Men det var siste etappe til Amsterdam, og den var ganske kort, ca 45+ km om jeg hadde valgt korteste vei. Men det gjorde jeg ikke. Med en omvei om Hofddorp for en gammel cache og Haarlem for en webcamcache, endte jeg på ca 60 km.

_20160811_200140

Vel vitende om at det var en realtivt kort etappe og at jeg hadde god tid, ble det et ganske bedagelig tempo. Det ble nærmest en restitusjonsetappe.

Jeg har vært innom det før. Nederland er et flott land å sykle i. Her tas folk som sykler på alvor. Jeg sier “folk som sykler”, ikke “syklister”. Det finnes nesten ikke “sylister” i Nederland. Folk bare sykler fordi det er den beste måten å forflytte seg på når man skal fra A til B. Når tilretteleggingen er god, blir det endra bedre å velge sykkel. Her er det sykkelveier. Man finner bastarden gang- og sykkelvei også her. Men det er ikke mye av den. Veiene er bygget for å gi god fremkommelighet, ikke bare for å sørge for at folk som sykler ikke kommer i veien for bilistene. Som var grunnen til at man på 1970-tallet i noen grad startet å bygge gang- og sykkelveier i Norge. Sykkelveien lages i stigende grad slik at det er “planfrie” kryss. (De er selvsagt ikke “planfrie”. De tblir egentlig mer plan når det er to plan.) Det er egne lys for syklister i de fleste lyskryss. Det er gjerne en knapp man må trykke på, som fotgjengerknapper hjemme. Men det er også sensorer som oppfatter at det kommer syklister. Ofte har lyset skiftet til grønt før man rekker å trykke på knappen.  Prioritering av folk som sykler og fotgjengere i lyskryss (hvor kort tide det går flør man får grønt), sier mye om hvordan disse trafinatgrupper preioriteres. Men må kutte ut tanken på “grønn bølge” for bilister, i alle fall i byene. La de stå i kø, og slipp fotgjengere og syklsiter fram!

Det er fotgjengere i sykkelveier. På landet, der det ikke er fortau, er det helt greit. De vet at de er på sykkelvei, og de flytter seg om nødvendig når det kommer noen på sykkel. Ingen blir sure om man plinger. At det er sykkelvei, ikke gang- og sykkelvei, sier noe om prioriteringer. Dette er først og fremst syklistenes område. Fotgjengere går på syklistenes premisser. I Norge, klarer ikke ansvarlige myndigeter å si Sykkel, punkteum, og si at dette er for folk som sykler. Det blir altid sykkel + et eller annet, gjene slik at vi som sykler er prioritert etter et eller annet. I Norge er det til og med avsagt en håpløs dom om at man sykler på en gang- og sykkelvei som om det er gangvei, altså at fotgjengere ikke behøver å ta hensyn til at de deler veien med folk som sykler.

I byene er det gjerne “sykkelprioriterte gater”. De er ikke bilfrie. Men bilen er “gjest”. Det er en løsning som ikke fungerer i Norge, og som neppe vil kunne fungere på en god del år. Norske bilster tror fortsatt at de eier veien, også om den er sykkelprioritert. Norske bilister følger ikke trafikkreglene og bryr seg ikke om skilting. Man kan bare ta en tur i Torggt i Oslo for å se hvordan dette ikke fungerer.

Det er ikke bare fotgjenger i sykkelveien. Det kan også være noen særdeles frittgående høner, som syntes å trives i selskap med noen litt fjerne slektninger.

20160811120933
20160811120929

Jeg syklet også forbi en del sauer. Noen gamger måtte jeg tråkle meg mellom dem. Men i regnvær blir det ikke ofte man stopper for å hente fram kameraet og ta bilder.

Når det gjelder musikk er det en sang som alltid dukker opp i mitt hode når det gjelder Amsterdam: Jaques Brel “Amsterdam”. Jeg har riktignok ingen planer om å oppsøke det Amsterdam som han synger om, men det er en flott sang. Her i en utgave som er tekstet både på fransk og engelsk, slik at det blir litt lettere å få meg seg hva han synger om.

Jeg har kommet til sykkelbyen Amsterdam.

20160811184904

Jeg tar også med trikken i Amsterdam. Fremtidsrettede byer satser på sykkel og trikk.

_20160811_200233

Det er ikke så veldig mye å berette fra turen hit. Pakken  med bagen for å sende sykkelen på flyet, som jeg sendte hit for å slippe å ha den i bagasjen, var på hotellet. Så da er alt under kontroll. Nå skal jeg tilbringe en dag her.  Som jeg skrev i går, skulle jeg ønske at jeg kunne booke om flybilletten slik at jeg kunne ha reist hjem i morgen. Jeg har syklet alene, og har ikke sett familien på snart tre uker. En viss hjemlengesel begynner å gjøre seg gjeldende. Og når sant skal sies, er jeg glad for at jeg ikke skal ut på en ny, lang etappe i morgen.

Det gjenstår riktignok å sykle til flyplassen på lørdag. Men det er en kort tur, ca 17 km, og neppe noe å fortelle om. Så jeg lar denne historien slutte her. Formen har blitt langt bedre etter ca 1.000 km sykling i juni, og 1.300 km i juli/august. Skal man tro Strava, som gir tall for “fitness” og “freshness” skårer jeg høyere på “fitness” enn jeg noen gang har gjort, Men også veldig mye mer på “fatigue”. Deres tall for form er fitness minus fatigue, så formindeksen er godt nede på den negative siden. Nå ser jeg fram til å komme hjem til noen hviledager og lette restitusjonsturer.

Rhinruten

Sykkelturer