Håpløst om opphavsrett fra Heidi Nordby Lunde @vampus

Stortingsrepresentant for Høyre, Heidi Nordby Lunde, også kjent som bloggeren Vampus, har skrevet en kronikk om “Kultur og fellesskap” i Dagens Næringsliv 25. oktober 2016 (bak betalingsmur, dessverre ikke på hennes blogg). I kronikken viser Nordby Lunde at hun har forstått lite og kan enda mindre om opphavsrett.

Innledningen er grei nok:

“Opphavsrettigheter er selve kjernen for et livskraftig kulturliv, der skaperne av musikk, film og litteratur gis mulighet til å leve av inntektene av sine skaperverk. Eiendomsretten til eget verk, enten det er innen kultur eller i privat næringsliv skal stå sterkt. Hardt arbeid skal lønne seg, det samme skal kreativitet og nyskaping. Opphavsrettigheter skal sikre at opphavspersonen kan leve av fruktene av sitt eget arbeid, og at ikke andre kan utnytte hennes skaperkraft. Derfor er det viktig at opphavsretten sikres legitimitet og vernes om. “

Det er ingen grunn til å være uenig i det. Men hennes løsning er at rettigheter til alt som er skapt med støtte fra det offentlige, som er svært mye av norsk kultur, skal eksproprieres til fri utnyttelse, uten vederlag.

Heidi Nordby Lunde går på trynet allerede i satsen.

“Et dårlig eksempel er at fotografen som tok det første bildet av Stortinget ikke kan hevde at hans fotografi skal være det eneste fotografiet som kan brukes og kreve betaling for bruken. “

Det er i alle fall ikke vanskelig å være enig i at det er et dårlig eksempel. Det er rent tøv. Hvem som helst kan ta bilder av Stortinget og et hvilket som helst annet bygg, enten det er offentlig eller privat. Opphavsretten balanserer opphavsmannens interesse i vern mot allmennhetens tilgang til kunst og kultur. En bestemmelse som ivaretar en side ved dette, er åndsverkloven § 24, tredje ledd:

“Byggverk kan fritt avbildes”

Jeg kan fritt avbilde et offentlig bygg som Stortinget, uten å spørre noen som helst om lov. Så kan man kanskje diskutere om Marianne Heskes “House of Commons” er et byggverk eller et kunstverk, og dermed hvilke regler som gjelder for avbildning,

SFile646

Jeg kan også fritt avbilde et privat bygg, som det huset Sverre Fehn tegnet for Terje Busk:

villa-busk

Det er dumt å åpne med eksempler som er så dårlig at de kun viser én ting, nemlig at dette har Heidi Nordby Lunde ikke forstått noe av. Vi kan også fritt gjengi matoppskrifter, for å ta med noe som ofte anføres, men som Heidi Nordby Lunde ikke nevner.

Heidi Nordby Lunde viser til Digiutvalgets innstilling fra 2013,  et utvalg som klart demonstrerte at de hadde forstått lite av opphavsretten. Hvis jeg vil starte en restaurant som serverer god og rimelig mat, da hindrer det den virksomheten og den verdiskaping dette ville ha ført til, at bøndene og fiskerne krever betalt for den maten jeg vil servere. Så idiotisk er argumentasjon er Digiutvalget, og Heidi Nordby Lunde legger seg på samme nivå. Det utvalget ville tilbake til, som de selv fremstilte som modrne, var den løsningen som vi hadde på 15- og 1600-tallet, hvor de som trykket bøker fikk en form for beskyttelse for sin innsats, mens de som skrev bøkene ikke fikk noe. De som yter kreativ innsats er, både ifølge Digiutvalget og Heidi Nordby Lunde ikke de som skaper verk, men de som finner måter for å distribuere og utnytte verk andre har skapt. Det er snylterne, ikke skaperne som er kreative i deres verden.

Heidi Nordby Lunde fortsetter:

“Eksempelvis kunne Google Maps aldri blitt skapt i Norge, da Statens Kartverk eier alle kartdata og skal ha penger for å gi ut det som allerede har blitt betalt for av skattebetalerne.”

Hva med en liten faktasjekk, Heidi Norby Lunde. Jeg tror at tjenesten Norgeskart.no fra Statens kartverk er eldre enn Google maps. Men akkurat det får jeg ikke sjekket. Uansett er det et bedre kart over Norge enn Google maps. Kartverket har gjort kartdata gratis tilgjengelig. De kunne ha vært litt tidligere ute, men da de kom, kom de godt. Hun fortsetter:

“Hvorfor skulle ikke Turistforeningen få bruke dataene til å lage en app for spennende turer i skog og mark uten å betale en gang til for det skattebetalerne allerede har betalt for?”

