Bygdøy: Eirik Lae Solberg demonstrerer Oslo Høyres sykklepolitikk i et nøtteskall

I forbindelse med planene om sykkelvei til Bygdøy, har Eirik Lae Solberg kommet til å demonstrere Oslo Høyres sykkelpolitikk, og hvorfor omtrent ikke noe ble gjennomført da Høyre styrte byen.

Bygdøy er mitt nærturområde. Jeg bruker området ganske mye, både til fots og på sykkel. Inntil knærne begynte å protestere, var Bygdøy området hvor jeg dro på løpetur. Bygdøy er et fint turmål for de som vil sykle på tur fra sentrumsnære områder i byen. En bedre tilrettelegging for sykkel har vært savnet i mange år. Jeg sykler vanligvis ikke på fortauet. Jeg mener at fortauet er for fotgjengere, og at det var en stor feil å tillate sykling på fortauet. Men på strekningen mellom der sykkelveien slutter ved Frognerkilen, til veien tar av inn til Rodeløkken, der velger jeg ofte fortauet, selv om det er mye fotgjengertrafikk. Alternativet er å krysse veien på to ganske uoversiktlige steder, for å unngå kanskje et par hundre meter på fortauet.

Sykkelvei til Bygdøy har vært planlagt siden 2005, altså i 11 år. Den gang satt Høyre med byrådsmakten. Reguleringsplan ble vedtatt i 2010, også da med Høyre i byråd, sammen med FrP. Intet ble gjennomført. Nå vil det sittende byrådet gjennomføre de vedtatte planene, om enn noe nedskalert.

Noen naboer protesterer. Det er alltid naboer som protesterer. De protsterer mot å miste parkeringsplasser, mot at det eksproprieres en flik av hagen til noe så unødvendig som sykkeltilrettelegging, at innkjørselen blir dårligere, osv. Og reaksjonære handelsinteresser protesterer, fordi de tror at bil er det eneste saliggjørende. Høyre legger seg flate, og har på den måten gitt oss bilhelvete i Bogstadveien. Når naboer klager, i alle fall i Høyres kjerneområder på Oslo vest, da feiger Høyre ut. Vi så det i Thereses gt, det er derfor det aldri ble noe av hovedsykkelruten mellom Slottsparken og Frognerparken. Høyre prioriterte gateparkering  fremfor sykkel. Og vi ser det nå på Bygdøy. Det ble vedtatt mens Høyre hadde byråd, og det er vedtatt i bydelsutvalget.

“Lae Solberg innrømmer nå overfor Nettavisen at de burde sett mer detaljert på saken da den ble vedtatt.”

Sagt på en annen måte: Høyre tok ikke saken alvorlig da den var oppe til behandling. De regnet vel med at det ville gå med dette som med så mange andre sykkelvedtak i Oslo: Det ville ikke bli gjennomført.

Man bør ta to steg tilbake, sier Eirik Lae Solberg. Det bør man noen ganger gjøre. Høyre bør f.eks. ta minst to skritt tilbake når det gjelder planene om å bygge ut E18 Vestkorridoren. Men for bilpartiet Høyre er det ikke snakk om tenkepauser når det gjelder motorveiutbygging. Men når det gjelder sykkel, da har det vært så mange tilbakeskritt med Høyre i førerposisjon, at det her bare må bli full fart forover.

Dette er kjernen i Oslo Høyres sykkelpolitikk: Man demonstrer gjerne velvilje når noe vedtas, men er totalt viljeløse når noe skal gjennomføres. Høyre har i praksis alltid prioritert bil foran sykkel, og har foretrukket gateparkering fremfor sykkeltilrettelegging, også i de gater som var ment å skulle være hovedsykkelveier. For Oslo Høyre er planer, i alle fall sykkelplaner, til for å vedtas og holdes fram som symboler. Men det er ikke meningen at de skal gjennomføres.

Oslo har hatt planer om et hovedsykkelveinett i snart 40 år. I omtrent 30 av disse 40 årene har Høyre hatt hovedansvaret for Oslos politikk, og bærer følgelige også hovedansvaret for at planer om tilrettelegging for sykling aldri har blitt gjennomført.

15. mai 2013 vedtok bystyret å regulere om deler av Ruseløkkveien fra sykkelvei til gågate. Som vanlig la Høyre seg flate for handelstanden. Daværende byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen, kom med typisk tåkeprat om at det skulle være sykkelvei et annet sted. Men den sykkelveien finnes ikke, og Høyres løfter om fremtidig sykkelløsninger har null troverdighet. Dessverre stemte også Venstre for dette forslaget.

Den 20. november 2013 fattet bystyret et omreguleringsvedtak for C.J. Hambros plass, som bystyret (sekretariatet) oppsummerte slik på Twitter:

«C. J. Hambros plass og tilliggende gater reguleres til forretning, kontor, kjøreveg, fortau, torg og parkeringsplasser.»

