Som jeg skrev i går: Etter 6,5 dag og 623 kilometer på sykkel, var det på tide å legge inn en hviledag. Skal man ha en hviledag, må man legge den et sted hvor man gjenre kan tenke seg oppholde seg (minst) en dag. Strasbourg er et slikt sted.
Det var litt uvant med tilnærmet normale morgenrutiner i dag, som å ta en dusj på morningen. Det er ikke noe stort poeng å dusje før man skal ut på lang sykkeltur. Så rutinen har vært å dusje når jeg har kommet fram etter dagens tur. Da trenger man virkelig en dusj! (og en øl).
Første post på programmet på en hviledag er å finne et vakseri og få vasket alle klærne, bortsett fra akkurat de man har på på hvieldagen. Jeg har håndvasket sykkeltøyet etter hver sykkeletappe. Det hjelper, men helt rent blir det ikke. Når man bare har på “sivilt tøy” til frokost og etter at man har kommet fram og har fått dusjet, trenger man ikke ren skjorte hver dag. Men det må vaskes det tøyet også.
Colmar er en fin liten by, vel verdt å besøke. Det ville vært for dumt å reise videre uten å se noen ting. Så jeg startet dagen med å vandre rundt i gatene i Colmar.
Det kan være greit å bli minnet om hvor langt man er hjemmefra.
Denne kommer sent. Internet på mitt hotell i Colmar fungerte så dårlig at jeg til slutt ga opp. Jeg fikk ganske enkelt ikke lastet opp bilder. Uten bilder blir dette for tørt.
Etter frokost gikk jeg ut for å finne en geocache i Basel by. Basel by og landområdet rundt, er to ulike kantoner. Jeg fant en rett ved hotellet, så det var greit. Men så var det dette med landkantonet. Noen cacher er av ulike grunner mer attraktive enn andre. Hva som er attraktivt kan variere etter personlige preferanser. Noen elsker å løse vanskelige mysterier. Andre liker cacher som det er vanskelig å få tak i, f.eks. ved at man må klatre høyt opp i et tre, i en fjellvegg, en en bro, osv. Men gamle cacher er attraktive.