Det er mulig at Heidi Nordby Lunde holder seg mest på Grünerløkka, og ikke beveger seg særlig mye i skog og mark. Men den appen hun etterlyser, har Turisforeningen laget for lenge siden, med kart fra Kartverket. Den heter ut.no. TV2 har laget en konkurrerende app, i samarbeid med blant andre Skiforeningen og iNatur, som heter lommekjent.no. En pioneer i å gjøre offentlig finansierte data fritt tilgjengelig, er Meteorologisk institutt. Deres data er frie, og alle som måtte ønske det kan utvikle tjenester som gjør bruk av deres data.

En fordel med Kartverkets tjenester, er at vi som brukere ikke blir overvåket på samme måte som vi blir om vi bruker Googles tjenester. Google er ikke en snill onkel som vil gi folk nyttige tjenester. Det er en kommersiell virksomhet som har som mål å skaffe størst mulig inntekter til eierne i USA, og helst gjøre dette på en slik måte at man nesten ikke betaler skatt til land som Norge. De gjør det ved å overvåke alt vi gjør på nett, for å bruke dette til å målrette reklame til oss.

I Norge gjøres også litteraturarven tilgjengelig gjennom Nasjonalbibliotekets tjeneste bokylla,no. Dagens åndsverklov legger til rette for at man kan etablere slike tjenester, og den er etablert med de nødvendige avtaler som sikrer forfattere vederlag for bruken.

Store deler av kulturlivet er avhengig av tilskudd fra det offentlige. Men det er ikke riktig å si at det er finansiert av det offentlige. Gjennom innkjøpsordningen kjøper Kulturrådet inn et visst antall bøker for å gjøre dem gratis tilgjengelig for folk  gjennom bibliotekene. Det at staten ved Kulturrådet kjøper rundt 1000 eksemplarer av en bok for å gjøre den tilgjengelig, mener Heidi Nordby Lunde at dette tilsier at forfatteren dermed skal fratas rettighetene til sitt verk? Hva med rettighetene til de forfattere hvis bøker faller utenfor innkjøpsordningen, f.eks. det aller meste av norsk sakprosa?

Det gis støtte til en del teatere, orkestere og Den norske opera. Men disse institusjonene fremfører andres verk, de skaper dem ikke. Mener Heidi Nordby Lunde at siden Det norske teateret får statsstøtte, så skal Jon Fosse fratas rettighetene til sine skuespill?

Jeg skulle gjerne visst hvilke kunstnere som har opplevd at andre kunstneres rettigheter har vært et stort problem for deres egen skapende virksomhet — et så stort problem at de vil oppgi sine egne rettigheter for å få tilgang til verk andre har rettigheter til.

Heidi Nordby Lunde skriver:

“For å gi kulturarbeidere mulighet til å bygge kapital og leve av sin kreativitet kan vi gi dem rettigheter til det de har produsert i en begrensa periode.”

Det er for så vidt prinsippet i dag. Nå er et åndsverk vernet i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Jeg tror ikke man vil finne mange som ikke mener at det er for lenge. Til Dagens Næringsliv sier Heidi Nordby Lunde samme dag som kronikken ble offentliggjort, at verk bør være tilgjengelig for alle etter fem år.

Er det bare kunstnerne den populistiske høyrepolitikeren Heidi Nordby Lunde vil til livs? Hvis noen har brukt sin kreativitet og energi på å skape litteratur og musikk som folk fortsatt er interessert i, fremfor å satse på aksjer og eiendom, hvorfor skal de fratas det de har skapt etter fem år? Er det høyrepolitikk at eiendomsrett opphører etter fem år?

Populisten Heidi Nordby Lunde sier:

“Men har du for eksempel livnært deg som artist gjennom offentlig støtte de siste 20 årene, er det på tide at du klarer å selge musikken din på egen hånd. “

Våre symfoniorkestere spiller stort sett musikk av komponister som har vært døde i mer enn 70 år. Opphavsretten betyr lite eller ingen ting for den delen av musikklivet, i praksis den delen som får mest offentlig støtte.

“Hvis ikke er det rett og rimelig at skattebetalerne som har betalt for produksjonen også skal kunne bruke den fritt etter fem år, mener Lunde.”

Hvilken produksjon snakker du om, Heidi Nordby Lunde? Om Oslofilharmonien spiller Sibelius, Benjamin Britten eller Dmitri Schostakovitsj betales det et vederlag for å spille musikken, men ikke om de spiller Mozart, Beethoven eller Grieg. Jeg tror ikke dette styrer repertoarvalget, og det er nok også en ganske ubetydelig del av kostnadene ved å drive et slikt orkester.