I saksdokumentene kunne vi blant annet lese følgende:

«Grensen og Kristian IV’s gate inngår i hovedsykkelveinettet. Det er i planforslaget ikke innarbeidet tiltak som ivaretar syklistene spesielt. Hvis sykkeltiltak skal innarbeides vil det gå på bekostning av fortausbredder og drosjeholdeplass/parkering/varelevering. I Gatebruksplanen vedtatt av bystyret 28.09.2011er Kristian IV’s gate mellom Rosenkrantz’ gate og Fredriks gate oppført med toveis biltrafikk og sykkeltrasé. Bymiljøetaten har imidlertid ikke igangsatt noe prosjekt for etablering av separate sykkelløsninger på strekningen i sitt arbeidsprogram.»

Man vedtok omregulering i strid med gjeldende sykkelplan og gatebruksplan, for blant annet å få parkeringsplasser. Dette ble gjort mens Venstres Guri Melby var bymiljøbyråd. Det var ikke noen planer for å bedre forholdene for syklister. (Det er vanskelig å tilgi dette, Guri Melby.)

Planene har blitt revidert mange ganger, men har stort sett aldri blitt gjennomført. Slik har Høyre kunnet late som om de er positive til sykling, uten å gjøre noe reelt for å bedre forholdene for folk som sykler.

La det her også være sagt: Det var ikke noe bedre i den forrige perioden hvor Arbeiderpartiet satt med byrådsmakt. Men Oslo Arbeiderparti har heldigvis snudd. (Kan Arbeiderpartiet bare snu også på riksplan, så kan det hende at Norge også kan bli et bra land å sykle i om noen tiår.)

Den 28. oktober 2010 kunne Aftenposten melde at det i løpet av tre år bare var bygget 5,5 km sykkeltilrettelegging i Oslo. Planen for hovedsykkelveinettet var 180 km. Etter den opprinnelige planen skulle det ha vært ferdig i 1985. Det er fristende å sitere nåværende sykkeldirektør i Oslo, den gang generalsekretær i Syklistenes landsforening, Rune Gjøs:

“Hva er galt?- Oslos politiske ledelse, ikke bare sittende byråd, har aldri tatt satsingen på alvor, hevder Gjøs. Kommunen har ansvaret for drøyt en tredjedel av nettet, staten resten. – Men det er kommunen som sitter på nøkkelen, fordi det er inne i byen problemene er størst. Der handler det ikke om å bygge så mye, men å omregulere eksisterende areal. Her ser vi gang på gang at syklister ikke prioriteres, sier Gjøs. Han bruker Ullevålsveien fra Kirkeveien og sydover som et eksempel. Her har det foreligget planer i syv år om å anlegge sykkelfelt.- Kommunen tør ikke fjerne gateparkeringen, sier han. “

Til slutt kom det sykkelfelt i Ullevålsveien. I tråd med vanlig praksis i Oslo var de smale, de blir jevnlig avbrutt av busslommer, og på lange strekninger er det parkeringslommer på innsiden, noe som er en ubrukelig løsning som frarådes i Statens vegvesens sykkelhåndbok. Som om ikke det var nok, så ble opparbeiding av nye parkeringslommer for bilister, som ganske sikkert var mye dyrere enn sykkelfeltene, belastet sykkelbudsjettet. Med en slik praksis var det ikke overraskende at man fikk lite sykkeltilrettelegging igjen for pengene. Og at det på papiret kunne se ut som om det var fryktelig dyrt å bygge sykkelfelt. Parkeringslommene ble belastet sykkelbudsjettet fordi de var en reguleringsmessig forutsetning for å lage sykkelfelt, i følge Oslo kommune.

Da plan for hovedsykkelveinettet var oppe til behandling, og ble revidert for n’te gang 21. juli 1999, ble følgende uforpliktende formuleringer enstemmig vedtatt i Oslo bystyre, altså med byrådspartiene Høyre og FrPs stemmer:

“1. Bystyret tar vedlagte “Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo” til orientering.

2. Planen er retningsgivende for kommunedelplaner og reguleringsplaner.”

Man kunne like gjerne ha vedtatt at man ønsker alle som sykler en god sommer. Særlig mer innhold var det ikke i dette. Men forslaget som ble lagt fram for bystyret inneholdt også noen mer forpliktende formuleringer:

“3. Byrådet bes forsere utbyggingen av hovedsykkelveinettet i Oslo med utgangspunkt i eksisterende planer og med sikte på etablering av et finmasket sykkelveinett for alle typer syklister i Oslo.

4. Sykkelveinettet må ha en standard som tilfredsstiller alle kvalitetskrav mht. valg av traseer, løsninger og utførelse. Utbedring av ulykkespunkter i tilknytning til eksisterende  sykkelveinett må prioriteres.

5. Byrådet bes legge fram en forpliktende og tidfestet trinnvis utbyggingsplan av sykkelveinettet i Oslo i samarbeid med alle relevante statlige og kommunale etater.

6. Byrådet bes fremme sak om sammenhengende grøntkorridorer og turveier/sykkelveier fra marka til sjøen, herunder Alnaelven og Ljanselven.

7. Byrådet bes fremme sak om opparbeidelse av såkalt “Grønn rute” fra Groruddalen til Sjølyst, hvor etablering av bruforbindelse over Akerselven (Jerusalem bru), samt over sporområdet på Majorstuen inngår som delprosjekter.