At man skal ha rettighetene til sitt verk i hele sin levetid, mener jeg må være et absolutt minimum. Så kan man diskutere hvor lenge arvingene skal kunne nytte godt av dette, og eventuelt kunne kontrollere utnyttelsen av verket. Men jeg ser ikke hvorfor det skal være rimelig at arvingene etter en kunstner skal fratas arven, enn at arvingene etter en eiendomsinvestor skal fratas arven. 100% arveavgift for den som arver kunstnere, hvis største formue er de verk de skapte, er dette noe du mener Høyre skal gå inn for, Heidi Lunde Nordby?

Det er ikke uvanlig at kunstnere ikke blir anerkjent før de har holdt på i mange år, og at det da gjerne er deres ungdomsverk som blir populære. Igor Stravinskij var ganske frustrert over at folk bare var opptatt av “Ildfuglen” og “Vårofferet”, og ikke av all den musikken han komponerte etter disse verkene. Stravinskij døde i 1971. “Vårofferet” hadde premiere i 1913. Etter Heidi Lunde Nordbys forslag ville han ikke ha fått vederlag for fremføringer eller innspillinger av denne musikken etter 1918. Jeg synes det hadde vært urimelig.

Hvis noen har skapt musikk eller litteratur som folk fortsatt er interessert i også en del år etter at den ble skapt, da er det også bare rimelig at folk betaler for å få tilgang. Hvis noen synes det er så lite verdt at man ikke vil betale et rimelig vederlag, da fortjener de heller ikke å få tilgang til verket.

Før Norge skal kunne maltraktere opphavsretten i tråd med Heidi Lunde Nordbys ønsker, må vi først ut av EØS. Vi må også gå ut av Bernkonvensjonen. Og skulle Norge ensidig redusere det opphavsrettslige vernet, må man regne med at det vil bli slutt på forlagsvirksomhet i Norge. Et norsk verk vil da ikke ha vern i andre land. Men gis det først ut i et annet land, vil verket i andre medlemsland i Bernkonvensjonen anses som hjemmehørende i det landet. Så vi vil kunne se at norske forlag etablerer seg i våre naboland, og betjene det norske markedet fra andre land — for å hindre a man minster det opphavsrettslige vernet i resten av verden.

Også kunstnere trenger penger til husleie, mat, klær, rødvin og andre nødvendigheter. Det blir ikke noen penger av kreditering, Heidi Nordby Lunde. Du har blitt kreditert mange ganger. Du bør sette et eksempel ved å si fra deg din stortingslønn, finansiert av det offentlige, og f.eks. la den gå til fattige kunstnere. Så kan du klippe ut en stor bunke kreditereringer og ta den med deg neste gang du skal gå på en cafe på Grünerløkka, og prøve å betale for din kaffelatte med disse krediteringene. Det er ikke lettere for kunstnere å leve at et kjent navn alene, enn det er for politikere og bloggere.

Hvorfor ikke ta det et steg lenger: Alt som er finansiert av eller har fått støtte fra det offentlige skal folk kunne bruke fritt. Det kan omfatte Stortingsbygningen, Slottet og andre offentlige bygg, flyplasser, næringsvirsomhet som har fått støtte fra Innovasjon Norge og dets forgjengere, alle bondegårder, osv. Alle som har fått bidrag i form av en offentlig finansiert infrasruktur som de har nytte av, bør også gi fra seg eiendomsretten vederlag etter fem år. Det ville være god høyrepolitikk!

Print Friendly
  • GeirTvedthaug

    Meget svakt av dere begge å skrive om opphavsrett uten å komme inn på Strasbourg-dommen av februar 2013.
    Hadja Tajik, som påstår at hun er master i menneskerettigheter, gikk ironisk nok som kulturminister i bresjen for å øke fokuset på å “ta” folk som brøt opphavsrettsloven, og innførte strengere lovgivning i Norge bare uker etter at Strasbourg konkluderte med at opphavsrett som hovedregel bryter med menneskerettighetene.
    Ref f.eks. http://www.tek.no/artikler/opphavsretten-kolliderer-med-menneskerettighetene/116701

  • OlavTorvund

    Det er ikke så dumt å sette seg litt inn i sakene før du kommer med slike bombastiske påstander. Er artikkelen i tek.no din eneste kilde? En artikkel som oppgir pirat Falkvinge som kilde. Har du lest dommen? Det har jeg, og den gir ikke dekning for det du påstår.