8. Byrådet bes legge frem sak om  bedre tilrettelegging for sykkel i sentrum.”

Den gangen hadde Høyre og FrP ikke flertall i bystyret. Så disse punktene ble vedtatt mot byrådspartienes stemmer. Byrådet gjorde ikke noe for å gjennomføre disse vedtakene.

Likevel er hovedproblemet med Høyre ikke at de har stemt mot forslag. De har bare unnlatt å gjennomføre det som har blitt vedtatt. Den 23. april 2008 vedtok Oslo bystyre enstemmig, i forbindelse med evaulering av gatebruksplanen:

“Det etableres egne sammenhengende skiltede sykkeltraséer gjennom sentrum, både i nord/sør-retning og øst/vest-retning for å følge opp intensjonene i hovedsykkelveinettplanen. Sykkeltraséene skal ikke blandes med øvrig trafikk. Det etableres tydelige traséer for alle trafikantgrupper i de samme gateløpene slik at sykkelfelt, gangfelt, kollektivfelt og biltrafikkårer tydelig skilles fra hverandre.”

Denne gangen var også byrådspartiene Høyre og FrP med på vedtakene. Men også denne gangen stemte Høyre og FrP mot det mere konkrete forslaget:

“Følgende hovedtraséer for sykkel i nord/sør- og øst/vest-retning vurderes særskilt:
– I øst/vest-retning vurderes egen sammenhengende sykkeltrasé for strekningen Wergelandsveien – Kristian IVs gate – Grensen – Kirkeristen.
– I nord/sør-retning vurderes egen sammenhengende sykkeltrasé for strekningen Ankerbrua – Torggata – Kirkegata.

Sykkelveien i Rådhusgata skal forlenges/fullføres fram til Rådhusplassen.

Sykkelveien østfra som nå ender på Lilletorget må forlenges slik at den knyttes sammen med sykkelveien i Rådhusgata. Byrådet orienterer Samferdsels- og miljøkomiteen om hvordan dette gjennomføres, fortrinnsvis før eller samtidig med at Jernbanetorget kollektivknutepunkt blir tatt i bruk.”

Men byrådspartiene hadde ikke flertall i bystyret, så det ble vedtatt mot byrådspartienes stemmer. Men det ble som vanlig ikke gjennomført av byrådet.

Da en sutrende bilist klaget over at det var blitt vanskeligere å parkere gratis på fellesarealet etter at parkeringsreguleringen var blitt endret, sa Høyres Rune Aale-Hansen,  til Osloby:

“Det er udemokratisk, sier han, og legger til at han synes det vises liten forståelse for vanlige folks hverdagsliv.”

Jeg aner ikke hva slags demokratibegrep Rune Aale-Hansen og Høyre opererer med. Det kan se ut som om de mener at gateparkering er demokratisk, og at et demokratisk fattet vedtak om å begrense gateparkering er udemokratisk. Tilrettelegging for gående og syklende er tydeligvis udemokratisk for Høyre og Rune Aale-Hansen hvis det går på bekostning av bilistene, noe det selvsagt må gjøre.

Da det nåværende byrådet begynte å ta vintervedklikehold i sykkelfelt m.m. mer alvorlig, og skiltet parkeringsforbud ved varslet snøfall, da rykket Høyres Eirik Lae Solberg med støtte til gateparkerende bilister. For Høyre er det selvsagt uhørt at man skal risikere å måtte flytte bilen for noe så meningsløst som å sikre fremkommelighet for folk som sykler. Vi kan også minne om Høyres omsorg for klønete bilister med store biler, som ville parkere i Theresesgt, og Høyre mente selvsagt at parkeringsplassene var viktigere enn fremkommelighet for trikk og folk som sykler. Også kollektivtrafikken, særlig trikken, lider under Høyres prioritering av bil i de årene de har styrt Oslo.

Twitter forsøker Eirik Lae Soleberg å imøtegå kritikken ved å vise til at det man kan vise til hvor Høyre ikke har gjennomført er Rådhusplassen og en votering fra 1997. Det er fler, og mange tilfeller hvor Høyre har stemt mot sykkeltilrettelegging. Men det største problemet med Høyre er ikke hva de har stemt mot. Høyre/FrP-byrådet fremmet forslaget om sykkelvei på Bygdøy i 2010, og de stemte for da det var oppe i bystyret og bydelsutvalget. Problemet er at vedtatte planer aldri ble gjennomført, akkurat som Eirik Lae Solberg ikke ønsker at vedtatte planer for Bygdøy skal gjennomføres. Det er ikke aktiv motstand, men stille sabotasje som har vært Høyres politikk, og som har gjort at så lite av planlagt sykkeltilrettelegging har blit bygget.

Listen kunne vært gjort mye lenger. Derimot er det svært vanskelig å finne eksempler på at Oslo Høyre har vært offensive når det gjelder å legge til rette for sykling. Skuebrød, i form av vedtak, men ikke noe skal gjennomføres hvis noen tuter med bilhornet.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.